7. Forsvar: Norsk suverenitet og trygghet

Målet for forsvars- og sikkerhetspolitikken er å hevde norsk suverenitet og sikre nasjonale interesser. Den viktigste og mest grunnleggende oppgaven for enhver nasjonalstat er å sikre egne borgeres trygghet og nasjonens frihet. Senterpartiet er tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. En forutsetning for det er bosetting i hele landet. Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium, norske suverene rettigheter og det norske folkestyret. En kritisk forutsetning er tilgangen på mat i fred, krise og krig.

 

Senterpartiet mener at Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet. Dette realiseres gjennom å styrke vårt nasjonale forsvar og å oppfylle våre forpliktelser overfor NATO.

 

Skillet mellom fred, konflikt og krig har blitt mer uklart. Forsvaret av Norge handler stadig mer om hvordan Forsvaret innrettes hver dag for å beskytte verdier, fremme interesser og bidra til kollektiv avskrekking og beroligelse. Norsk tilstedeværelse og kontroll er viktig i en tid med mer stormaktsrivalisering.

 

Senterpartiet mener den strategiske innretningen av Forsvaret må baseres på to grunnleggende målsetninger: For det første at Norge må innrette forsvarsinnsatsen mot å forebygge konflikt sammen med våre allierte. For det andre at Forsvaret må være rustet for at konflikt likevel kan inntreffe.

 

Forsvaret må ha tilstrekkelig bemanning og materiell til å håndtere et bredt spekter av trusler. Dette kan gjelde press mot suverenitet over norske naturressurser, omfattende og koordinert terror, eller andre situasjoner der militær bistand til sivilsamfunnet må iverksettes gjennom bistandsinstruksen.

 

NATO er sikkerhetsgarantien vår og utgjør rammeverket for forsvaret av Norge. Å styrke det bilaterale forsvarssamarbeidet med våre nærmeste allierte blir stadig viktigere. Det samme gjelder Norges evne til å kunne ta imot allierte i fred, krise og krig. Samhandling og tett integrering med våre allierte er en forutsetning. Senterpartiet vil jobbe for å forvalte og utvikle mulighetene som ligger i et samlet Norden i NATO.

 

Det er viktig for Senterpartiet å anerkjenne innsatsen veteranene våre har gjort for Norge i internasjonal tjeneste, og sørge for god oppfølging før, under og etter tjeneste.

Forsvarsløft

Med Senterpartiet i regjering har vi lagt frem et betydelig forsvarsløft som styrker Forsvaret med over 600 milliarder kroner de neste 12 årene. Senterpartiet vil jobbe for at hele Forsvaret skal styrkes og bygges opp i tråd med satsingene i Langtidsplanen. Å styrke grunnmuren og tette gap og mangler i dagens forsvar er en forutsetning for videre vekst.

 

Hæren må utvikles til å bli en moderne landstyrke som kan fylle sin viktigste funksjon – å hevde norsk suverenitet på norsk jord. Hæren skal styrkes og utvikles fra en til tre brigader med flere soldater, samt mer og bedre utstyr. Det er strategisk viktig å sikre tilstedeværelsen og kampkraften i Troms og Finnmark. Hæren skal igjen få dedikert en egen helikopterskvadron til transport og øvrig luftstøtte lokalisert på Bardufoss.

 

I tillegg til de tre brigadene i Finnmark, Troms og i Sør-Norge vil Senterpartiet også øke Forsvarets tilstedeværelse i Midt-Norge gjennom styrkingen av landmakten. Ansvaret for mottak av allierte, øst-vest-aksen til Sverige og Finland og amerikanske forhåndslagre i Midt-Norge gjør dette til en viktig styrking.

 

Norge har en av verdens lengste kystlinjer. Sjø- og luftforsvaret spiller en viktig rolle i å overvåke og hevde suverenitet av de store kyst- og havområdene våre, samt norsk sokkel. På dette området er Norge NATOs forlengede arm i nord. Sammen med etterretning, cyberforsvar og landforsvar setter dette oss i stand til å ivareta viktige oppgaver for NATO. Det meste av flåtestrukturen skal fornyes, og Sjøforsvaret skal være kontinuerlig til stede i våre nærområder. Kystvakten og fregattene skal igjen få en fungerende helikopterstøtte gjennom dedikerte helikopterskvadroner ved henholdsvis Bardufoss og Håkonsvern.

 

Luftforsvaret skal sikre bedre situasjonsforståelse gjennom tilstedeværelse med overvåkingsfly, kampfly og droner. Luftvernmiljøet skal styrkes betraktelig med en dobling av NASAMS-luftvernet og nytt langtrekkende luftvern. Forsvarets spesialstyrker og hæren får nye helikoptre bedre tilpasset sitt oppdrag. Gjennom NATO-samarbeid skal Forsvaret utvikles og rustes til å møte nye utfordringer som dronekrigføring.

 

Det er avgjørende at de ulike forsvarsgrenene har et tett samarbeid og at de regelmessig øver sammen for å oppnå størst mulig samlet kampkraft og en reell avskrekkende effekt. Den teknologiske utviklingen går i rekordfart, og sammensatt virkemiddelbruk er stadig mer utbredt. Senterpartiet er opptatt av at Forsvarets evner i romdomenet og i det digitale rom skal styrkes. Senterpartiet vil prioritere en kraftig satsing på FOU, innovasjon, teknologisk fornyelse, og miljø og klima i forsvarssektoren.

Heimevern og reservister

Et velfungerende Heimevern er særlig egnet til å møte endringene i et uoversiktlig trusselbilde. Dette krever at Heimevernet må være landsdekkende og desentralisert. Heimevernet skal være territorielt ansvarlig i hele Norge, og må moderniseres videre. Det gjelder både med tanke på materiell, kompetanse og oppgaver for å styrke den ressursen som Heimevernet representerer. Heimevernet skal styrkes med tre nye innsatsstyrker, hvorav to er dedikert til å beskytte objekter i kystsonen. Heimevernet skal økes til 45 000 soldater. Senterpartiet støtter «geografisk utskrivning», slik at Heimevernet styrkes i hele landet.

 

Utstrakt bruk av reservister har lange tradisjoner i Norden. Med vår begrensede befolkning og langstrakte land fremstår økt bruk av reservister som en kostnadseffektiv måte for å sikre Forsvaret tilstrekkelig volum av personell, samt personell med relevant sivil kompetanse i tilfelle en tilspisset situasjon. I dagens sikkerhetspolitiske klima fremstår det enda tydeligere at vi må være forberedt på det utenkelige. Senterpartiet ønsker å bruke reservister som en sentral del av beredskapstankegangen og totalforsvaret.

Folkene i Forsvaret

Norge innførte allmenn verneplikt 1. januar 2015 som det første NATO-landet hvor kvinner og menn har lik plikt til å verne om sitt land. I samfunnskontrakten mellom borgere og staten er verneplikten et bærende prinsipp.

 

Rekruttering styrkes gjennom at flere kalles inn til førstegangstjeneste i Forsvaret. Alle norske ungdommer skal gjennomføre grunnleggende trening i beredskap og livredning.

 

For å lykkes med forsvarsløftet mener Senterpartiet at det er avgjørende at det satses mer på folkene i Forsvaret, på soldatene. Utdannelseskapasiteten må bygges ut, familieordninger, lønn- og insentivordninger må styrkes. Forsvaret må tilby konkurransedyktige pensjonsordninger. Kvaliteten og kapasiteten på kaserner, kvarter og boliger skal bedres.

Totalforsvar

Forsvaret er avhengig av det sivile samfunn for å lykkes med sine oppgaver. Totalforsvaret handler om at det militære forsvaret og den brede sivile beredskapen bidrar til å håndtere hendelser når det trengs. Gjennom langtidsplanen skal Forsvaret tilføres store ressurser.

 

Utstyr og personell må komme det sivile samfunnet til gode i hele krisespekteret. Det forutsetter en mer utstrakt tilstedeværelse og et større bidrag fra Forsvarets ansatte i de lokalsamfunnene de tjenestegjør. Forsvaret skal være forutsigbare i sine forventninger til lokalsamfunnene, som behovet for helsekapasiteter. Forsvarets behov for helsekapasiteter må sikres gjennom forutsigbar finansiering av funksjoner som spesialisthelsetjeneste nær Forsvarets største baser. Styrket samarbeid med kommunene blir også vesentlig fremover av hensyn til boligutvikling, familiepolitikk og annet.

 

Senterpartiet mener at en sterk norsk forsvarsindustri er viktig for vår nasjonale beredskap. Med store materiellinvesteringer som følge av Forsvarsløftet, må vi sikre norsk industri gode muligheter. Senterpartiet er opptatt av at Norge gjør vår del for å styrke produksjonskapasiteten for materiell og forsyninger som det er stort behov for hos oss og våre allierte.

 

Norsk næringsliv for øvrig er en fundamental del av landets beredskap. Senterpartiet ønsker som utgangspunkt at Forsvaret inngår rammeavtaler med næringsliv i Norge som fungerer i fred, krise og krig.

Senterpartiet vil:

– Styrke bevilgningene til Forsvaret til minimum 3 % av BNP, for å imøtekomme forventede forpliktelser om byrdefordeling i NATO

– Sikre et sterkt forsvar som er rustet for sin hovedoppgave; forsvar av norsk territorium.

– Øke bevilgningene til Forsvaret i tråd med Langtidsplanen for Forsvaret 2025-2036.

– At Norge skal etablere kapasitet innen langtrekkende droner i samarbeid med nære allierte.

– Ha et forsvar basert på en allmenn verneplikt, øke antallet ungdommer som årlig kalles inn til å avtjene førstegangstjenesten og differensiere lengden på tjenesten etter Forsvarets behov.

– Forsvaret må ha styrkede familie- og boordninger, samt økonomiske incentiver, som i størst mulig grad sikrer kontinuerlig tilstedeværelse nær basene og langsiktige arbeidsforhold i Forsvaret. Det er et mål at flest mulig av Forsvarets ansatte skal være bosatt nær basene de jobber ved.

– Økningen i bevilgningen til Forsvaret skal prioriteres til operativ virksomhet.

– Organisere Forsvarets eiendommer og logistikkforvaltning mer effektivt og målrettet.

– Sørge for at cyberforsvaret er konkurransedyktig med tanke på rekruttering av digital spisskompetanse.

– Desentralisere utdanningen i Forsvaret for å sikre nødvendig kompetanse i hele landet, gjennom å opprette militær utdannelse i Nord-Norge.

– Styrke Sjøforsvarets og Kystvaktens aktivitet og evne til kontroll i norske territorialfarvann.

– Styrke etterretnings- og overvåkingsressurser for å sikre oppdatert situasjonsforståelse i Nordområdet til nasjonale myndigheter og NATO.

– At Kystvakten og fregattene skal igjen få en fungerende helikopterstøtte gjennom dedikerte helikopterskvadroner ved henholdsvis Bardufoss og Håkonsvern.

– At Norge skal videreføre vår historiske basestrategi i Nord for å sikre avskrekkelse og beroligelse i våre nærområder.

– Sikre at NATO-soldater i Norge forblir rotasjonsbasert og ikke har permanent tilstedeværelse.

– At opprettelse av et nytt NATO luftoperasjonssenter i Norge må bygge på eksisterende fagmiljø i Bodø og Sørreisa.

 – Videreutvikle det bilaterale forsvars- og sikkerhetssamarbeidet med Norges viktigste allierte, samt styrke forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden.

– Styrke arbeidet med objektsikring i Forsvaret.

– Fortsatte moderniseringen av Heimevernet og ta høyde for teknologisk utvikling, materiell, oppgaver og kompetansebehov.

– Opprette maritime ressurser ved HV-distriktene.

– Bidra til etablering av Heimevernungdom i alle heimevernområder.

– Gi Heimevernet, med støtte fra Norges Lotteforbund og Norsk Reservistforbund, ansvar for desentralisert mottak og kontaktpunkt for frivillige rulleførte og ikke-rulleførte reservister, samt sivile, som ønsker å bidra i en krise- eller krigssituasjon.

– Definere skytebaner som kritisk infrastruktur.

– Styrke ettervernet for veteraner og deres familier, og vurdere om fylkeskommunen kan ha en rolle i dette.

– Øke støtten til Det frivillige skyttervesen.

– Fronte at Forsvaret ved utstyrsanskaffelser i større grad kjøper allerede utviklet og utprøvd utstyr. Innkjøp bør gjøres gjennom allierte, og norske myndigheter må sikre forpliktende gjenkjøpsavtaler som bidrar til nasjonal verdiskaping og teknologioverføring.

– Sørge for at strategisk viktig infrastruktur har nasjonalt eierskap, og at Forsvaret er en langsiktig og forutsigbar kontraktspart for private eiere av infrastruktur som Forsvaret er betinget av.

– Sørge for at det gis midler for å sikre at strategisk viktig og offentlig infrastruktur, som veiene, vann, jernbane og kai, ivaretar Forsvarets behov i fred, krise og krig.

– Sørge for at små og mellomstore bedrifter også kan levere på innkjøpsavtaler med Forsvaret.

– Arbeid for at militære baser i størst mulig grad kan bli selvforsynte med mat og energi fra nærområdet/regionen.

– Lokalisere mer av støttefunksjonene i Forsvaret og virksomheten i de øvrige etatene i sektoren nærmere Forsvarets operative virksomhet.