Senterpartiet vil styrke personvernet

Partileder Trygve Slagsvold Vedum lanserte nylig ny skatteplan på G20-toppmøtet i Rio de Janeiro. I foredraget sitt om den norske modellen med grunnrenteskatt, lanserte han ideen om grunnrenteskatt på persondata. Når tekgiganter som Meta (Facebook) og Google skaffer seg og tjener stort på våre personopplysninger bør de skattes for det, mener Senterpartiet og regjeringen, skriver Kathrine Kleveland.

- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant for Vestfold og medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomite

Som med annen grunnrenteskatt kan det bidra til bedre tjenester eller en mindre skattebyrde. Hurdalsplattformens mål er mer geografisk og sosial utjevning. Velferdssystemet trenger inntekter og økonomien bør ha lavere skatter og avgifter for vanlige folk. Hvorfor ikke la tekgigantene bidra mer når de høster av noe vi alle er med på å skape?

Med stadig flere digitale løsninger, etterlater de fleste av oss stadig flere spor. Fra Facebook, Snapchat og TikTok til bomringer, betalingstjenester, overvåkningskameraer og et mangfold apper utleverer vi privat informasjon. Denne informasjonen kan igjen omsettes eller brukes til å utvikle nye løsninger og inntekter. Selv om det kreves noe fra selskapene å samle, omdanne eller omsette informasjonen, ligger verdien i det som generes av folk, som igjen er en naturlig og begrenset ressurs på samme måte som våre fjorder, vannfall eller olje. Utnyttes det for hardt, går det ut over andre verdier i samfunnet, som mental helse, produktivitet, menneskelige relasjoner eller personvern på lik linje med miljø eller klima for andre naturressurser.

Digitalisering gjort på rett vis, inkludert tjenester utviklet gjennom utvinning av persondata, gir effektivisering, bedre løsninger og velstand. For å få til det kreves infrastruktur, lovverk og håndheving. Da må staten ha tilstrekkelige ressurser.

Raskt internett til alle er et av regjeringens mål. Grunnleggende infrastruktur for et moderne samfunn gir alle like muligheter uansett hvor du bor. Samtidig kan ny teknologi gjøre oss mer sårbare og utviklingen på feltet går svært raskt. Datasikkerhet og personvern må følges opp. Kunnskap og forebygging av uønskede hendelser er beredskap.

Vern om personlig integritet er nedfelt i Grunnlovens paragraf 102. En forsvarlig digitaliseringspolitikk er dermed en grunnleggende forutsetning for et godt demokrati.

Økt digitalisering kan gi store personvernutfordringer, og den teknologiske utviklingen kan utfordre viktige personvernhensyn. Lovverket skal bidra til økt samfunnssikkerhet, innenfor rammene av menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper.

Norge har gått foran når det gjelder personvern tidligere. Det europeiske personvernrådet har for eksempel bestemt at det norske forbudet mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram skal bli permanent. Dermed ble Datatilsynets vedtak mot Meta utvidet til alle land i EU/EØS.

De fleste av oss bryr oss antagelig altfor lite om vårt eget personvern. Skadepotensialet kan være stort. Barn og unge vokser opp med verden tilgjengelig ved noen tastetrykk, fantastiske muligheter, men også fare for misbruk. Informasjon fra barn og unges nettbruk er gull for alle som skal selge varer og tjenester. Informasjonen kan også brukes til skumlere ting og må beskyttes!

Derfor er det viktig at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering jobber for å ivareta unge på nett, inkludert innstramming i mobilbruk på skolen og aldersgrense på sosiale medier, beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning, og å stille strengere krav til private selskapers deling av data.