Hver dag over hele landet legger hundretusenvis av frivillige ned til sammen 170000 årsverk hvert år i frivilligheten, skriver Åslaug Sem-Jacobsen og Margrethe Harr.
Av Åslaug Sem-Jacobsen, frivillighetspolitisk talsperson for Senterpartiet og medlem av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget og Margrethe Harr, medlem av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
Og Frivillighetsbarometeret som nylig kom for 2023 viser at det er en økning i antall mennesker som deltar i frivillighet med 4% fra 2022. Og det er bra med tanke på bekymringen vi har hatt for den frivillige aktiviteten etter pandemien. Men i barometeret kommer det også fram at det er færre som deltar på rekreasjon og sosiale foreninger fra 2022, noe som ikke er like oppløftende.
Tall og statistikk er fint å få, men i denne sammenhengen så er det også verdt å minne om omfanget og innholdet i disse frivillighetstallene. For frivilligheten vår gjennomsyrer samfunnet vårt på så mange plan og berører de fleste av oss. Frivilligheten er hverdagen vår. Og alle timene som ligger bak at gresset på fotballbanen holder seg grønt, at korpset er på plass i 17.mai toget, at Røde Kors har kompetanse til å rykke ut på redningsoppdrag og alt annet som mennesker i hele landet vårt skaper, lærer, hjelper til med, opplever og gir - på fritiden sin.
Vi i Senterpartiet mener derfor at frivilligheten vår - all denne dugnadsinnsatsen og verdiene og fellesskapet den skaper - er ekstremt viktig å løfte politisk. Og påstår med belegg at vi er Frivillighetspartiet (!) med stor F.
Derfor har vi, sammen med Arbeiderpartiet, allerede gjort store grep for frivilligheten i regjering.
Det største er kanskje det første partilederne våre lanserte fra Hurdalsplattformen; nemlig full momskompensasjon. Det betyr at alt som frivilligheten kjøper, slipper de å betale moms på. Da får de mer penger til vaffelrøre, saksofoner og fotballsko! Dette har frivilligheten kjempet for i 15 år og vi er stolte over at nå er det kravet innfridd.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet lanserte også nylig Norges første strategi for kulturfrivilligheten, hvor vi startet en ny tilskuddsordning for korps og orkester og styrket en rekke andre tilskuddsordninger med nesten 70 millioner. Som Den kulturelle skolesekken, Krafttak for sang og ordningen for regionale kulturbygg. Vi mener nemlig kulturfrivillighetens store samfunnsmessige bidrag og egenverdi ikke har fått oppmerksomheten den fortjener, verken økonomisk eller politisk. Med denne strategien satser vi på kulturfrivilligheten som eget politikkområde.
Dyrtiden vi står i nå er krevende for frivilligheten. Derfor har regjeringen innført en egen strømstøtteordning for idrett og frivillighet som dekker 90% av prisforskjellen mellom 70 øre pr kWh og den månedlige gjennomsnittsprisen. Regjeringen har også kommet med 125 millioner ekstra til idretten for å sørge for at økonomi ikke skal hindre deltakelse i idrett for barn og unge i vår, og den opprettet i fjor sammen med noen andre aktører en helt ny tilskuddsordning på 200 millioner for mangfolds- og inkluderingstiltak for å øke deltakelse i idrett og fysisk aktivitet.
Ellers så har frivilligsentralene våre nå fått den forskriften de ønsket seg og i fjor kom det hele 32 nye sentraler rundt om i landet, noe som gjorde at regjeringen økte tilskuddet til frivilligsentralene med ytterligere 23 millioner i revidert nasjonalbudsjett før sommeren.
På toppen av dette har Sp og Ap stadig styrket med store summer fritidsklubbene, utstyrsutlånsordninger som BUA og kommunenes kontingent- og aktivitetskasser etter at vi kom i regjering.
At vi satser så sterkt som dette på frivilligheten vår viser hvor viktig vi mener den er. Ikke minst i disse tider. Uten frivilligheten hadde ikke samfunnet vårt fungert. Derfor vil Senterpartiet fortsette å jobbe like aktivt for at frivilligheten skal være i hele landet og ha gode muligheter til å vokse.