Nedbygging av kornsiloer og heimevern har vært norsk politikk i mange år. Når krig og krise har rammet det ukrainske folk, viser vi solidaritet og stiller opp. Samtidig er det tid for et skifte i norsk beredskapspolitikk. Vi må sikre vår totale beredskapsevne i fredstid, skriver Bengt Fasteraune.
- av Bengt Fasteraune, Dovre, stortingsrepresentant Sp, Oppland, Utenriks- og Forsvarskomiteen
Under den engelske blokaden av Norge i 1809 rodde Henrik Ibsens Terje Vigen over til Danmark for å hente korn til sin sultende familie. Diktet utspiller seg i en annen tid, men behovet for god nasjonal beredskap er nødvendig også i dag.
Totalberedskapskommisjonen som regjeringen har satt ned, er avgjørende for at vi skal være beredt på det uventede. Vi skal bort fra naiviteten som har rådet når kornsiloer og heimevern har blitt bygget ned. Vi skal videreutvikle og modernisere totalforsvaret, utnytte ressursene våre, og vurdere behov på tvers av sektorgrenser og beredskapsområder.
Russland og Ukraina står for 30 prosent av verdens korneksport. Krigen kan medføre dramatiske endringer i kornproduksjonen i Ukraina. Sanksjoner mot Russland kan også påvirke kornproduksjon og – eksport. Med krig i Europas matkammer og en pandemi som blant annet har gjort det vanskeligere og dyrere å frakte matvarer på tvers av landegrenser, settes det spørsmålstegn ved robustheten til det globale matsystemet. Diskusjonen rundt matsikkerhet og beredskap er også fremtredende blant nordmenn flest og viser at selvforsyning er dypt forankret i den norske folkesjelen. Med krig i Europas matkammer og en pandemi som blant annet har gjort det vanskeligere og dyrere å frakte matvarer på tvers av landegrenser, settes det spørsmålstegn ved robustheten til det globale matsystemet.
Statens viktigste oppgave er å sikre befolkningen mat – også i krisetider. Senterpartiet har ved flere anledningen foreslått å bygge opp igjen kapasitet for lagring av korn. I forslag til statsbudsjett for 2014 la daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum inn penger til beredskapslagring av matkorn i Norge. Da regjeringen Solberg tok over i oktober 2013, var midlene tatt ut av budsjettet.
På matvarer som korn har Norge lav selvforsyningsgrad. Kun en tredel av matjorda i Norge kan brukes til å dyrke korn og grønnsaker, resten går til grasproduksjon.
Den nasjonale kornproduksjonen og den internasjonale forsyningssikkerheten er fallende. Dette gjør at Norge i stor grad er avhengig av å importere korn. Dette er ikke noe nytt og burde vært tatt tak i for lenge siden. Nå har landbruksminister Sandra Borch før vårens jordbruksoppgjør garantert for at det skal være lønnsomt å så matkorn.
For å klare dette må vi ha en arealplanlegging som prioriterer matsikkerhet gjennom å utnytte de arealene hvor vi kan produsere korn til det fulle, og bøndene må få en forutsigbar lønnsomhet for produksjonen sin.
Arbeidet med samfunnssikkerheten favner vidt. Om det gjelder utfordringer knyttet til digital og finansiell sikkerhet, sammensatte trusler eller forsyningssikkerhet for kraft, vann og mat, trenger vi folk over hele Norge som har evne og vilje til å beskytte landet.
Med folk over hele Norge som kjenner lokalsamfunna sine og som drifter naturressursene våre har vi et godt utgangspunkt for norsk beredskapsevne, også om det skulle gjelde å ta imot allierte dersom vår suverenitet oppleves som truet.
God samfunnssikkerhet og beredskap forutsetter samhandling og koordinering mellom beredskapsaktører og langsiktig tenkning. I solidaritet med det ukrainske folk har vi klart å stå sammen om humanitær bistand, sanksjoner og våpeneksport. Dette har vært vanskelige beslutninger som tidvis har brutt med norske utenrikspolitiske normer, men det har vært riktig og viktig. Nå må vi også kunne stå sammen om å styrke Norges nasjonale beredskap.