Senterkvinnene bidrar til politisk bredde

1. Innledning 

Velkommen til landsmøtet i Senterkvinnene – høydepunktet i vår kvinneorganisasjon. 

Tusen takk til Kjersti og Anne-Beathe for glimrende innledninger i går! Fantastisk flott at vi har så dyktige statsråder som tar seg tiden til å hilse vårt landsmøte. Senterkvinnene er sterke meningsbærere inn i vårt parti og tre av våre Stortingsrepresentanter kommer også for å hilse oss. 

Jeg er kjempestolt av laget vårt som nedlegger masse tid og krefter for å kjempe for saker vi har tro på! Senterkvinnene bidrar til en mye større bredde av saker i Senterpartiet og vi setter nye saker på dagsorden og bygger laget. Vi fremmer saker som Sp tradisjonelt ikke har høyt på agendaen. Vi bidrar til å gjøre partiet større og tiltrekke oss nye velgere. 

Vi er en oppegående organisasjon med fylkeslag i hele landet, bortsett fra Trøndelag. Vi jobber med lokale og regionale saker, og fremmer saker som sentralstyret tar videre inn i Storting og regjering. Det er et fantastisk Teamarbeid! Webinarer og åpne møter bygger kunnskap om tema og som gjør oss i stand til å utarbeide forslag som blir leserinnlegg eller resolusjoner som partiet vårt kan bruke. Jeg vil påstå at vi har utviklet oss til å bli en svært viktig del av partiorganisasjonen vår og at vi blir tatt på alvor. 

 

2. Senterkvinnenes rolle i partiet 

Vår mulighet med SP i regjering til å fremme saker direkte er en stor påvirkningsmulighet som vi i Senterkvinnene ikke har hatt tidligere. 

Det har vært en tøff start for Regjeringen vår, men heldigvis har SP svært dyktig mannskap både i regjering og på Stortinget. Senterkvinnene har et meget godt samarbeid innad med våre representanter, vi har en generalsekretær i 75% stilling som sørger for kontinuitet i arbeidet vårt og som møter på alle gruppemøtene i Stortinget hver onsdag og ellers har kontortid på SP-kontoret. Det gir oss en fantastisk mulighet til å bygge laget i vår kvinneorganisasjon. 

 

3. Programarbeidet for 2025 

Programarbeidet for neste Stortingsvalgprogram for 2025 er allerede i gang og vår nestleder Sigrid representerer Senterkvinnene. Det betyr at vi alle har et ansvar for å komme med innspill til komiteen og hvor våre saker må løftes spesifikt opp. Vi har bare tiden og veien! 

Landsmøtet vårt og behandlingen av vår politiske plattform «Grønn Feminisme» er en god start inn i programarbeidet. I dokumentet frem mot landsmøtet, har vi lagt inn spørsmål til diskusjon og hvor viktige avveielser og prioriteringer kan komme til syne. Jeg håper dere har reflektert over dette og at «Grønn feminisme» blir et levende dokument som vi har i ryggmargen de neste årene. 

 

4. Kvinnehelse 

Kvinnehelseutvalget la frem sin utredning i fjor. Målet for utredningen var å gi en kunnskapsoversikt over temaene kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv og foreslå tiltak. 

De 75 forslagene til tiltak ligger der og det er vi som må ta ballen videre. Prioritering av tiltak betyr at hver og en av oss må sette oss godt inn i forslagene og følge dette opp mot våre Stortingsrepresentanter og regjeringen. 

Konklusjonen fra kvinnehelseutvalget er at kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status. Dette gjenspeiles i hvordan helse- og omsorgstjenestene er finansiert. Finansieringsordninger i både kommune – og spesialisthelsetjenesten gir i liten grad økonomisk uttelling for å prioritere kvinnehelse. 

Særlig rapporterer unge kvinner om flere psykiske plager enn tidligere. 

Kvinners helse i alderdommen, kan også være utfordrende. Denne gruppen kvinner bruker mest legemidler og er største brukere av helse- og omsorgstjenester. Det vil på kort og lang sikt lønne seg å forebygge disse helseutfordringene, både med trening og kosthold og ikke minst god og adekvat behandling. 

Svangerskap, fødsel og barselomsorg har vært et lavt prioritert område og kvinner får færre barn nå enn tidligere. Fødeavdelinger legges ned og det skapes utrygghet for å bosette seg i distriktene. Bunadsgeriljaen har på en utmerket måte vist med sitt engasjement og med filmen som nettopp er vist på kinoer og NRK, hva slags verdier som ligger til grunn når kampen om fødeavdelingene foregår. 

Filmen gir oss et godt bilde på hva som står på spill. Jeg ble derfor veldig glad da vår Stortingsrepresentant Siv Mossleth kunne melde at ingen føde og akutt-tilbud i Helse Nord skulle nedlegges etter alt bråket som har vært og er innenfor Helseforetaket. Dette er eksempel på saker hvor Senterkvinnene har skrevet resolusjoner og leserinnlegg for å påvirke beslutningene. Jeg er overbevist om at vårt sterke engasjement virker! 

 

5. Kvinnehelsemilliarden 

Nasjonal helse- og samhandlingsreform ble lagt frem av Helsedepartementet 1. mars av helseministeren. Der har Senterkvinnene fått godt gjennomslag, spesielt styrking av omsorgen rundt svangerskap, fødsel og barsel. 

Samordning av jordmortjenesten mellom kommunen og sykehusene skal bidra til at kvinnen skal få samme jordmor hele veien gjennom svangerskap og fødsel. Bedre arbeidsforhold for jordmødrene vil forhåpentligvis få flere jordmødre tilbake i jobben. 

I tillegg skal nybakte mødre få ligge lengre på barselavdelingen for å sikre at amming kommer ordentlig i gang og at mor og barn får en god start. Flerkulturell doula er også med på tiltakslista og det er en sak Senterkvinnene har fremmet gjennom flere år. 

Så gjenstår det finansiering av disse tiltakene og endelige vedtak i Stortinget. Jeg regner med at Stortingsrepresentantene våre Lisa Mari Klungland og Siv Mossleth fortsatt står på for finansiering av Kvinnehelsemilliarden som Kvinnehelseutvalget mener de 75 tiltakene koster. Det koster så uendelig mye mer å ikke ta kvinners helse på alvor! 

 

6. Prosjekt Norge og hverdagsøkonomi 

Trygghet, nasjonal kontroll og utvikle hele Norge er stikkord for «Prosjekt Norge», hvor målet er utvikling og vekst i hele landet. Å bedre folk sin hverdagsøkonomi er derfor avgjørende for disse målene. Jeg vil påstå at det som oftest er kvinner som får de fleste økonomiske bekymringene i fanget, fordi kvinner tjener gjennomsnittlig mindre enn menn og at det er mange enslige husholdninger hvor kostnadene blir store i forhold til lønn eller annen inntekt. 

Jeg mener at finansministeren vår burde gjort mer for å presse bankene sin rentepolitikk når vi ser deres utbytte i milliardklassen, for eksempel eier Staten 34% av Norges største bank DNB. De kan vise mer samfunnsansvar og tilby bedre vilkår til kundene. En annen mulighet er at regjering og Storting vedtar en ekstra skatt på bankenes superprofitt. Det er høy rente og ikke bankenes dyktighet som gir dette overskuddet. Deler av dette kan tas tilbake til samfunnet og omfordeles. Det samme ble gjort med kraftselskapenes overskudd for et par år siden. Det er altså både mulig og rettferdig. Alle kan ikke kompenseres med billigere barnehageplasser eller gratis SFO. 

Det er aldri kvikk fix i politikken selv om kommentarfeltene alltid har raske svar på enhver utfordring. En utfordring for finansministeren er å forklare sosialøkonomiske sammenhenger på en enkel måte, og partiet vårt rammes av at folk opplever ei mer slunken lommebok. At høyrepartiene i en regjeringsposisjon hadde gjort det mer heftig i privatøkonomien, slipper de å ta stilling til. Slik sett kan Erna slappe av i sofaen med sin Sindre og se at meningsmålingene stiger uansett sterk kritikk fra kontrollkomiteen på Stortinget. 

Forebygging 

Jeg vil påstå at kvinner ( i hvert fall i politikkens verden) tenker forebygging i større grad enn våre mannlige kollegaer. Forebygging er ikke spesielt attraktivt i politikken i forhold til raske og kjappe investeringer og hvor man ikke får synlige og kjappe resultater på eget arbeid. 

I spørsmålene om rassikring og fylkesveier i partiet vårt, må vi kvinner ofte løfte forebyggingsperspektivet inn i prioriteringsdebattene. Det blir derfor viktig å passe på at dette ikke bare blir Senterkvinnenes ansvar å løfte dette politisk i vårt parti. 

«Alt henger sammen med alt» sa Gro Harlem Brundtland. Skal vi ha en god beredskap i landet og skal kunne forsvare oss, er det faktisk avgjørende at de oppvoksende generasjonene har ei god fysisk og psykisk helse og er fostret opp på mer enn Grandiosa og Red Bull! 

 

 

7. Skole og utdanning 

Gjennom et helt yrkesliv i skolen, har jeg erfart hvor viktig det er at hvert enkelt barn blir sett av en voksen hver dag og får hyggelige tilbakemeldinger av lærer eller andre voksne. Gi oss praktiske læringsarenaer hvor elevene også opplever mestring og motivasjon. 

Dette vil garantert gjøre skolen til en tryggere arena og hvor mobbing ikke får samme grobunn. Trivsel i flokken er den beste forebyggingen og som mine elever sa i forbindelse med skolematprosjektet «Man mobber ikke den man spiser sammen med» og erfaringen er at «mette mager bråker mindre». 

Vi snakker nå mye om at laget rundt eleven skal styrkes– hvem skal det være? Læreren må ha tid og mulighet til å konsentrere seg om undervisningen og lage gode opplegg som motiverer til læring. Miljøarbeidere og flere helsesykepleiere gjør susen i tillegg til lavterskeltilbud for psykisk helse i kommunene. 

En ny hverdag for elevene våre, hvor praktiske ferdigheter læres og utvikles, betinger også at lærerutdanningen tar dette hensynet. Masterutdanning er ikke løsningen for lærere i barneskolen – der trenger vi allmennlæreren som kan undervise i mange fag. 

Distriktsskolene er helt avhengig av lærere med bred kompetanse for å kunne innfri lærerplanene. Utdanningsløpet må også endres dersom skolen skal ha flere praktiske fag, kanskje vi vil oppleve andre yrkesgrupper som kan bidra inn i undervisningen med den kvaliteten vi må forvente på linje med de teoretiske fagene. 

Og tenk, Senterkvinnenes forslag om mat i skolen kan kombineres med å lage læringsarenaer med egen produksjon - eller deler av den - på skolene og hvor elevene har det som en del av sin undervisning. Kunnskap og kompetanse om mat er svært viktig både ernæringsmessig og med tanke på voksenlivet. 

Norske barn spiser alt for lite fisk og forbruket går stadig nedover, mens eksporten av fisk øker. Skolen er en arena hvor dette kan endres, hva om Sjømat Norge sponser skolene med 50% av kostnaden for fisk? En refusjonsordning burde være mulig og en investering for å øke fiskeforbruket nasjonalt. 

All honnør til vår Stortingsrepresentant Kathrine Kleveland som fronter dette til stadighet! Og ikke minst: Senterungdommens Dordi Lerum som er norsketerianer ett år ved bare å spise norsk mat – en utmerket måte å sette søkelys på ultraprossesert mat og mat med ukjent opprinnelse. 

Matpartiet Senterpartiet må virkelig prioritere skolemat i kommende statsbudsjett og sikre kommunene nok ressurser til å sette i gang med gode og ernæringsrike måltider for ungene våre. Det er jo faktisk nedfelt i Hurdalsplattformen. Vi må aldri glemme at skolen er arenaen hvor vi når alle barn og unge og hvor kunnskap bygges! 

Usunn mat er tilgjengelig 24/7 i alt fra butikker, kiosker og bensinstasjoner. Potetgull og sjokolade kan du få levert til en billig pris om du ikke orker å reise deg fra sofaen. Reklamen virker og mange tar dårlige helsevalg. Resultatet av disse valgene koster fellesskapet enorme summer med livsstilsykdommer og andre helseutfordringer. Pris og tilgjengelighet avgjør mange av valgene om vi velger sunn mat. Vi kan gjøre noe med avgiftspolitikken. Tilgjengelighet og pris virker! 

Mange av oss bekymrer oss om skjermbruk i skole og fritid, og det var modig gjort av kunnskapsministeren å anbefale landets skoler til å bli mobilfrie skole. Etter nedadgående resultater i internasjonale skoleundersøkelser, blir det spennende å se om dette tiltaket slår ut på skoleresultater og ikke minst på mobbing. Og endrer det oppmerksomhet og engasjement hos elevene? De skolene som har prøvd dette over tid, melder om større konsentrasjon om fagene og bedre skoleresultater. 

All undervisning og skolearbeid via skjerm, er etter min mening, også et stort eksperiment – uten andre lærebøker i bakhand. Svært få skoler har økonomi til et dobbelt opplegg med både datautstyr og ordinære lærebøker. Bevilgningen fra regjeringen om at alle elever i hvert fall skal ha ei lærebok er en begynnelse. Det er noe som går tapt når boka prioriteres bort. 

«Alt henger sammen med alt» - en mer fysisk hverdag både på skole og i fritiden. Vi må få inn fast tid til uteaktiviteter, det holder ikke med Tine-stafetten en gang i året. Heldigvis forstår de fleste skoleeiere at uteområdene må tilrettelegges for fysiske aktiviteter og kommunene gir fritidskort til barn og unge fra hjem med dårlig råd. Forståelsen er der i hvert fall. 

Hvordan skal Norge fostre sterk og frisk ungdom som skal være med å forsvare landet vårt hvis ikke det forebyggende arbeidet med barn og lykkes? Jeg bare minner på sammenhengen! 

 

 
8. Vold i nære relasjoner og familiesituasjon 

I høst ble Opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner lagt frem av vår egen justisminister Emilie Enger Mehl. Vi ser en økning i partnerskapsdrap og æresvold. Vi i Senterkvinnene er glade for at Emilie har tatt våre innspill på alvor. 

 

Opptrappingsplanen inneholder tiltak for å forebygge og avdekke vold og overgrep i større grad, gi bedre oppfølging til voldsutsatte, øke kompetansen, styrke samarbeidet mellom tjenester og sektorer samt legge til rette for at vold og overgrep prioriteres høyere i hele straffesakskjeden. 

 

Politiets forebyggende virksomhet, etterforskning og straffeforfølgning står sentralt i planen. Det skal blant annet legges til rette for styrking av politiets arbeid gjennom spredning av RISK-modellen (et sikkerhets- og støttetilbud som gir bedre oppfølging av voldsutsatte og voldsutøver), for håndtering av saker om vold i nære relasjoner, til flere politidistrikter. Etterforskningen av internettrelaterte overgrep mot barn skal styrkes og mindreårige mistenkte under 16 år i saker om seksuelle overgrep skal avhøres på barnehusene. 

 

  

Det fremste målet er å hindre at vold i nære relasjoner skjer, blant annet omvendt voldsalarm. Bedre forebygging og et godt støtteapparat kan redusere og forhindre vold og overgrep og redde liv. Større bevissthet og kunnskap om dette i befolkningen, vil forhåpentligvis få voldstallene ned. Da må selvfølgelig politiet ha voldsalarmer tilgjengelig! 

 

Jeg er så glad for at Emilie og Kjersti har ansvaret for dette i vår regjering og Senterkvinnene vil være med å støtte opp om dette viktige arbeidet. 

 

 

9. Familiepolitikk 

I familiepolitikken har Senterpartiet markert seg tydelig etter at Kjersti Toppe ble barne- og familieminister. Det skjer et stort løft i barnevernet og kommunene settes bedre i stand til å sette inn tiltak mye tidligere i familiene. Dette er forebyggende og besparende på mange områder. Tidlig innsats er avgjørende for at tiltak skal lykkes. En dreining bort fra dyre tiltak i private institusjoner til en styrking av det offentlige er positivt. Det er feil når noen store velferdsprofitører stikker av med overskudd og tømmer kommunekassene. 

 

Abortutvalget har nettopp lagt frem sin innstilling, NOU 2023:29. I vårt parti stilles stortingsrepresentantene fri til å stemme etter egen overbevisning. 

For min del vil jeg klargjøre mitt standpunkt som jeg mener er en støtte til kvinner som står oppe i en svært vanskelig situasjon. Mye har forandret seg siden dagens Abortlov ble vedtatt av Stortinget, faktisk helt tilbake på 1970-tallet. 

 

Jeg har lest kvinnebevegelsens abortutvalg sin rapport. De satt ikke i abortutvalget som la fram NOU’en. I dag tas de fleste abortene før uke 12 og det er ikke kirurgiske inngrep som tidligere. I dag er det nemder som bestemmer om en kvinne innvilges abort eller ikke etter uke 12. Kvinnen opplever lang ventetid og usikkerhet mens ukene går. I de aller fleste tilfellene innvilges abort, og jeg mener at en rådgivning skal tilbys, men at det er kvinnen som skal ha det siste ordet frem mot abort før uke 18. Det kan ikke være sånn at abortnemder umyndiggjør ellers myndige og samtykkekompetente kvinner. 

 

Jeg respekterer selvfølgelig at det kan være helt andre meninger blant Senterkvinnene i dette vanskelige spørsmålet, men jeg vurderer at det er greit å flagge min mening her. 

 

Svangerskapspermisjoner og løpende barnehageopptak tar jeg ikke opp her, vi har lagt dette inn i dokumentet vårt om «Grønn Feminisme» og jeg regner med at vi får en god debatt om disse punktene. 

 

10. Norsk mat 

Anders Norstad – tidligere generalsekretær i norsk bonde- og småbrukerlag - er en blogger og omreisende foredragsholder med mat og marked som hovedtema. Han fyller samfunnshus og kinosaler rundt om i landet. Jeg skjønner at det ikke er enighet hele veien i landbruksmiljøene om hans budskap. 

Likevel er det viktig og beundringsverdig å få større deler av Norges befolkning til å engasjere seg i matpolitikk og beredskap. Han viser sammenhenger mellom bøndenes arbeidsinnsats, pris og tilgjengelighet og spesielt matkjedenes egne merkevarer. Han skaper et engasjement om mat inn i grupper av befolkningen som kanskje ikke er særlig engasjert i landbrukspolitikken. 

Ultraprosessert mat i en ernæringssammenheng er på agendaen og mathelse, kortreist mat og matberedskap blir mer allmennkunnskap. Det synes jeg er kjempebra og så vil jeg oppfordre landbrukets tillitsvalgte til å delta aktivt i denne dialogen. 

• «Beredskap er å være forberedt på at noe vi ikke ønsker skal skje, faktisk skjer» 

Matberedskap nasjonalt og internasjonalt har heldigvis stort fokus hos vår utviklingsminister Anne Beathe. En stats viktigste oppgave er å sikre befolkningen trygghet og mat. Ethvert land har både rett og plikt til å produsere så mye av sin egen mat som vi kan klare. En løpende matproduksjon over hele landet er avgjørende for å sikre en nasjonal matforsyning i et beredskapsperspektiv. 

Nasjonal matberedskap handler om råderetten over mat og energi. Den grusomme krigen i Ukraina gir oss innsikt i hvordan verdens største kornkammer er i spill når Putin gikk til angrepskrig mot landet. 

Senterpartiets fokus på matberedskap er veldig bra og forhåpentligvis vil folk flest forstå viktigheten av dette. 

Rammebetingelsene for et landbruk i hele landet er selvfølgelig i fokus hos alle bønder. Nødvendigheten av gode jordbruksoppgjør kan vi prioritere når vi sitter i regjering. For de som mener at SP ikke bidrar nok, kan man jo sjekke hvordan oppgjørene var da Listhaug var landbruksminister. 

I EU aksjonerer bøndene. De sier «no farmers- no food». De sprer møkk i gatene og sperre motorveier med traktorer. Stadig dårligere priser for matvarene og høyere avgifter kneler også landbruket i EU. Jeg håper at vi ikke kommer til å se slike tilstander i vårt land. 

 

 

 

11. Arbeidslivet 

Situasjonen i Norge er at vi mangler hender, ikke penger. Innvandring berger folketallet, men med færre fødsler over tid, svekker vi grunnlaget for den arbeidsstyrken vi trenger spesielt i helse- og omsorgssektoren fremover. 

Pensjonsvedtakene i Stortinget betyr at flere må stå lenger i jobb, men på kort sikt må vi øke arbeidsstyrken. Da må vi se på «reservestyrken» slik vi gjorde under pandemien. Flere av pensjonistene kan og vil jobbe litt, men ikke på bekostning av opparbeidede pensjonsrettigheter. 

Selv i et likestilt Norge, har vi fremdeles utfordringer for kvinner i arbeidslivet. Vi må i sterkere grad ta hensyn til ulike livsfaser for å beholde oss i arbeidslivet. Jeg er et eksempel på en 63 år gammel kvinne med lang yrkeserfaring i skolen og som rektor som har AFP- pensjon. Jeg kan ikke jobbe i full stilling, men kunne ha bidratt med litt mer arbeid på andre arenaer. Ettersom jeg ikke kan tjene mer enn 30 tusen ved siden av AFP, mister samfunnet godt utdannet arbeidskraft som kunne bidratt litt mer. 

Med alle i min situasjon, hadde det blitt noen stillinger som sårt trenges i offentlig sektor både i skole og helse. Akkurat nå er det Senterkvinnene som får glede av min arbeidskraft - gratis 😊. 

 

Ungdommer som havner utenfor arbeidslivet av ulike grunner er en stor utfordring, ikke minst for de det gjelder. Stadig flere blir unge uføre og vi mister viktige menneskelige ressurser som kan bidra litt i stedet for ingenting. 

Heldigvis har regjeringen gjort en bestilling overfor landets NAV-kontor om en annen form for oppfølging med mer personlig veiledning og hjelp inn i arbeidslivet. Det fordrer også at bedrifter og offentlig virksomhet tilføres midler til å finansiere en ordning hvor arbeidstaker er avhengig av en viss grad for fleksibilitet. Ordninger med nettstudier/utdanning/arbeid/utplassering kan være mer treffsikkert på ei gruppe av ungdom som ikke mestrer tilværelsen pga sykdom. 

Hvordan kan arbeidsplassene kompenseres for denne inkluderingen? Vi må betrakte disse ungdommene som en ressurs for samfunnet – de aller fleste vil gjøre en innsats med tett oppfølging. Det kan være ungdom som har vært uvirksomme i mange år innenfor det vi definerer som arbeid. Mange av de er super-gamere som har en datakompetanse langt over gjennomsnittet. For noen vil også arbeid hjemmefra være en løsning. 

I lavtlønte yrker finner vi flest kvinner og vi må sørge for at slitere i arbeidslivet sikres økonomisk når man ikke kan jobbe lengre. 

Videre har vi unge kvinner, som både skal takle barnefødsler og en karriere, permisjonsordninger som ennå ikke er bra nok og som oftest går utover mor når hun må ta ulønnet permisjon pga barnehageopptak to ganger i året. Dette må vi finne bedre løsninger for! 

Vi har også satt søkelys på kvinner som opplever seksuell trakassering på jobb Senterkvinnene hadde tidligere en resolusjon om kvinner i fiskerinæringen som opplever dette. Dessverre løses ikke dette med resolusjoner, men at vi stadig påpeker det inn mot våre beslutningstakere, lokalt og sentralt. 

 

12. Klima og miljø 

I vår politiske plattform nevner vi noen tiltak i sammenheng med det grønne skiftet. Det er på ingen måte utfyllende og Senterkvinnene må delta aktivt i debatten videre om hvordan Norge skal sikre seg nettopp den energien som trenges til denne viktige omstillingen. 

Jeg viser til dissens i vår diskusjon om bruk av atomkraft. Fra mitt ståsted og den informasjonen jeg har fått, er dette nye muligheter vi bør fokusere mer på. Særlig mindre modulbaserte kraftverk som Sverige og Finland har kommet langt med. 

Jeg håper Senterkvinnene kan bygge mer kunnskap om dette i form av webinarer og kurs slik at vi kan være med å påvirke de valgene som må gjøres fremover. Vi må bidra til en felles virkelighetsforståelse om hva nødvendige klimatiltak og ikke ende opp i en diskusjon om dieselbiler i distriktene. 

Batterifabrikker og energikrevende industri krever store kraftressurser og overføringsnett, spesielt i Nord-Norge. Elektrifisering av Melkøya er etter mitt syn et blindspor når vi vet at utslipp av gassen sør i Europa bidrar til nye utslipp, i tillegg til spliden dette medfører. 

Det grønne skiftet fremstår som urealistisk dersom vi ikke ser til flere typer energikilder. Vindkraft er en kilde til konflikter og naturødeleggelser i hele landet. Vindkraftutbygging krever at kommunestyrene sier ja og at overføringsnettet har kapasitet. Det haster med å utvikle gode alternativer. 

«Fremtiden i våre hender» utfordrer oss politikere om en meget stor kilde til energiforbruk og manglende gjenbruk og sortering, nemlig tekstiler. Jeg ser at det er startet en fabrikk i Sandefjord hvor tekstiler skal gjenvinnes. Men dette blir resirkulering i svært liten målestokk. Som vi vet, havner store mengder klær i Ghana, Chile eller andre land som deponerer alt i store søppelberg. 

Fokus på gjenbruk, reparasjon og bærekraft vil forhåpentligvis prege motebildet fremover. Kanskje den dyrtiden vi er inne i nå, vil bidra til mindre kjøp av klær og økt fokus på kvalitet og det som kan vare lengre. Heldigvis er det en del av motebildet å tenke gjenbruk og bærekraft. 

Senterkvinnene har «mast» om en Matkastelov i flere omganger. Å minske matavfall og spise opp mer av maten vår, er et klimatiltak som virkelig monner. Mat som ikke kan omsettes i grossistleddet går i dag til Matsentraler rundt om i landet. Men i husholdningene kaster vi fremdeles store mengder mat som kunne vært spist opp. Med respekt for de som produserer maten, det vi betaler for den: Kan det være så vanskelig å innføre en Matkastelov når flere andre land får det til? 

 

13. Internasjonale konflikter 

Det er sikkert flere enn meg som bare føler avmakt og sorg når vi ser TV-bildene fra Gaza hvor over 30 tusen er drept og hvor flesteparten er barn. Nødhjelp hindres inn i krigsområdet. Bosettere har allerede startet etablering på Gaza-stripen og bosettere på Vestbredden fortrenger de palestinerne som har svært lite fra før. Norge bidrar til forhandlinger og hjelp, men jeg mener at en økonomisk boikott av Israel er nødvendig også fra et norsk ståsted. Økonomiske sanksjoner brukes mot Russland, men er uprøvd mot Israel. Å ta bort noen vinflasker fra Vinmonopolet hjelper jo lite. 

Hvordan krigen ender og hva slags løsninger det går an å få med en to-statsløsning på et så lite geografisk område er vanskelig å se for seg. Så kan man tenke seg hvilke uopprettelige sår og traumer palestinerne er påført gjennom alle år og hvor vanskelig en fredelig løsning vil være. 

 

14. Avslutning 

Jeg har vært innom mange ulike politiske tema og har utelatt mange. Jeg regner med at dere vil komme med innspill og meninger vi skal ta med oss videre. 

Resolusjonskomiteen legger frem forslag og redaksjonskomiteen på «Grønn Feminisme» ivaretar forslag og avstemminger slik at vår politiske plattform blir et godt arbeidsdokument videre. 

Jeg ser fram til en god politisk diskusjon. Tusen takk for meg 😊