Gå til hovedinnhold

Landbruk

sandraq152115355872_44bca0cc3d_o_pe

Samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges ­befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, og slik bidra til arbeid, god ernæring og helse. For å sikre landbruk over hele landet, økt verdiskaping    og redusert klimaavtrykk er det nød­vendig å øke lønnsomheten i bruk av jordbruksarealene.   

• Regjeringen inngikk avtale med Norges Bondelag og Norsk- Bonde og Småbrukarlag i årets jordbruksforhandlinger. Partene er enige om tiltak som gir en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Avtalen legger til rette for en nivåheving i inntektsmulig­hetene i 2022, og en kompensasjon for kostnadsvekst på 2,4 milliarder kroner. I tillegg kommer en ytterligere nivåheving i 2023, ut over inntektsveksten for andre grupper. Til sammen utgjør nivåhevingen om lag 40 000 kroner per årsverk fra 2022. Distriktslandbruket styrkes og små og mellomstore bruk prioriteres.   

• Bøndenes krav i tilleggs­forhandlingene med staten ble fullt innfridd i oktober 2021, med en kompensasjon på 754 mill. ­kroner over statsbudsjettet som følge av den ekstraordinære kostnadsøkningen på gjødsel og bygningsmaterialer.  
Regjeringen har bevilget 200 mill. kroner ekstra i investeringsstøtte. Økningen skal bl.a. gå til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp løsdriftskravet innen storfeproduksjon.  

• Mattilsynets budsjett er økt med 40 mill. kroner i budsjettet for 2022, blant annet for å styrke arbeidet med dyrevelferd og digitalisering.  

• Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om dyrevelferd. Det er 20 år siden forrige stortingsmelding om dyrevelferd ble behandlet.  

• Det er startet et arbeid for å etablere Bionova, som skal bidra til utvikling av næringsvirksomhet i Norge, reduserte klimagassutslipp og særlig binding av karbon.  

• Regjeringen har økt satsingen på klimatiltak i skogbruket med 10 mill. kroner, og det er avsatt 10 mill. kroner til kvalitetssikring av skogens CO2-opptak for å ­forbedre det norske klimaregnskapet og øke kvaliteten på ­beregningene for skogens ­karbonlagring.  

• Landbruket har fått støtte til strømregningen. Det er innført egne strømstøtteordninger for jordbruket og veksthusnæringen.  

• Reindriften er vinteren 2022 rammet av en beitekrise. Regjeringen har foreslått en ekstraordinær bevilgning på 30 mill. kroner til kriseberedskapsfondet for reindriften, for å bistå reineierne gjennom årets beitekrise.  
Sluttføring av erstatnings­oppgjør til pelsdyroppdrettere har stått på vent etter at Stortinget i juni 2021 fattet to anmodningsvedtak til regjeringen om praktisering av erstatningsordningen. De avklaringene som var nødvendige for å kunne sette i gang det endelige erstatningsoppgjøret til pelsdyroppdretterne, er nå gjennomført, slik at pelsdyroppdretterne kan be om erstatning etter det nye og forbedrede regelverket.

• Regjeringen vil styrke jordvernet og sikre at jordvern blir et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Alle landets kommuner og fylkeskommuner har fått brev fra landbruksministeren og kommunalministeren, hvor de understreker at bevaring av dyrket jord er en nasjonal interesse, og at en må ta vare på jordbruksarealene over hele landet for å styrke beredskapen og matsikkerheten.