Meny
Trine Fagervik Foto Astrid Waller

- Vi må alle tørr å bry oss!

Publisert: 22 02 2022

Det er en glede at vi kan gå våren i møte med færre restriksjoner og flere muligheter for å treffe folk! De siste par årene har vært krevende for mange og heldigvis ser vi at hverdagen kommer tilbake igjen på et vis. I mediebildet kan vi lese om at det denne perioden har vært en økning i vold og overgrep, og at barn helt ned i femårsalderen tar kontakt med politiet for å få hjelp, skriver Trine Fagervik.

- av Trine Fagervik, statssekretær i barne- og familiedepartementet og fylkesleder i Nordland Sp

Jeg vil derfor bruke stemmen min i denne utgaven til å fortelle om en av mine største hjertesaker. Nemlig det å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge, samt å sikre helhetlig oppfølging av barn og unge som har opplevd og overlevd vold og overgrep. En stor og viktig sak som til tross for de store personlige, og også samfunnsøkonomiske, konsekvenser ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet. Det er liksom ikke saken man vinner valg på. Generelt i samfunnet er dette et vanskelig tema.

Mitt engasjement for denne saken er nok åpenbart fordi jeg selv ble misbrukt som barn og fordi jeg vet hvor store konsekvenser dette kan få hvis man ikke får hjelp og støtte tidsnok. I snitt tar det 17 år før man setter ord på det man har opplevd. Jeg fikk heldigvis satt en stopper for overgrepene jeg ble utsatt for allerede som 15-åring. Da hadde jeg blitt utsatt for overgrep fra før jeg var fem år. Det var skolehelsetjenesten og ei venninne som fikk hull på hemmeligheten. Hemmeligheten jeg aldri skulle fortelle til noen. Til det var jeg for skamfull over det jeg var utsatt for og jeg var redd for å ødelegge den fine familien vi tross alt var. I dag er jeg sikker på at det at jeg fikk hjelp så tidlig har vært avgjørende for at jeg har et godt liv i dag.

Det viktigste var at jeg ble trodd av mine egne foreldre og fikk støtte til å møte hjelpeapparatet. Saken resulterte i en rettskraftig dom, jeg fikk plassert skylda der den hørte hjemme og etter hvert opplevde jeg også at skammen ble borte. Fra første dag valgte vi å være åpne om hva som hadde skjedd.

Det var krevende, men samtidig ga det oss enormt mye støtte og samtidig forståelse for at jeg i perioder hadde det vanskelig. I senere tid har jeg møtt mange som først i voksen alder har tørt å si fra. Og ingen har heller spurt hva alle de diffuse symptomene kommer av. Noen er uføre og kan ikke delta i samfunnet, mens andre ikke er her lengre. Det ble for tøft å bære.

Vi må gi barn og unge de redskapene de trenger for å si fra når de utsettes for vold og overgrep. Vi må være trygge voksne som tør å snakke om vold og overgrep. Ingen barn ønsker eller tør å fortelle hva de blir utsatt for hvis de opplever at de voksen synes det er skremmende eller vanskelig å snakke om. Samtidig som at vi lærer barn å passe seg i trafikken må vi også lære barn at det finnes voksne mennesker som ikke er snille med barn.

Konsekvensene av vold og overgrep mot barn er alvorlige og må sees i et livsløpsperspektiv. Derfor er jeg glad regjeringen prioriterer innsatsen mot vold og overgrep høyt og at Hurdalsplattformen slår fast at det skal legges frem en opptrappingsplan for vold og overgrep, og vold i nære relasjoner. Befolkningen, og særlig de som jobber med barn, trenger kunnskap om tematikken og kompetanse til å forebygge, og til å se og handle når et barn utsettes for vold og overgrep.

For at vi skal forebygge og avdekke vold og overgrep må alle ta i et tak. Jeg spurte en gang en praksislærer jeg hadde om hvor ofte han snakket med elevene om vold og overgrep. Han gjorde ikke det og mente at det måtte være familiens anliggende å snakke med barna om. Noen familier synes det er enklest om skolen snakker med barna om vold og overgrep. De som utøver vold og overgrep foretrekker nok at barn ikke vet at det de utsettes for er ulovlig og at det ikke er barnas skyld.

Det er derfor det er så viktig at vi alle tørr å bry oss. Vær en trygg voksen som barn og unge kan betro seg til. La de vite at du tåler å høre deres historie. Uansett hva vi gjør til daglig kan vi utgjøre en forskjell for barn og unge. Enten du er den trygge voksne de kan betro seg til, kanskje løfter du tema på dagsorden i kommunestyret der du bor for å vite mer om hva kommunen gjør for å forebygge og avdekke vold og overgrep.

Du kan bidra til at det settes av midler i budsjettet til kompetanseheving for dem som jobber med barn og unge, og dem som møter utsatte i hjelpeapparatet. Vær den som spør. Har du opplevd vold eller overgrep? Det er ikke sikkert du får et ja med det samme, men du har åpnet ei dør. Vold og overgrep må snakkes i hjel og ikke ties i hjel.

Barn og unge som utsettes for vold eller overgrep trenger oppfølging og god hjelp. Barneombudets rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes», forteller oss at hjelpen i dag ikke foregår på barnas arena, at oppfølgingstilbudet ikke tar utgangspunkt i barnets individuelle behov og at ingen har et særlig ansvar for barn utsatt for vold og overgrep. Mitt ønske er at tilbudet til volds- og overgrepsutsatte barn og unge må være et helhetlig og koordinert tilbud på barnas premisser. Vi vet at mange som opplever vold og overgrep i oppveksten får store problemer senere i livet. Barn og unge som opplever vold og overgrep fortjener at vi tar dette på alvor. I statsbudsjettet for 2022 økte regjeringa innsatsen mot vold og overgrep. Å øke innsatsen mot vold og overgrep har vi forpliktet oss til både i partiprogram og i plattform. Jeg er takknemlig for at vi tar dette på alvor.

I flere år holdt jeg foredrag og fortalte om min historie, som tross alt er en solskinnshistorie i og med at jeg både ble trodd da jeg fortalte og det ble en rettskraftig dom. Jeg visste at jeg aldri kunne få gjort noe med min barndom, men at jeg vet å fortelle min historie kunne bidra til at kanskje ett eller flere barn kunne få hjelp tidligere. Jeg vet at jeg ved å være åpen om min historie har utgjort en forskjell. Kanskje har noen andre som jobber med barn klart å hjelpe et barn fordi de hørte min historie.

Mitt ønske er at du, samtidig som at samfunnet åpner opp, benytter dette innlegget til å snakke om dette vanskelige tema. Det skylder vi barn og unge som daglig lever med vold og overgrep. Jeg bestemte meg for at jeg alltid skal være en stemme for de som opplever vold og overgrep. For om ikke engang jeg skulle orke det, hvem skulle da?

Jeg håper du vil bidra.