- Viktig for landbruket med Sp i regjering og ikke H og FrP

- innlegg av Per Olav Tyldum (Sp), stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag og medlem i næringskomiteen, i stortingsdebatten 20. juni om Jordbruksoppgjøret 2024 (innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet)

Noe av det viktigste jeg gjør som stortingsrepresentant, er å dra på besøk i ulike deler av landet for å høre hva landbruket er opptatt av, og å lære av dyktige bønder, fagfolk og tillitsvalgte. Det som møter meg, er et veldig variert landbruk med ulike utfordringer, men det finnes en klar fellesnevner: et genuint ønske om å produsere trygg og god mat. Jeg opplever en oppriktig stolthet over å være bonde og matprodusent.

Jeg skal ikke legge skjul på at næringen også gir uttrykk for at de står i en krevende tid. Det har handlet om en ekstrem kostnadsvekst og om å finne igjen troen på at egen gård skal kunne leve videre, og at nye generasjoner ser muligheten i å overta.

Mange som nylig har eller snart skal foreta store investeringer, frykter spesielt en høy rente. Et par–tre prosentpoeng på et lån på mange millioner kroner har stor betydning for økonomien. Håpet om en lavere rente og reduserte priser er det mange som deler med næringen. Derfor legger Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering all kraft på å dempe presset på økonomien.

Den norske bonden har virkelig stått i det. La meg bare minne om hva som har skjedd fra oktober 2021, med en ny regjering og fram til i dag. Det er levert store jordbruksoppgjør og øvrige tiltak i en dyrtid for bonden og norsk landbruk. Det skjer i en tid der yrkesbrødre og -søstre i Ukraina ikler seg splintsikre vester før de setter seg på traktorsetet. Det skjer i en tid med store landbruksdemonstrasjoner ute i Europa, og med et nyvalgt europaparlament som fra enkelte land vil bli dominert av sterke ytre høyre-krefter.

Det var en etterlengtet opptrappingsplan som ble levert 8. mars i år, en opptrappingsplan fra regjeringen med kurs mot å løfte inntektsmulighetene og å øke selvforsyningen. Meldingen ble behandlet i Stortinget tidsnok til å rekke fristene for budsjettnemnden og for årets jordbruksforhandlinger.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har satt retning; en retning for økt selvforsyning og en retning for å tette inntektsgapet. Selv om et flertall på Stortinget stemte ned selve opptrappingsvedtaket, vil regjeringen tette gapet innen 2027.

Årets oppgjør er signert av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten. For regjeringspartiene har det vært viktig å begrense avtalens innvirkning på økte matpriser, og man har derfor prioritert bruk av budsjettmidler framfor økte priser.

Partene i årets jordbruksoppgjør har også avtalt flere utredninger fram mot neste års jordbruksoppgjør. En av dem er jordbrukskonto. I arbeidet fram mot statsbudsjettet for 2025 vil finansministeren sørge for å utrede om det er grunnlag for en ordning med jordbrukskonto, etter modell fra tømmerkontoordningen i skogbruket. Det arbeidet ser jeg fram til, og jeg håper næringen ved bruk av en slik konto vil oppleve en større trygghet og forutsigbarhet.

Det betyr noe om Senterpartiet sitter i regjering og ikke Høyre og Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet vil avvikle hele forhandlingsinstituttet og ser tydeligvis ikke verdien av å ha matproduksjon i hele landet. Høyres landbrukspolitikk handler om å sikre bedre rammevilkår for frukt, grønt og matkorn, men på bekostning av øvrig produksjon, står det å lese i innstillingen

Vi deler ambisjonen om å styrke planteproduksjonen, men det kan ikke gå på bekostning av melk- eller kjøttproduksjon i landet vårt. Kombinasjonskua er genial. Den produserer både kjøtt og melk og nyttiggjør seg gress fra vårt kalde og blaute land. Skal vi øke selvforsyningen, må vi ha kua.

Avtalen som er inngått, skal løfte bondens inntektsmuligheter. Det er et reelt løft, og det er for meg helt uforståelig at enkelte parti vil stemme nei. Ved å stemme nei betyr det at man ikke ønsker at bonden skal ha en inntektsutvikling.

Jeg vil gi honnør til de partiene som støtter en framforhandlet avtale i innstillingen fra komiteen. Selv om vi har tydelige politiske forskjeller mellom oss, støtter vi opp om forhandlingsinstituttet og en framforhandlet avtale. Forhandlingsretten verdsettes høyt, men blir utfordret av enkelte parti her på Stortinget.

Senterpartiet støtter opp om norsk landbruk og forhandlingsrett – derom hersker ingen tvil.