Nordens dag for demokrati, ytringsfrihet og tillitsfullt samarbeid

De nordiske landene ligger på topp i verden når det gjelder opplevd lykke, tillit til hverandre og verdiskaping. I en urolig verden gir det grunn til å markere Nordens dag, 23. mars, skriver Kathrine Kleveland.

- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant for Vestfold og medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomite

Det er dessverre alltid konflikter i verden, men med krigen i Ukraina har en brutal konflikt kommet tettere på oss enn på mange år. Finnene ble medlem i NATO i fjor, mens svenskene har ventet lenge og nylig fikk sitt NATO-medlemskap. På samme tid har alle landene, og særlig Norge, tatt imot mange ukrainske flyktninger.

Nordens dag markerer datoen Helsingforsavtalen ble undertegna. Helsingforsavtalen er en avtale som alle innbyggere i Norden har stor glede og nytte av, kanskje uten å vite det selv. Avtalen sikrer blant annet tilgang til høyere utdanning og sosiale goder, ved opphold i et annet nordisk land. Ifølge Helsingforsavtalen skal borgere fra øvrige nordiske land behandles likt med landets egne borgere, ved utforming av lover og regler. Det har lagt grunnlag for vennskap og samarbeid på tvers av landene våre i årevis.

Fred er alltid mulig er mitt budskap til dere i dag, sa Jens Stoltenberg til Nordisk råd i Oslo 31. oktober i fjor. Det var starten på Nordisk råds sesjon for 2023 som fant sted på Stortinget i Norge. Vi hadde også en konkurranse hvor nordiske skoleungdommer skulle formidle hva demokrati og ytringsfrihet betydde for dem i tekst og/eller bilder.

Jeg sitter i Nordisk råd på tredje året nå. Der er jeg en av 87 parlamentarikere. 20 fra de fire landene Finland, Sverige, Danmark og Norge, sju fra Island og to lokale parlamentarikere fra de hver av de tre selvstyrte områdene Færøyene og Grønland, tilknyttet Danmark, og Åland tilknyttet Finland.

Et av temaene som vi stadig kommer tilbake til er felles språkforståelse mellom de fleste av de 28 millionene som bor i Norden. Språkforståelse må vedlikeholdes, fordi den stadig utfordres av engelsk. Da dronning Margrethe fikk Foreningen Nordens språkpris i 2022 sa hun at det er mulig å overvinne de språklige barrierene.

- Selv har jeg gått langt i å lære de skandinaviske språkene, men man trenger ikke kunne grammatikk og alle glosene for å gjøre seg helt fint forstått, sa hun og fortsatte: «Fordi der er forskelle, er der også sprogforbistringer, især når unge skandinaver mødes. De slår gerne over i engelsk, men det er en skam, for alle er dårligere stedt i samtalen, når ingen får lov til at være hjemme i sit eget modersmål. Det kræver lidt, både af dem, der taler, og af dem, der lytter, men det kan lade sig gøre! Især, hvis man er omhyggelig med udtalen. Her har især vi danskere nok noget at lære».

Foreningen Nordens språkpris gikk i år til det som startet som NRKs radioprogram Norsken, svensken og dansken. Nå sendes programmet i hele Skandinavia med skarpt, morsomt og jovialt blikk på hverandre. Prisen hyller det fantastiske språkfellesskapet vi har i de tre landene. Programleder Hilde Sandvik kalte radioprogrammet et sivil-beredskapsprosjekt da hun takket for prisen, og sa vi ikke måtte ta hverandre for gitt i det nordiske samarbeidet.

I FNs ferske lykkekåring, som for første gang også rangerer opplevd lykke i ulike livsfaser, kommer alle de fem nordiske landene helt øverst for de eldre. Når det derimot kommer til de unge, havner Norge lenger ned.

Dette bør gi oss en ekstra grunn til å jobbe for å beholde og ivareta vårt nordiske samarbeid og takke for beredskapen våre gode nordiske naboer er!