En rettferdig fordeling av skatteinntekter til kommunene:
- Mål om et korrigert inntektsnivå på minst 99 % av landssnittet for alle kommuner, med en overgangsperiode på 5 år.
- Dette kan oppnås ved å nedskalere kommunenes andel av enkelte skattearter (utbytteskatt/formuesskatt) og øke den symmetriske inntektsutjevningen. Det vil dermed også bidra til bedre forutsetninger for et likeverdig tjenestetilbud for innbyggerne uavhengig av hvor innbyggerne bor. Det er liten grunn til å tro at dette reduserer kommunenes insentiv for å være attraktiv for etablering og utvikling av næringsliv. Grunnen til det er at vekst i arbeidsplasser og innbyggertall er i seg selv svært attraktivt for et lokalsamfunn.
- Inntektssystemutvalget har foreslått endringer i kostnadsnøklene som bl.a. vil gi den enkelte kommune mer betalt for barn under 6 år og mellom 23 og 90 år, mens PU-kriteriet (for psykisk utviklingshemmede) vektes ned. Forslagene er basert på analyser av den faktiske ressursbruken. Det er god grunn til at disse endringene gjøres og skyldes hovedsakelig at det har vært en kraftig vekst i helsetjenester til mange typer yngre brukere og at PU kriteriet på skjønnsmessig grunnlag er gitt for høy vekt tidligere.
- Bruken av regionale tilskudd bør reduseres. Utfordringen med regionale tilskudd er at de genererer en sterk vilje blant kommunene til å forsøke å «komme innafor» eller påvirke etablering av et tilskudd som passer for egne lokale utfordringer. Dette vises gjennom at disse tilskuddene har veldig ulike begrunnelser, der noen begrunnelser er knyttet til at man ikke er fornøyd med systemet ellers (og har kjempet fram et tilskudd). Det bør stilles sterkere krav til hva de regionale tilskuddene benyttes til. I utgangspunktet bør disse tilskuddene begrunnes med og benyttes til tiltak som skaper regional utvikling der det ikke er andre aktører som gjør det. Det bør følge konkrete krav med disse tilskuddene som bidrar til at tilskuddene brukes til å skape annen vekst en økte årsverk i basistjenestene.
- Veksttilskudd bør fjernes, det er ikke nødvendig med et incentiv for å oppnå høyere vekst. Dette fører til en uønsket utvikling, som blant annet sentralisering.
- Nedbygging av nasjonalt viktig natur, spesielt dyrkbar jord, bør gis en avgift som avspeiler kostnaden en slik nedbygging påfører samfunnet.