5. Barn, familie og mangfold: Ulike liv - like muligheter

Å sørge for gode oppvekstsvilkår for barn er av samfunnets viktigste oppgaver. Senterpartiet har høye ambisjoner for familiepolitikken, i tråd med FNs barnekonvensjon. Familiepolitikk skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, skape god livskvalitet og gi alle barn en trygg og god oppvekst.

Senterpartiet har i regjering gjennomført en stor satsing på barnefamilier, med en stor økning i barnetrygd, billigere barnehage og gratis SFO.  Det er blitt færre barn som vokser opp i fattigdom (vedvarende lavinntekt), men det er fremdeles for mange barn i Norge som kjenner på utenforskap på grunn av økonomi. Senterpartiet vil prioritere de universelle velferdsordningene for barnefamilier.

Over tid er fødselstallene i Norge redusert til et nivå som gjør at vi ikke selv lenger opprettholder befolkningstallet, noe som utfordrer produksjonsevnen vår. Det er derfor i samfunnets interesse å snu utviklingen med lav fruktbarhet. Senterpartiet vil prioritere tiltak for å snu utviklingen med fallende fødselstall i Norge og tilrettelegge for at folk kan få så mange barn som de ønsker seg. Økonomi, tjenestetilbud og bo- og arbeidssituasjon påvirker dette. Familiepolitikken skal tilrettelegge for god livskvalitet og gi et godt grunnlag for å være foreldre. Senterpartiet mener at en moderne foreldrepermisjon, rimelige barnehage- og SFO-plasser, og sterke rettigheter for foreldre i arbeidslivet er viktig for å øke fødselstallene. Familier skal ha rom for å kunne organisere familielivet på ulike måter.

 

Omsorg for og oppdragelse av barn er foreldrenes ansvar. I tilfeller der foreldrene ikke kan ha dette ansvaret skal samfunnet sikre barna god, stabil og forutsigbar omsorg. De første 1000 dagene etter unnfangelse er avgjørende for barns utvikling. Senterpartiet vil forebygge at barn opplever en hverdag med omsorgssvikt, mobbing, rus eller fattigdom. For å følge opp de barna og familiene som på ulike måter har utfordringer må det være et godt tverrfaglig samarbeid.

 

Barn har rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene bor hver for seg. Foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.

Kommunene må ha økonomi til å kunne ha kvalifisert bemanning i skoler og barnehager, tilbud om fritidsaktiviteter og å kunne sørge for trygge møteplasser for barn og unge. Senterpartiet vil iverksette målrettede tiltak for å redusere fattigdom og hjelpe barn i utsatte familier. Slik skal vi sikre god inkludering i samfunnet og forebygge utenforskap.

Barnetrygd, kontantstøtte og foreldrepermisjon

Barnetrygden er et effektivt tiltak for sosial utjevning. Senterpartiet mener det må legges bedre til rette for flerbarnsfamilier, at flere velger å få barn tidligere og at studenter og andre som ikke er i lønnet arbeid får gode økonomiske ordninger ved barnefødsel. 

Småbarnsforeldre bør ha valgfrihet til å bestemme om de ønsker å være hjemme med sine små barn. Senterpartiet vil videreføre den målrettede kontantstøtteordningen for barn i alderen 13 til 19 måneder.

 

Betalt foreldrepermisjon er viktig for å sikre en god start på barnas liv, og for å bidra til likestilling mellom foreldrene. Ordninger tilpasset ulike livssituasjoner er viktig for å bidra til sosial og økonomisk utjevning. Senterpartiet støtter en tredeling av foreldrepengeordningen. I familier med tvillinger og trillinger må begge foreldrene få mer foreldrepermisjon.

 

Fedre-/medmødrekvoten er viktig for at fedre/medmødre skal utvikle en god og nær relasjon til sine barn fra fødselen av og i småbarnsårene, samt ta del i barnas oppvekst. Fødselspermisjonen må også ivareta mors behov for hvile, rekonvalesens, tilpasning til nye rutiner og tilrettelegge for amming så lenge som anbefalt. Permisjonsregelverket må bedre ta hensyn til selvstendig næringsdrivende, arbeidstakere og studenter som rent praktisk ikke kan ta permisjon sammenhengende over lengre tid.

 

Senterpartiet vil:

– Øke barnetrygden og beholde denne støtten til barnefamiliene som en universell ordning uten behovsprøving eller beskatning.

– Innføre en særskilt støtte ved fødsel av tredje barn grunnet økte utgifter til større bil og lignende.

– Gi skattelette til folk som får barn før de er 30 år.

– Øke engangsstønaden ved fødsel til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

– At barnetrygd fortsatt skal holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.

– Videreføre kontantstøtten for barn i alderen 13 til og med 19 måneder.

– Tilrettelegge for arbeidstidsreformer for kvinner og menn som gir rom for omsorgsarbeid.

– Minst opprettholde mødre-/fedrekvote på 15 uker og ha 16 uker til felles fordeling ved full sats, og det må være bedre mulighet for overføring mellom foreldre.

– Arbeid for at helsestasjonen blir styrket slik at tilbudet om oppfølging og sosiale møtepunkt blir enda bedre både for mødre og fedre.

– At foreldrepengeordningen tar utgangspunkt i fødedato, ikke termin. Unntak for tilfeller der gravide føder før termin og dermed mister retten til foreldrepenger på grunn av 6 månedersregelen.

 – Gi bonusinnskudd i Folketrygdordningen til den av foreldrene som tar ut mest foreldrepermisjon.

– Øke fedres selvstendige rett til uttak av foreldrepenger.

– Fjerne aktivitetskravet ved uttak av fellesperiode for foreldrepenger.

– At inntekt før svangerskap skal kunne danne grunnlag for foreldrepenger.

– Arbeid for at permisjonsregelverket i større grad tar hensyn til selvstendig næringsdrivende, arbeidstakere og studenter som ikke har mulighet til å ta ut permisjon sammenhengende.

– Styrke familievernet slik at det blir et reelt lavterskeltilbud for familier som trenger hjelp og støtte

Barnehage

Barnehagene skal bygge på en grunnleggende respekt for barndommens egenverdi og bidra til en meningsfull oppvekst. Dette må gjelde uavhengig av barnets funksjonsnivå, bosted og den bakgrunnen barnet har sosialt, kulturelt og etnisk. Senterpartiet mener at barnehagens viktigste oppgave er å fremme lek og sosialisering, noe som naturlig bidrar til utvikling, vekst, språk og trygge relasjoner. Å prioritere tidlig innsats i barnehage kan gjøre stor forskjell på hvordan et barn klarer seg gjennom grunnskolen og i livet videre. Barnehagen må ha fokus på foreldreveiledning i samarbeid med andre yrkesgrupper.

 

Kvaliteten sikres gjennom pedagogiske ledere som gis tillit og tar ansvar for barnehagens innhold innenfor den nasjonalt fastsatte rammeplanen. De ansatte skal kjenne barna og se deres behov. Barna skal møtes av et pedagogisk læringsmiljø. Barnehagelærerne må ha handlingsrom til å velge metoder og arbeidsmåter. Barnehagene skal være en arena for tidlig innsats. Barn med særskilte behov må få rask oppfølging som sikrer god utvikling.

 

Barnehagene skal være en attraktiv arbeidsplass. God kommuneøkonomi er en forutsetning for å styrke rekrutteringen av barnehagelærere og ansatte. Bemanningen i barnehagene må være god nok til at hvert enkelt barn blir sett og at belastningen ikke blir for stor for de ansatte. Det trengs større rekruttering til barnehagelærerutdanningene for å sikre kvalifisert bemanning i alle barnehager. Gode rekrutteringstiltak for å beholde og skaffe flere barnehagelærere og barn- og ungdomsarbeidere må videreutvikles og prioriteres.

 

Senterpartiet vil opprettholde et mangfold av barnehager, samtidig som vi må sikre at offentlig finansiering går til barnas beste. Offentlige penger skal ikke være gjenstand for økonomisk spekulasjon. Foreldre og folkevalgte skal ha mulighet til å kunne kjenne barnehagens ledelse, styrer og drift. Senterpartiet ønsker derfor ikke en utvikling der en stadig større andel av barnehagesektoren eies av kommersielle konsern, på bekostning av enkeltstående barnehager.

 

Samiske barnehager er viktige for å lykkes med revitalisering av de samiske språkene og samisk kultur, spesielt i områder som har vært sterke rammet av fornorskning. De samiske barnehagene må styrkes med språkopplæringsressurser.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre et mer fleksibelt barnehageopptak som ivaretar familienes behov. Kommunene må kompenseres for de merkostnadene dette medfører.

– Innføre rett til barnehageplass for barn født i desember fra måneden de fyller ett år.

– Fullfinansiere bemannings- og pedagognormen.

– Støtte samiske barnehager, og andre barnehager med flerspråklige barn, og sikre at diss samhandler godt med resten av lokalsamfunnet.

– Styrke bemanningen i barnehager med stor andel av fremmedspråklige barn med fokus på at barna får den språkkunnskapen og tryggheten de trenger når de skal over i skolen.

– Sikre at private barnehager har lønn-, arbeiders- og pensjonsvilkår på linje med det ansatte i offentlige barnehager har.

– Styrke bemanningen i barnehagene gjennom å bedre rekrutteringen, tilby etter- og videreutdanning, støtte faste vikarer og redusere sykefraværet.

– Vurdere innføring av meldeplikt for private barnehager ved salg av både eiendomsselskap og driftsselskap, samt vurdere å innføre forkjøpsrett for kommunen.

Skolefritidsordning

Skolefritidsordningen (SFO) skal være et sted for frilek og samvær, og for kulturelle og fysiske aktiviteter. Deltagelse på SFO gir språktrening og sosialt samvær som særlig minoritetsspråklige barn har nytte av. Senterpartiet i regjering har innført 12 timers gratis kjernetid per uke på SFO for bedre å tilrettelegge for at alle familier som ønsker det skal få mulighet til å benytte seg av tilbudet. Vi ønsker ikke å gjøre SFO til en obligatorisk del av skoledagen, men tilbudet må sikres god kvalitet gjennom hensiktsmessig organisering, godt aktivitetstilbud og pedagogisk innhold og kompetanse.

 

Senterpartiet vil:

– At SFO fortsatt skal være et frivillig tilbud som utformes lokalt. Skoleeier skal ha ansvar for forsvarlig bemanning, kvalifisert personale og tilfredsstillende arealer.

– Innføre gratis heldagsplass på SFO for lavinntektsfamilier og barn på 1.- 4. trinn i kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.

– Opprettholde gratis SFO i Nord-Troms og Finnmark.

– Innføre gratis barnehage for tredje barn man har i barnehage og SFO samtidig, hvor staten kompenserer kommunene for kostnaden ved dette.

– Tilrettelegge for at andre aktivitetstilbud i kommunen, som kultur- og idrettsskole, kan integreres i SFO-tiden og at det legges til rette for et økt samarbeid med frivillige organisasjoner, for eksempel frivilligsentraler og idrettslag, uten at dette går på bekostning av aktiviteten i frivillige organisasjoner.

Barnevernet

Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp, omsorg, vern og utviklingsstøtte. For Senterpartiet er det viktig at barnevernet har høy legitimitet i befolkningen gjennom at kravene i Barnevernsloven, som eksplisitt sier at barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse, oppfylles på en god måte.

Barnas medbestemmelse må styrkes. Barn og familier skal oppleve at barnevernet er tilgjengelig og har tilstrekkelig med tid og bemanning til å ivareta deres behov. Tiltakene skal, så langt det er mulig, bidra til at barnet kan fortsette å bo hjemme. Dersom omsorgsovertakelse er nødvendig, skal løsninger innenfor barnets familie, slekt eller nettverk alltid vurderes som første alternativ. Løsninger hvor søsken får bo sammen må prioriteres. Målet er uansett at barn og unge skal oppleve ro, trygghet, stabilitet og forutsigbarhet, og barnets språk- og kulturbakgrunn må så langt som mulig ivaretas ved fosterhjemsplassering og omsorgsovertakelse.

 

Fosterhjem er en av de viktigste bærebjelkene i det norske barnevernet. Senterpartiet arbeider for å ivareta de eksisterende fosterhjemmene ved å styrke oppfølgingen, sikre mer forutsigbare rammer, forbedre pensjonsvilkårene og gi fosterforeldre større beslutningsmyndighet over praktiske avgjørelser i hverdagen. Samtidig legges det vekt på å bedre rekrutteringen av nye fosterhjem, slik at barn og unge i fosterhjem får en god overgang til voksenlivet.

 

For mange barn i institusjonsbarnevernet flytter for mye, får dårlig helsehjelp, har psykiske lidelser og gjennomfører ikke skole. Tilbudet på institusjon skal være trygt og helhetlig, og tilpasse seg barnas behov og ressurser. Disse barna skal, som andre barn, motta den helsehjelpen de har behov for og rett til, fra helse- og omsorgstjenesten der de bor.

Senterpartiet er opptatt av at barn og unge som bor på institusjon har rett til vern og beskyttelse slik at de ikke utsattes for fare eller skade. De ansatte må få tydeliggjort sitt omsorgsansvar slik at de skal kunne sette grenser for barna på samme måte som foreldrene kan gjøre.

Familier med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i barnevernssaker. Enslige mindreårige asylsøkere har samme rett til barnevernstjenester som andre barn. Senterpartiet vil styrke barnevernets flerkulturelle kompetanse og rekruttere flere fosterhjem fra minoritetsgruppene. Barnevernet må ta hensyn til barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn for å sikre helhetlig og tilpasset omsorg.

Ved akuttvedtak og omsorgsovertakelser skal hensynet til barnets beste alltid ha prioritet. Både barnets og foreldrenes rettssikkerhet skal ivaretas, men de barnefaglige vurderingene skal veie tyngst. Senterpartiet mener enetiltak bare må gjennomføres i helt særskilte tilfeller hvor dette er til barnets beste.

Senterpartiet støtter opp under ideell sektor, og mener ikke-kommersielle og ideelle drivere av barnevernstilbud er gode supplementer til det offentlige barnevernstilbudet. For å styrke disse aktørene jobber Senterpartiet for å sikre gode rammevilkår for private ideelle tiltak og institusjoner. Vi ønsker å avvikle anbudssystemet og konkurranseutsettingen i barnevernssektoren. Det offentlige skal ha ansvaret for å utføre saksbehandlings- og utredningsoppgaver. Kompetansekravene til kommunalt og statlig barnevern må kunne oppfylles på flere måter, og Senterpartiet mener at praktisk erfaring og kompetanse må anerkjennes mer enn i dag. Slik vil en få større bredde og fleksibilitet til å kunne benytte personell med ulik bakgrunn og kvalifikasjoner.

 

Senterpartiet vil:

– Sikre fullfinansiering av barnevernsreformen

– Styrke rammene til forebyggende arbeid i helsestasjoner, barnehager og skoler for å sikre bedre samarbeid og begrense behovet for barnevernstjenesten.

– At barn skal få mer å si i barnevernssaker og styrke barnas medvirkning.

– Innføre et nasjonalt program for foreldrestøttende tiltak i hele barnevernet for å forebygge omsorgsovertakelse, ved å gi praktisk og annen hjelp til rett tid til foreldre som sliter.

– Tilrettelegge for bruk av barnepanel og pårørendepanel i utvikling av tjenester og styrke oppfølgingen av pårørende.

– Øke grunnkapasiteten i det statlige barnevernet og sikre at akuttberedskapen drives i offentlig og ideell regi. Avvikle den store bruken av enkeltkjøp fra kommersielle tilbydere.

– Innføre informasjonsplikt om opprettelse av barnevernsinstitusjoner til vertskommunen.

– Styrke rettssikkerheten i alle ledd av barneverntjenesten.

– Gi kommunene nok ressurser til å sørge for et godt ettervern til barnevernsbarn frem til fylte 25 år.

– Styrke samarbeidet mellom NAV og barnevernet og føre det inn i faste rammer.

– Styrke søskens rett til å vokse opp sammen etter omsorgsovertakelse og legge bedre til rette for fosterfamilier som mottar søsken.

– Styrke rekrutteringen av fosterhjem, inkludert fosterhjem med minoritetsbakgrunn, og sikre at fosterhjem har likeverdige økonomiske betingelser, god oppfølging, veiledning og opplæring.

– Sikre ivaretakelse av helseundersøkelse av barns somatiske og psykiske helse i forbindelse med alle omsorgsovertakelser.

– Styrke barn- og ungdomspsykiatrien (BUP) og systematisere samarbeidet mellom barnevernet og BUP.

– Gi ansatte i institusjonsbarnevernet tydeligere omsorgsansvar og tydeliggjøre regler for grensesetting og tiltak som hindrer at barnet utsattes for fare eller skade.

– Flyttet ansvaret for drift av barneverninstitusjoner ut av direktoratet (Bufdir) og rendyrke Bufdir som fagdirektorat for både kommunalt og statlig barnevern som ikke har direkte ansvar for institusjonsdrift.

– Innføre tydeligere retningslinjer for å sørge for at barnevernet kan gjennomføre tiltak for å ivareta barn som på grunn av gjentatt alvorlig kriminalitet og rusmisbruk trenger å være på institusjonen og ikke kan reise tilbake til et utsatt miljø.

– Styrke ruskompetansen i barnevernet og flytte ansvaret for rusbehandling av barn til helsetjenesten.

– At personer kan oppfylle kompetansekrav til stillinger i det statlige og kommunale barnevernet på flere måter og å anerkjenne praktisk erfaring og kompetanse mer enn i dag.

– Styrke minoritetskompetansen i barnevernet, gi alle nyrekrutterte tilbud om ett års veiledning og økt tilbud om etter- og videreutdanning.

Mangfold

Senterpartiet mener likestilling og likeverd er en viktig forutsetning for at alle skal ha verdige liv, uavhengig av funksjonsnivå, kjønn, kjønnsidentitet, livssyn, seksuell orientering og kulturell og språklig bakgrunn. Alle skal ha mulighet til å delta i arbeids- og næringsliv og ha innflytelse på samfunnsutviklingen.

 

Ingen personer eller grupper skal behøve å tåle hets, trakassering, usynliggjøring eller diskriminering. Dette skal bekjempes med økt bevissthet om selvbestemmelse, medvirkning, likeverd og holdningsskapende arbeid. Alle typer rasisme skal slås hardt ned på.

 

Samfunnet skal tilrettelegge for at den enkelte får utnyttet sitt potensial. Arbeidsmarkedet i Norge er for kjønnsdelt. Senterpartiet vil tilrettelegge for ordninger som bidrar til å rekruttere kvinner inn i mannsdominerte yrker og menn inn i kvinnedominerte yrker. Lik lønn for arbeid av lik verdi er et grunnleggende prinsipp som må gjennomføres snarest.

 

Senterpartiet vil:

– Styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle.

– Gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral.

 – Arbeid for at ledergrupper i direktorater, statlige etater og selskaper hvor staten har eierandel, består av minst 40 prosent av hvert kjønn. Kvotering kan tas i bruk for å nå dette målet.

– Arbeid for at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent av lederne på de øverste nivåene i staten, fylkeskommunene og kommunene.

– Styrke innsatsen for å rekruttere flere menn til de praktiske oppgavene innen helse- og omsorgsfagene, skole og barnehage.

– Sikre at begge foreldrene i lovverket har like rettigheter ved samlivsbrudd.

 – Styrke arbeidet mot hatkriminalitet.

– Styrke innsatsen for å motvirke dårlig psykisk helse i minoritetsgrupper.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Vårt urfolk, samene, og våre nasjonale minoriteter, kvenene/norskfinnene, jødene, skogfinnene, romer og romanifolk, skal kunne ta vare på og utvikle sine språk, sin kultur og sitt nærings- og samfunnsliv.

 

Sannhets- og forsoningskommisjonen gransket fornorskingspolitikk og urett begått overfor kvener/norskfinner, skogfinner og samer. Kommisjonen avleverte sin rapport til Stortinget 1. juni 2023. Kommisjonens rapport danner grunnlaget for et nødvendig offentlig ordskifte om minoritetene. Senterpartiet vil være en pådriver for konstruktiv dialog og konkrete tiltak som kan bidra til å styrke kvener/norskfinner, skogfinner og samer sin rolle og status i samfunnet.

 

Kvensk/finsk må styrkes i skolen, både gjennom allmenn kunnskap om kvenene/norskfinnene og ved språkopplæring. I likhet med at det bør fortsette å være krav om samiske perspektiv i skolen og i relevante helse- og sosialfaglige utdanninger, bør dette også inkludere kunnskap om kvener og de øvrige nasjonale minoritetene.

 

Senterpartiet vil at Sametinget skal ha et hovedansvar for å utvikle samisk språk, kultur, næringer og rettigheter på samenes eget grunnlag, sammen med kommuner og fylkeskommuner.

 De nasjonale minoritetene må gis gode muligheter for kulturutøvelse, formidling og kulturopplevelser. Vilkårene for film-/tv-produksjon, litteratur, teater, kunst og musikk av og for disse gruppene må styrkes.

 

Senterpartiet vil:

– Aktiv støtte opp om de samiske og de nasjonale minoritetenes organisasjoner.

– Styrke arbeidet for de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene i samarbeid med kommunene og språkgruppene.

– Samisk og kvensk språkopplæring i barnehager og skoler må styrkes, og det må aktivt jobbes med å øke rekruttering til, og redusere frafall fra, samisk, kvensk og finsk språkopplæring.

– Utdann flere fagarbeidere med flerkulturell språk- og kulturkompetanse, særlig innenfor eldre- og demensomsorg.

– Følge opp tiltak i handlingsplan mot antisemittisme og styrke det forebyggende arbeidet.

– Følge opp tiltak i handlingsplan mot samehets.

– Etablere et nasjonalt ambulerende samisk fagteam, spisset faglig om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og negativ sosial kontroll.

– Støtte teknologi og språkverktøy som anvender samiske språk og kvensk, og oversettelsesverktøy som gjør at datastyrt kommunikasjon kan foregå også på samisk og kvensk.

– Bygg opp gode fjernundervisningstilbud for samisk, kvensk og finsk i tråd med kompetansemål i læreplanen.

– Støtte opp om det samiske språkutviklingsprosjektet i samiske barnehager som inkluderer gratis barnehage.

Personer med funksjonsnedsettelse

Personer med funksjonsnedsettelser har i dag for liten tilgang til arbeidslivet og heller ikke god nok tilgang til helsetjenester på linje med resten av befolkningen. Det er dessuten stor mangel på egnede boliger og lange ventetider på å få tildelt kommunale boliger. I et samfunn med behov for mer arbeidskraft, må det legges bedre til rette for at alle med arbeidsevne kan få bruke den.

 

Senterpartiet mener personer med funksjonsnedsettelser må få et likestillingsløft for å sikre en aktiv samfunnsdeltakelse, også når det gjelder fritidsaktiviteter og friluftsliv.  For barn og unge med funksjonsnedsettelser er det viktig at skoler er tilrettelagte, og at undervisningstilbudet er godt og blir kvalitetssikret. Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer med langvarig og stort behov må bli et reelt verktøy for likestilling og samfunnsdeltakelse.

 

Senterpartiet vil:

– Arbeide for at det norske samfunnet skal være universelt utformet innen 2035 og fullføre Veikart Skole for universell utforming av skoler.

– Revidere vergemålsloven og innføre en beslutningsstøtteordning i tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

– Inkorporere CRPD i norsk lov.

– Utrede støtteordninger for virksomheter som tilrettelegger for at personer med funksjonsnedsettelser får brukt sin arbeidsevne.

– Tilby BPA-ordninger med god brukermedvirkning som bidrar til likeverd, selvbestemmelse og samfunnsdeltakelse.

– Utvide ordningen med funksjonsassistanse til flere funksjonsnedsettelser. Dette kan samordnes med BPA.

– Gi BPA-ordningen et lavere innslagspunkt for statlig finansiering. Kommunal utgift per bruker skal ikke overstige 1,5 millioner kroner.

– Sørge for at døve og hørselshemmede får tolketjenester når de trenger det, også utenfor kontortid og på offentlige fridager. Bruk av KI vil bli viktig for å oppnå dette.

– Sørge for at blinde og synshemmede får synstolkning og opplæring i bruk av punktskrift.

– Øke og utvide den nasjonale TT-ordningen til en permanent ordning i alle fylker.

– Sikre personer med funksjonsnedsettelser tilgang til hjelpemidler, inkludert retten til selvbestemmelse ved valg av hjelpemidler.

– Styrke ordningen med aktivitetshjelpemiddel for personer over 26 år.

– Sikre universelt utformet læremateriell til elever med behov, som skal være klare til skolestart.

LHBTQ+

LHBTQ+-befolkningen har vunnet viktige rettighetskamper de siste tiårene. Likevel opplever mange fortsatt at de blir diskriminert og usynliggjort i dagliglivet og i samfunnet.

 

LHBTQ+-personer er utsatt for hatkriminalitet og voldt og rapporterer også om diskriminering i møte med offentlige tjenester. Det er et samfunnsansvar å bidra til å skape et mer tolerant og inkluderende samfunn.

 

Senterpartiet vil:

– Støtte tiltak og planer rettet mot å øke aksepten for LHBTQ+-personer i alle lokalsamfunn og styrke arbeidet mot hatkriminalitet.

– Tilrettelegge for at LHBTQ+-personer kan være seg selv i alle aldersfaser, også i møtet med offentlige tjenester i forbindelse med sykdom, hjemmetjeneste og institusjonsopphold, samt innen oppvekst og utdannelse.

– Tilpass verktøy for konflikthåndtering, dialog og trygghetsprogram for oppfølging av ofre for hatkriminalitet.

– Styrke innsatsen for å motvirke dårlig psykisk helse i LHBTQ+-befolkningen.

– Støtte arbeidet for flere møteplasser for LHBTQ+-personer som også tilhører andre minoriteter, ettersom dette representerer en ekstra utfordring.

– Endre retningslinjene for blodgivning slik at kriteriene baseres på risikoatferd og ikke legning.