Meny
Trygve 061022

Et budsjett for trygghet og rettferdig fordeling

Sist endret: 06 10 2022

Det er krig og energikrise i Europa, og en kraftig vekst i prisene som rammer vanlige folk i Norge. Regjeringens svar er et ansvarlig og rettferdig budsjett, som skal fordele bedre og bidra til trygghet i en krevende tid.

– Vi er inne i en krevende tid nasjonalt og internasjonalt. Regjeringens viktigste jobb i dette budsjettet er å skape trygghet for folk. Trygghet gjennom god nasjonal beredskap, og trygghet rundt vanlige folks økonomi. Vi skal gjøre det vi kan for å dempe de økende prisene og presset på renta. Vi vil bidra til trygghet rundt jobben til folk og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Vi legger frem et budsjett som omfordeler kraftig, og som satser på hele Norge. De som har sterkest rygg, må bidra litt mer, samtidig som vanlige folk med vanlige inntekter, får skattelette. Vi styrker nasjonal beredskap og verner om viktige velferdstjenester som skole, eldreomsorg og helse i hele Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Statsbudsjettet er tilpasset den høye aktiviteten i norsk økonomi. Sysselsettingen har det siste året steget kraftig, og arbeidsledigheten i Norge har ikke vært lavere siden 2008. Selv om farten i økonomien ser ut til å avta noe, har vi en prisvekst som ikke har vært høyere siden 1980-tallet. Derfor er det nødvendig med et strammere budsjett, der oljepengebruken tas ned.

– Nå handler trygg økonomisk styring om å bruke mindre oljepenger over statsbudsjettet. I lang tid har svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk. Den tiden er forbi. Å bruke mer penger nå vil skape nye problemer, fordi vi risikerer å bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at sentralbanken må øke renta mer og raskere enn nødvendig. Det er vanlige folk som må betale den høyeste prisen for det, med økte boligrenter, høyere priser og potensielt en økonomisk bråstopp som gjør at mange mister jobben. Det vil regjeringen unngå, og derfor tar vi ned oljepengebruken i dette budsjettet, sier finansministeren.

I statsbudsjettet for 2023 legges det opp til en oljepengebruk på 316,8 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,5 prosent av anslått verdi av fondet ved inngangen til neste år. Dette gir en negativ budsjettimpuls med en nedgang i oljepengebruken på 0,6 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Samtidig som oljepengebruken reduseres, er det en betydelig økning i statens utgifter. Utgiftsveksten kommer blant annet innenfor områder som folketrygden (34,7 milliarder), mottak og integrering av flykninger, i hovedsak fra Ukraina (13 milliarder), pågående byggeprosjekter (6,5 milliarder) og videreføring av strømstønadsordningen til husholdningene (44,7 milliarder). Til sammen øker utgiftene på disse fire områdene alene med om lag 100 milliarder kroner i 2023, sammenlignet med saldert budsjett for 2022.

– Dette er et budsjett hvor vi vil redusere levekostnadene for vanlige folk. De med lave og vanlige inntekter skal få redusert skatt, samtidig som de med høy inntekt og formue kan bidra litt mer. Vi foreslår også en historisk omfordeling der høye overskudd fra våre felles naturressurser kommer fellesskapet til gode. Dette er i tråd med en lang, stolt norsk tradisjon. Slik gir vi økt trygghet for folks hverdagsøkonomi, sikrer den nasjonale beredskapen, tar vare på grunnleggende velferdstjenester i hele Norge, bidrar til grønn industribygging og sørger for at Norge står sterkere gjennom en urolig tid, sier finansministeren. 

Noen av de viktigste tiltakene i Statsbudsjettet 2023:

Regjeringen varslet 28. september tiltak for mer rettferdig fordeling av overskudd fra våre felles naturressurser. Forslagene som legges fram i budsjettet for 2023, er å innføre grunn­renteskatt på havbruk og vindkraft, økt sats i grunnrenteskatten på vannkraft og høyprisbidrag på vann- og vindkraft. Forslagene anslås å øke skatteinntektene med om lag 33 milliarder kroner på årsbasis for stat og kommunesektor samlet. I tillegg foreslår regjeringen å tilpasse de midlertidige skattereglene for petroleumsvirksomhet, ved å redusere friinntektssatsen med om lag 30 prosent.

 

Et budsjett som omfordeler rettferdig og gir trygghet for folks hverdagsøkonomi

Regjeringen foreslår:

  • Lettelser i inntektsskatten til de med inntekt under 750 000 kroner. En familie med to lønnsinntekter på 550 000 kroner vil med regjeringens forslag betale om lag 7 800 kroner mindre skatt i 2023 enn med 2021-reglene. Det er da lagt til grunn at lønn er eneste inntekt, og at de bare har standard fradrag, det vil si personfradrag og minstefradrag.
  • Et inntektsløft på inntil 11 500 kroner årlig for enslige forsørgere med lav inntekt. For 2023 blir løftet på 9 600 kroner fordi omleggingen av støtten skjer fra 1. mars.
  • 44,7 milliarder kroner til videreføring av strømstønad til husholdninger og borettslag ut 2023. Eksempelvis kan støtten ved et forbruk på 22 000 kWh på Østlandet anslås til om lag 33 000 kroner i 2023.
  • Å videreføre den særskilte oppjusteringen av veiledende sosialhjelpssatser fra RNB 2022.
  • Forlenget periode med arbeidsavklaringspenger for mottakere som trenger mer tid til avklaring, og ferietillegg til dagpenger.
  • Økt stipend for borteboere med 660 kroner per måned og økt utstyrsstipend i videregående opplæring.
  • Flere i jobb gjennom en ungdomsgaranti for personer under 30 år som står utenfor arbeidslivet, og en egen sysselsettings- og kvalifiseringspakke.
  • Økt fagforenings­fradrag til 7 700 kroner – fradraget er da doblet siden 2021, mens det sto helt stille fra 2013 til 2021.
  • En ekstra prisjustering av studiestøtten. Dette utgjør 1 500 kroner mer i studiestøtte i skoleåret 2023-24.
  • Redusert veibruksavgift med nær 1,9 milliarder kroner, noe som bidrar til å redusere samlede avgifter på drivstoff.
  • Halverte fergetakster sammenlignet med nivået 1.1.2021 og gratis ferge til øysamfunn uten veiforbindelse.

 

Et budsjett som prioriterer trygghet for våre felles velferdstjenester

Regjeringen foreslår:

  • Vekst i kommunesektorens frie inntekter for å sikre grunnleggende velferdstjenester.
  • Aktivitetsvekst i sykehusene utover behovet som følger av demografisk utvikling.
  • Grep for å beholde og rekruttere flere fastleger.
  • Tiltakspakke innen psykisk helse og rus.
  • Økt bevilgning til tilskudd til inkludering av barn og unge.
  • Reduksjon av makspris i barnehager til 3000 kroner per måned. I august blir barnehage gratis for alle barn i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, og for det tredje barnet i familien som går i barnehage samtidig, for resten av landet.
  • Økt studiegjeldsslette i Lånekassen for personer som bor og arbeider i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.
  • Fortsatt satsing på vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 – samt beredskapslager for legemidler og smittevernsutstyr.

 

Et budsjett som kutter utslipp og legger til rette for grønne arbeidsplasser

Regjeringen foreslår:

  • Økt avgift på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 21 prosent, fra 766 kroner til 952 kroner per tonn CO2
  • Økning i omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken, og innføring av et nytt omsetningskrav for ikke-veigående maskiner.
  • Økt bevilgning til gjennomføring av demonstrasjonsprosjektet Langskip – fangst og lagring av CO2
  • Økt bevilgning til Enova på 500 mill. kroner. I tillegg foreslås det 1,2 milliarder kroner til energitilskuddsordning for næringslivet.
  • Økte bevilgninger for raskere utbygging av havvind, fornybar kraft og nett.
  • Ny utlysning i programmet Grønn plattform på til sammen 600 mill. kroner i perioden 2023-2025. I programmet støttes forsknings- og innovasjonsprosjekter som kan bidra til grønn omstilling.
  • Tilførsel av kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS på 600 mill. kroner til klimavennlige investeringer.
  • Tilførsel av 100 mill. kroner i ny kapital til Sivas eiendomsvirksomhet, til utvikling av grønne industri- og eiendomsprosjekter.
  • Økt bevilgning på 10 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger knyttet til «Hele Norge eksporterer».

 

Et budsjett som prioriterer vår alles trygghet og viser solidaritet i en urolig tid

Regjeringen foreslår:

  • Å øke forsvarsbudsjettet med 6,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Forslaget innebærer at regjeringen øker ambisjonene utover langtidsplanen for Forsvaret.
  • Om lag 420 mill. kroner til å videreføre tiltak for økt sivil beredskap fra Prop. 78 S (2021-2022).
  • Økte driftsutgifter til politiet, UDI, IMDi som beredskap for et mulig høyere ankomstnivå fra Ukraina.
  • Fortsatt beredskapslagring av smittevernutstyr og legemidler.
  • Styrking av norsk matberedskap gjennom beredskapslagring av matkorn.
  • Mottak og integrering av ukrainske flyktninger.
  • Fortsatt høyt bistandsbudsjett, herunder med betydelig humanitær støtte til Ukraina.

 

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonom. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

 

Mrd. kroner1

 

 

 

 

 

2021

2021

2022

2023

2024

  Privat konsum

1 616,0

4,9

5,9

1,4

2,3

  Offentlig konsum

968,3

3,8

0,0

1,3

 

  Bruttoinvesteringer i fast kapital

960,5

-0,9

2,3

0,3

3,5

  Herav: Oljeutvinning og rørtransport

178,7

-2,7

-4,5

-2,2

7,8

              Bedrifter i Fastlands-Norge

353,5

2,2

6,8

0,3

4,1

              Boliger

206,5

0,6

-0,7

1,6

0,3

              Offentlig forvaltning

219,5

-4,0

3,2

0,8

 

  Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

3 363,8

3,4

3,7

1,3

2,1

  Eksport

1 721,9

4,7

2,1

5,6

2,3

  Herav: Råolje og naturgass

861,7

2,8

1,6

8,3

2,0

              Varer og tjenester fra fastlandet

717,7

4,9

1,5

4,1

3,5

  Import

1 214,2

2,3

8,3

1,1

3,2

  Bruttonasjonalprodukt

4 141,9

3,9

2,7

2,8

1,9

  Herav: Fastlands-Norge

3 267,4

4,1

2,9

1,7

2,0

Andre nøkkeltall:

 

 

 

 

 

  Sysselsetting

 

1,2

3,3

0,8

0,3

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

4,4

3,2

3,2

3,4

  Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

 

3,1

1,7

1,7

1,9

  Årslønnsvekst

 

3,5

3,9

4,2

 

  Konsumprisvekst (KPI)

 

3,5

4,8

2,8

2,4

  Vekst i KPI-JAE

 

1,7

3,2

3,1

2,8

  Råoljepris, kroner per fat (løpende priser)

 

609

986

912

845

  Råoljepris, USD per fat (løpende priser)

 

71

103

91

85

  Tremåneders pengemarkedsrente, pst3

 

0,5

2,1

3,7

3,6

  Importveid kursindeks, årlig endring i pst4

 

-5,7

1,5

1,7

0,0

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

 2 Utenom lagerendring.

 3 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser.

4 Positivt tall angir svakere krone.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD, IMF, internasjonale sentralbanker, nasjonale kilder, Norges Bank, Nav, Reuters og Finansdepartementet.

 

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd kroner

 

2021

2022

2023

Totale inntekter

1 502,7

2 521,1

2 875,0

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

312,2

1 195,5

1 412,6

     1.1  Skatter og avgifter

91,8

580,2

854,9

     1.2 Andre petroleumsinntekter

220,4

615,3

557,7

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

1 190,5

1 325,6

1 462,4

     2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

1 099,5

1 219,8

1 355,6

     2.2 Andre inntekter

91,0

105,9

106,8

Totale utgifter

1 584,2

1 656,8

1 747,8

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

24,7

26,7

28,3

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 559,4

1 630,1

1 719,5

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond utland

-81,5

864,4

1 127,3

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

287,5

1 168,8

1 384,3

= Oljekorrigert overskudd

-369,0

-304,4

-257,0

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland

390,1

304,4

257,0

= Overskudd på statsbudsjettet

21,1

0,0

0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

-102,6

864,4

1 127,3

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1

223,7

252,8

287,8

= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1

142,2

1 117,2

1 415,0

Memo:

 

 

 

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2

10 907

12 340

12 500

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2

11 199

12 673

12 848

Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3

9 242

9 644

10 208

Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd kroner

350,4

323,7

316,8

     Prosent av fondskapitalen

3,2

2,6

2,5

     Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

10,5

9,3

8,8

Budsjettindikator, prosentenheter4

-0,8

-1,2

-0,6

Reell, underliggende utgiftsvekst, pst

-1,3

1,5

1,3

1 Inkl. Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.

2 Ved inngangen til året.

3 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til fremtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

4 Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.