Kvinnedagen: Vi er kommet langt, men skal lenger

Anna Rogstad var den første kvinnelige stortingsrepresentanten. Hun kom inn på Stortinget som vara i 1911. To år før stemmeretten for kvinner ble allmenn. Møterommet på Stortinget som er oppkalt etter Anna Rogstad er en viktig påminnelse for alle kvinner om at noen har gått foran, skriver Kathrine Kleveland.

- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant for Vestfold og medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomite

Det tok tid før de kvinnelige stortingsrepresentantene fikk lederposisjoner. I 1960 var det kun to kvinnelige komiteledere. Den første dama som ledet en partigruppe på Stortinget, var Hanna Kvanmo.

I dag er kvinneandelen blant stortingsrepresentantene kommet opp i 45 prosent. Alle de politiske partiene på Stortinget har kvinnelige parlamentariske ledere. I norsk politikk har vi kommet langt fordi noen har gått foran.

Likestilling er bra for både kvinner og menn. For likestilling er et prosjekt som skal komme hele samfunnet til gode. Slik som i perioden 1972 til 2013. Da kom rundt 10 prosent av den årlige økonomiske veksten i Norge som følge av kvinners økte yrkesdeltakelse.

Mange framskritt har vi gjort. Likevel har vi fortsatt en vei å gå. Kvinnedagen 8. mars skal markeres for like muligheter og like rettigheter.

Internasjonalt er det fortsatt mye å gjøre.

I oktober i fjor deltok jeg som en av 12 stortingsrepresentanter i Norges offisielle FN-delegasjon i New York. Jeg har lenge vært opptatt av FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Kvinners stilling under og etter en konflikt var lenge et ikke-tema i FN.

I 2000 vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon nr. 1325, om kvinner, fred og sikkerhet. Med resolusjonen anerkjente Sikkerhetsrådet at væpnede konflikter får store følger for kvinner og jenter, og at det er viktig å gjøre noe med dette hvis freden skal vare. Studier av 42 væpnede konflikter har blant annet vist at fredsavtaler med kvinnelig deltakelse var mer vellykkede enn i tilfeller hvor kvinner ble holdt utenfor.

Samtidig var budskapet hos FN at likestillingsarbeidet globalt går tilbake på mange felt.

Norge er en av de største bidragsyterne til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling. Det er viktig for vi har fortsatt en vei å gå for en likestilt verden.

Her hjemme er flere kvinner minstepensjonister enn menn, det er flere menn i toppstillinger, vi tjener mindre og det er heller ikke likestilt hjemme.

Jeg er glad for at Senterpartiet i regjering fjerner permisjonsfella som gikk ut over mange foreldre, og særlig mange kvinner. Fra 1. juli i år vil foreldrepengene til dem som velger 80 prosent i 61 uker bli lik som for dem som velger 100 prosent i 49 uker. Lengre lønna permisjon er bra for barn og foreldre.

På kvinnedagen minnes vi de som har gått foran, og forbereder oss for nye steg. Vi er kommet langt, men skal lenger.