Innføringen av pensjonsreformen med endringer 2011/2018/2023 treffer årskullene 1963, 1964 og 1965 kort og brutalt. Mange i disse årskullene hadde allerede jobbet og bidratt i samfunnet i store deler av livet. 30-40 års arbeidsinnsats og engasjement for samfunnet treffes brått og hardt av omleggingen i pensjon og i tillegg møtes de samme årskullene av flere forventninger som pårørende ansvar for gamle foreldre som skal bo lengst mulig hjemme.
Med nye forventinger og kun en brøkdel av sitt arbeidsliv igjen til å tilpasse seg til og gjøre nødvendige endringer vil flere av fra disse årskullene sitte igjen med en svært lav pensjon. For noen en pensjon basert på 40 år (ikke de 20 beste årene), innskuddspensjon begrenset til 10 år i motsetning til kullene før som får livslang ytelsespensjon, mange i privat sektor har heller ikke AFP eller andre mister sin AFP ved overgang til privat sektor. Også postnummer treffer pensjonen ulikt, eksempelvis ga noen kommuner politikere godgjøring og ikke pensjonsgivende inntekt, mens tilsvarende samfunnsengasjement i en nabokommune ga pensjonsgivende inntekt. Også pårørende oppgaver varierer fra kommune til kommune, med tilhørende begrensninger i den faktiske mulighet for arbeidsdeltakelse.
Det er ikke dagens velferdssamfunn verdig at mange med et livslangt samfunnsengasjement og innsats i årskullene 1963, 1964, 1965 nærmer seg minstepensjon. Disse årskullenes budskap til kommende generasjoner kan fort bli; Tenk på deg selv! Sikre deg selv.
Forslag til resolusjon
Regjeringen må snarest:
Rette opp skjevhetene som fortsatt rammer årskullene 1963 -1965
- Den samlede samfunnsinnsatsen og belastning som er lagt på disse årskullene, inkludert antall år med inntekt og innsats på vegen av samfunnet som pårørende oppgaver, må vektlegges i større grad.
- Inkludert muligheten for AFP (livslang utbetaling) som mange i privat sektor i disse årskullene ikke har og de som av ulike grunner går fra offentlig sektor til privat etter mange års opptjening mister.