Klimakrisen er en av de største utfordringene Norge og verden står overfor. Den gode nyheten er at fotosyntesen kan hjelpe oss. Senterpartiets programkomité vil derfor at Norge skal ta i bruk naturlig fangst og lagring av CO2 i mye større grad enn det vi gjør i klimakampen i dag, skriver Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim.
- av Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, leder i Sps programkomite og nestleder i Sp
Skog i vekst tar opp CO2. Aktiv skogskjøtsel bidrar til en betydelig klimagevinst. Jo bedre veksten i skogen er, jo større er CO2-fangsten. Senterpartiet mener at det bør opprettes en kompensasjonsordning etter tysk modell der skogeier betales for å la skogen stå til biologisk hogstmoden alder er oppnådd. Dette fordrer at skogen skjøttes annerledes, men det vil binde betydelige mengder CO2, og bidra til mer skurtømmer og langlivede produkter til samfunnet.
Industrien i Norge har i årevis hatt økonomisk kompensasjon for å slippe ut mindre klimagasser. Vi satser stort på industriell fangst og lagring av CO2. Det er viktig, men Norge bør i mye større grad sette naturen i arbeid for naturlig fangst og lagring. I EU, og særlig Tyskland, har man utviklet kompensasjonsordninger for å levere økologiske verdier til samfunnet.
I Norge har svaret på dette vært varig vern av skog. Formålet med det frivillige skogvernet vi praktiserer i Norge er å sikre biologisk mangfold, ikke klima. Tvert imot vil varig vern på sikt også føre til utslipp, når skog dør og slipper ut klimagasser. Vårt forslag er et midlertidig vern, som vil si at skogen får stå en avtalt periode og at skogeier får en godtgjørelse for dette. Deretter kan skogeier hugge den, med klimagevinst som formål.
Dette fordrer at noe av skogen må skjøttes annerledes. Den må tåle å bli eldre, ha større biodiversitet, mer løv og blandingsskog, og større biologisk mangfold. Økonomisk eller biologisk hogstmodenhetsalder er sentrale begreper her. I dag regnes det i hovedsak på når det er økonomisk gunstig å avvirke og realisere tømmerverdien. Innslagspunktet er som regel i for ung alder, fordi det lønner seg økonomisk. Taperen er biologien og skogen som karbonlager.
En kompensasjonsordning i skog er ikke basert på at skogen skal stå på rot til den dør naturlig, men at den skal stå til biologisk hogstmodenhetsalder er oppnådd. Avhengig av skjøtsel, skog og marktype er det mulig å doble alderen på skog før hogst. En kubikk tømmer i tilvekst fanger ca. 800 kg CO2. Regnes hele treet inn, med topp, greiner og rot er tallet 1.5 tonn bundet CO2. «Klimaskog» bør innføres som begrep i Norge.
Det vil være et billig bidrag for samfunnet i klimakampen. Miljøet vil nyte godt av det og skogeieren kan få betalt for å la skogen stå på rot, vokse å fange CO2, og levere mer skurtømmer og langlivede produkter til samfunnet. I EUs skogstrategi skal CO2-fangst i skog verdsettes og brukes i en kompensasjonsordning for skogbruket.
Senterpartiet synes (faktisk!) at EU er et eksempel til etterfølgelse her. Det skulle bare mangle at skoglandet Norge bør få uttelling for vårt bidrag til klimaet.
Relaterte personer
