Det nordiske samarbeidet er verdens eldste samarbeid av sitt slag. Dannet i mars 1952 markerer denne uka Nordisk råd 70-års jubileum. I 70 år har rådet bidratt til økt kontakt og forståelse på tvers av grenser, og bygget et fredfullt fellesskap som i dag rommer 27 millioner mennesker, skriver Kathrine Kleveland.
- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant Vestfold og medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk råd
Kultur og språk binder oss nordboere sammen og er avgjørende for det nordiske samarbeidet. Kanskje er du blant dem som ble fortrolig med det svenske språket med Emil og Tjorven på barne-TV, eller som meg er glad i danske serier også på grunn av det «dejlige» språket. Via nabolandenes bøker, tv-serier og musikk har mange av oss fått vår første kontakt med nabolandene. Nå er det også stadig oftere norske serier som sendes i de andre nordiske landene. Ungdomsserien SKAM ble populær også i nabolandene.
Kulturen er en bærende kraft som skaper tillit i samfunnene våre. Vi lærer å forstå oss selv og hverandre gjennom opplevelser av kunst og kultur. Norden har et allsidig kulturliv med plass til ulikhet, nysgjerrighet og utvikling.
Hvert år deler Nordisk råd ut fem priser der Nordisk råds litteraturpris nok fortsatt er mest kjent. Ved siste utdeling hadde vi i Vestfold med både dokumentaren om grisen Gunda fra Re i filmklassen og operasanger Lise Davidsen fra Sandefjord i musikklassen. De nådde ikke helt opp, men nominering er anerkjennelse i seg selv.
Vårt verdifelleskap med demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, samt tillit til hverandre og de samfunnsbærende institusjonene, bidrar til å sikre våre trygge og velfungerende samfunn. Dette er blant Nordens fremste styrker, og vi bærer alle et ansvar for at det fortsatt skal være slik i fremtiden. Dessverre er kunnskapen om de nordiske språkene stadig fallende blant de unge.
Bekymringen for stadig mer bruk av engelsk blant unge en av de sakene som stadig er på sakskartet. Språkene våre har i høyeste grad en egenverdi, og det å synge, lese, høre og forstå våre nordiske venners språk er viktig for å opprettholde den viktige kontakten. Jo tidligere elever stifter bekjentskap med nordisk arv og identitet, jo mere vil det nordiske og Norden bli en del av bevisstheten deres. Dette kan gi lyst til utveksling og utdanning i et av våre naboland eller å ta arbeid i et av de andre nordiske landene.
Det nordiske felleskapet er verdt å bevare og Nordisk råd er en arena for det på mange samfunnsområder. I utvalget jeg sitter i, Nordisk råds Utvalg for utdanning og kultur, er det for eksempel oppe forslag om å styrke de nordiske språkene i lærerutdanningen. Et annet forslag er å jobbe videre med vennskapsskoler på tvers av landegrensene for å øke kjennskap og kunnskap om hverandre og hverandres språk. Dette er viktig arbeid. Forståelsen og respekten for hverandres språk og kultur vil også i fremtiden tjene oss godt.
Historisk har de fleste i Norden forstått hverandres morsmål på tvers av landegrensene. Språkfellesskapet har vært med på å knytte oss sammen. Det at så mange av oss i Norden med litt anstrengelse har kunnet forstå hverandre har vært en stor styrke. Forståelsen har skapt et felleskap preget av stabilitet og samarbeid. Med en slik suksess bør vi anstrenge oss ytterligere for å lære våre naboer å kjenne. Målet må være at framtiden vår også vil være en felles nordisk historie.