Meny
Marit Arnstad stortinget 190922

- Press i økonomien samtidig med sårbarhet

Publisert: 19 09 2022

- Energisituasjonen og krigen i Europa har satt oss i en krevende situasjon. Mange husholdninger og bedrifter i Sør-Norge sliter med store strømkostnader. Det er på mange måter et paradoks. Vi opplever press i økonomien og et høyt forbruk samtidig som mange er veldig sårbare for strømpris og andre levekostnader sa Marit Arnstad i stortingsdebatten om kraftsituasjonen.

 

Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet, sitt innlegg i stortingsdebatten mandag 19. september etter olje- og energiministeren sin redegjørelse av om kraftsituasjonen (sjekkes mot fremføring):  

President

Jeg vil takke olje og energiministeren for redegjørelsen.

Ut av pandemien kom det norske samfunnet med en sterk etterspørsel og stadig økende press i økonomien. Med økt inflasjon og økende rente. Samtidig har vi en krig midt i Europa. Summen av alt dette gir oss høyere levekostnader på mat, på drivstoff og på energi.

Krigen er et bakteppe for energikrisen i Europa, men den sammenfaller også med et dysfunksjonelt europeisk kraftmarked hvor avhengigheten av russisk gass har vært for stor, hvor man har tatt ut altfor mye regulerbar kraft av markedet alt for raskt og hvor det enkelte lands forsyningssikkerhet er tillagt alt for liten vekt.

Energisituasjonen og krigen i Europa har satt oss i en krevende situasjon. Mange husholdninger og bedrifter i Sør-Norge sliter med store strømkostnader. Det er på mange måter et paradoks. Vi opplever press i økonomien og et høyt forbruk samtidig som mange er veldig sårbare for strømpris og andre levekostnader.

Den energikrisen vi ser på kontinentet tilsier at Norge bør produsere det vi kan av olje og gass. Vi må ha en god dialog med land i EU om denne eksporten, men et tak på gasspris er ikke en aktuell vei å gå. Om EU ønsker å gå tilbake til langsiktige kontrakter på gassalg, en ordning de selv ønsket å avvikle i 2004, så bør Norge være åpen for diskusjoner om det.

Når det gjelder det internasjonale kraftmarkedet vil den omveltningen vi nå er vitne til i seg selv føre til endringer over tid.

Sp har alltid ment at ren kraft skal være et konkurransefortrinn for det norske samfunnet og at vi har et nasjonalt ansvar for å sikre forsyningssikkerhet og krafttilgang.

Alle land kommer til å være mer opptatt enn noen gang av å bygge opp sin lagringskapasitet. For de fleste EU land betyr det å fylle på gasslagre. Norge har ingen gasslager, for oss er de store vannkraftmagasinene vår lagringsmulighet. Derfor er det også viktig og riktig at regjeringen har satt i gang et arbeid for krav om minstefylling av magasinene. Det er ikke et kortsiktig arbeid, det vil ikke gi oss lavere priser nå, men det er vår viktigste forsikring mot strømsjokk og strømmangel i framtiden.

Et annet viktig arbeid er å kunne tilby forutsigbare fastprisavtaler på strøm. Dette er også et langsiktig tiltak. I realiteten innebærer det at kraftselskapene kan ta en andel av kraften av børs og tilby dem på kontraktsvilkår til husholdninger og bedrifter. Selvsagt vil ikke slike avtaler være billigere enn spot når den er på sitt billigste, men de vil ligge lavere enn markedet slik vi når ser det og gi forutsigbarhet og trygghet for strømkunder. Akkurat som fastrente på lån.

For mange er problemene her akkurat her og nå. Derfor etablerte regjeringen tidlig en støtte til husholdninger som tar toppen av strømregningene. Vi vil bruke over 40 mrd. på denne ordningen i år. Også landbruk, frivillighet og idrett får strømstøtte som avhjelper noe av kostnadene.

I forrige uke kom også regjeringen med en støtteordning for næringslivet. Gjennom et godt samarbeid med partene i arbeidslivet har man kommet fram til en ordning som er god og treffsikker. Den anslås å kunne hjelpe de 20 000 bedriftene som har størst utfordringer med strømprisene og omfatter både energitilskudd og lån.

Uansett ordninger så er det verdt å minne om at staten ikke kan avhjelpe alle negative virkninger av et marked som har løpt løpsk. Dette er ikke en statlig nedstengning slik som under pandemien. Dette er et energimarked som bryter sammen blant annet på grunn av krigen i Europa. Derfor må vårt nasjonale kraftmarked gjøres mindre sårbart overfor endringer i energipolitikken i andre land og omveltninger i internasjonale energimarked. Derfor må vi framtiden spare mer på energibruken vår og vi må bygge ut mer kraft. Men ingenting av dette er gjort over natta.

Opposisjonen har vært enig om innkalle til et ekstraordinært stortingsmøte her i dag, men det ser også ut til å være nær sagt det eneste de er enig om. Forslagene som er lagt fram her i dag viser at opposisjonspartiene spriker i alle retninger.  Ønsker om makspris er det ikke flertall for, og de som ønsker det er heller ikke enige om nivået på en slik pris. Det er ikke flertall for noe totrinnssystem. Ingen konkrete næringslivsordninger er lagt på bordet, utenom at Høyre gjør et forsøk på å omdøpe økt bruk av oljepenger til næringslivet til en slags «refusjon». Men en tidligere statsminister vet sjølsagt at oljepengebruk er oljepengebruk uansett i hvilken forkledning den kommer.

Vi står foran en vanskelig vinter. Når statsbudsjettet legges fram vil vi kunne se hele den økonomiske politikken i sammenheng. Gjennom den proposisjonen som regjeringen legger fram den 30.9 og statsbudsjettet for neste år må vi løse kortsiktige utfordringer. Så vil energikommisjonens rapport danne grunnlag for en debatt om kraftsystemet vårt og langsiktige tiltak. Det er en særdeles viktig debatt.