Meny
Trygve Slagsvold Vedum 120522

Økonomisk trygghet er det beste vi kan bidra med. Derfor må vi dempe pengebruken.

Publisert: 25 05 2022

Regjeringen gikk til valg på å gjøre vanlige folks liv bedre. Akkurat nå er mange bekymret for at pengene i lommeboken ikke skal strekke til. Det er mye uro rundt priser og økende kostnadsvekst, og jeg skjønner at mange er bekymret, skriver Trygve Slagsvold Vedum i denne kronikken.

- av Trygve Slagsvold Vedum (Sp), partileder og finansminister

(denne kronikken stod på trykk i Aftenposten 24. mai 2022)

Samtidig er det nettopp hensynet til folks lommebøker som er grunnen til at vi nå må dempe pengebruken. Innenfor et stramt budsjett prioriterer vi trygghet og gode tjenester for alle, uavhengig av hvor i landet de bor.

Ekstraordinære tiltak
Vinteren ble ikke helt som vi så for oss, da vi la frem tilleggsnummeret til statsbudsjettet i høst.

Omikronutbruddet mot slutten av fjoråret krevde en ny runde med smitteverntiltak og økonomiske tiltak i første halvår i år.

De høye strømprisene gjorde det nødvendig å innføre en egen støtteordning for husholdningene for å skjerme folk for altfor høye strømregninger.

Og nå sist grusomhetene som Russland påfører Ukraina, og den betydningen det har for den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder.

Vi stiller opp for ukrainere – både i Ukraina og for dem som blir drevet på flukt hit.

For regjeringen har det vært viktig å øke den militære beredskapen, øke bevilgningene til forsvarsformål og å styrke nasjonal beredskap og mattryggheten vår. Å sikre folk trygghet er vår viktigste jobb som folkevalgte og myndigheter.

De ekstraordinære tiltakene har gjort det nødvendig å bruke mer penger på trygghet for å håndtere krisene. Totalt har staten måttet bruke rundt 60 milliarder kroner i år på dette. Når staten bruker så mye ekstra på trygghet, forsterker det behovet for å holde igjen på andre områder. Vi må prioritere.

Renten kan komme under press
Det er stor fart i norsk økonomi nå, til tross for krigen i Ukraina og økt uro i internasjonal økonomi. Vi har den laveste arbeidsledigheten siden 2008, og det ligger an til at 85.000 flere personer kan komme i arbeid i løpet av dette året.

Aldri før har det vært så mange som har en jobb å gå til i Norge. Det er gode nyheter, men skaper også et press i økonomien fordi bedriftene kjemper om arbeidskraft og andre innsatsvarer.

I neste omgang kan dette sette renten under press. Vel vitende om at låne- og rentekostnadene er de største utgiftene for veldig mange norske husholdninger, må vi passe på.

Høyere rente vil slå rett inn i lommeboken til folk som har boliglån, og kan i tillegg gi sterkere krone og svakere konkurranseevne for norske bedrifter. Blir farten i økonomien for høy, øker dermed også faren for brå og kraftige tilbakeslag og høy arbeidsledighet senere.

Vi tar kontrollen tilbake
Dette betyr at å vise økonomisk disiplin og ta pengebruken ned er det viktigste vi som ansvarlige ledere kan gjøre nå. Og det gjør vi. Men selv om vi strammer inn, har vi også tatt noen valg: Innstrammingen skal ikke gå utover velferd, muligheten for å bo i hele landet eller innsatsen for å skape flere arbeidsplasser i Norge.

For å spare penger trekker vi i stedet i bremsene for flere dyre statlige byggeprosjekter, og vi vil gjennomføre en bred gjennomgang av planlagte investeringer.

Vi vil blant annet kutte i planene for det nye regjeringskvartalet.

De offentlige byggeprosjektene vi tok over fra Høyre og Erna Solberg, var ute av kontroll. Nå tar vi kontrollen tilbake. Vi vil ha mer respekt for bruken av skattepengene som folk har jobbet hardt for å bidra med.

Samlet sett er oljepengebruken i 2022 rundt 30 milliarder kroner lavere enn det lå an til før revidert budsjett. Men på grunn av de 60 milliardene ekstra til Ukraina, strømstøtte og omikrontiltak er den fortsatt 30 milliarder kroner høyere enn vi så for oss i fjor høst.

Vi legger opp til en oljepengebruk tilsvarende 2,9 prosent av oljefondet i år. Det er lavere enn Norges Bank har lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport. Ny informasjon har også vist at oljepengebruken i 2021 ble lavere enn tidligere anslått.

Anslagsendringer og grepene vi foreslår i revidert budsjett, fører til at oljepengebruken i 2021 og 2022 blir til sammen 40–50 milliarder kroner lavere enn det som var kjent da Norges Bank la frem sin siste rentebane.

Kort fortalt: Regjeringens grep har som mål å redusere risikoen for at du får høyere rente på lånet ditt enn det som ligger i Norges Banks renteprognose.

Vi løser ikke folks problemer med å skape nye
Prisøkningen på nødvendige varer som mat, strøm og bensin gjør det vanskeligere å få endene til å møtes. Det er en krevende periode for mange nå, og jeg skjønner at folk er bekymret.

Jeg forstår også godt de som mener at vi bør kompensere mer for prisøkningene. Men å gi mer gass nå er å gamble med økonomien til hundretusenvis av norske familier. Det kan bidra til en brattere renteoppgang og gi folk og bedrifter høyere renteutgifter enn de nå ser for seg. I tillegg kan det ramme arbeidsplassene til folk over hele landet.

Vi kan ikke løse et problem med å skape et nytt problem, som kan være enda vanskeligere for folks privatøkonomi.

I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig. Vi bor i lånefinansierte boliger og er en av verdens mest forgjeldede befolkninger. Med flytende boliglånsrentene, i all hovedsak. Endringer i renten slår dermed rett ut i folks privatøkonomi. En vanlig barnefamilie har om lag 3,4 millioner i lån. Da tilsvarer en renteoppgang på én prosentenhet 26.500 kroner i økte renteutgifter, etter fradrag.

Nå må vi dempe pengebruken for å bidra til en trygg økonomi for vanlige folk i Norge. Innenfor strammere rammer for offentlig pengebruk skal vi prioritere å utjevne forskjeller på tvers av hva folk tjener og hvor de bor, og å styrke norsk beredskap.