Lysene i huset i skogen er slukket, ungene har flyttet ut og mormor sitter alene igjen. Vestly kom aldri så langt i bokserien sin, men om Senterpartiet ikke vinner valget blir det historien som skrives om de norske distriktene.
- Månedens meningsytring i Senterpartistemmer er skrevet av Erlens Kvittum Nytrøen, kommunestyrerepresentant i Tynset, jusstudent og organisasjonsrådgiver i Sps hovedorg (50%).
72-71-55-58-45-50-45-36-41-43-34. Nei det er ikke utviklingen i antallet AP-representanter i valgene siden krigen, det er fødselstallene i Tynset kommune siden 2009. Da jeg begynte på ungdomsskolen, var det 750 elever i kommunen. I dag har jeg ei søster på den samme skolen. I det hun blir gammel nok til å ta lappen vil tallet på antall elever i hele kommunen være under 600.
Nesten hver fjerde unge er borte. Hver fjerde medelev, venn og lagkamerat borte. Tett fulgt av lærerne og kommunale inntekter. Du har allerede gjettet at vi bor ganske langt fra Oslo, at helsedirektoratene kaller hjemstedet mitt grisgrendt og at Unge Høyre kun omtaler det som Gokk. Så hvor ble alle ungene i Gokk av? Og hva kan vi gjøre for å finne de igjen?
En NOU og gratis SFO
Før jul la et utvalg ledet av tidligere Høyrestatsråd, Victor Nordmann, fram rapporten med undertittelen "demografiutfordringer i distriktene". Konklusjonen var at vi blir færre unge og flere eldre i distriktene framover. Jeg tror ikke en eneste folkevalgt i en norsk distriktskommune ble overrasket over innholdet. Det ble vi ikke på Tynset heller.
Om statens politikk under regjeringen Solberg felles videre denne dommen: "Distriktsbefolkningen har ofte tatt kostnadene ved reformer i staten gjennom lengre avstand til tjenester og færre arbeidsplasser, mens de i mindre grad har fått sin del av gevinstene". Konklusjonen er altså at det må tas grep nå for å redde de få arbeidsplassene som er igjen ute i landet før samfunnsøkonomene i finansdepartementet får tak i de også.
Så hvilke grep må vi ta? Utvalget selv foreslo gratis SFO, førerkort for 16-åringer og skattefritak for utleie av boliger. Alle tre kan diskuteres, men uansett hvordan du vrir og vender på de, kommer de ikke til å redde distriktene alene. Vi i Senterpartiet har enda flere gode ideer. Utflytting av statlige arbeidsplasser, bygdevekstavtaler og bredbånd til alle for å nevne noen.
En venn i høyhusene
Det er klart disse tiltakene ville utgjort en forskjell for hverdagen til folk, men jeg tror ikke det er det viktigste vi kan gjøre. Etter åtte år med å bli oversett, ignorert og til tider glemt, trenger vi noen som tørr å stå støtt når tallknusere, politiske kommentatorer og fine folk i dress kritiserer våre ideer. Den 13. september ønsker jeg meg en ny regjering med Senterpartiet i front. En regjering hvor det er stolthet i det å si at man kjemper for de få, for de små, for de ytterst, for de bakerst eller rett og slett for alle de som er litt glemt.
For de som sitter i styret i sitt lokale idrettslag, i FAU på grendeskolen og han som står opp og kjører skiløyper grytidlig en tirsdagsmorgen trenger en venn eller tretti i departementer og i nasjonalforsamlingen vår. Det er en trygghet i å vite at det sitter noen inne i de skyhøye kontorbygningene og kjemper for oss og våre verdier hver eneste dag. Med staten i ryggen er jeg ikke i tvil om at lokalsamfunn landet rundt vil klare å skape optimisme, arbeidsplasser og uvurderlig verdiskapning for staten. Både i små fiskevær og forfrosne fjellbygder. Alt vi trenger er litt hjelp og godvilje fra staten.
For jeg satte pris på hver medelev, venn og hver lagkamerat i oppveksten min i Gokk. Jeg ønsker at flere skal få oppleve det gode livet som kan leves langt fra høyhus, motebutikker og kollektivknutepunkt, men for hver dag Høyre og FrP styrer Norge blir det vanskeligere og vanskeligere for folk å velge distriktsalternativet. Høyre har betalt Victor for å formulere problemet de selv har skapt, nå er det på tide med en regjering som faktisk vil hjelpe oss, og som vet hva distriktene trenger. For mormors åtte unger er der ute, vi trenger bare en ny regjering som ønsker å finne de igjen.
Om forfatteren:
- Av Erlens Kvittum Nytrøen, kommunestyrerepresentant i Tynset kommune, jusstudent og organisasjonsrådgiver i Sps hovedorg (50%).