Spyttprøver dokumenterer bruk av narkotika

Alt for mange har brukt narkotika. Stadig flere unge bruker kokain. Dette er et økende samfunnsproblem. Kriminalitet og narkotika. Rus og psykiatri. For oss folkevalgte er dette meget krevende. Det er ingen enkel løsning. Men lovbrudd må enkelt kunne bevises. Spyttprøver må innføres, skriver per Olaf Lundteingen

- av Per Olaf Lundteigen (Sp) stortingsrepresentant for Buskerud

Høyre og Venstre var drivkreftene i Solberg regjeringene som ville avkriminalisere eget bruk av narkotika. Senterpartiet er grunnleggende uenig. Narkotika er helseskadelig og negativt. Vi mener kriminalisering har en normdannende effekt for samfunnets holdning til narkotika. Friheten for den enkelte må kombineres med ansvar for de mange. Det er derfor nødvendig i et demokratisk samfunn å verne et legitimt formål.  Politiet må i ha mulighet til å håndheve bruk av ulovlige rusmidler.

Uttalelser fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) viser at forbud har en dokumentert allmennforebyggende effekt, forutsatt at det foreligger er reell risiko for sanksjoner ved å bryte forbudet.

Senterpartiet opptrer med fasthet og varme i narkotikapolitikken. Derfor avviste vi sammen med Ap og Frp  Solberg regjeringa sitt forslag om å oppheve straffeansvaret for bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk i Stortinget 3. juni 2021. Derfor støttet Sp også at personer med rusavhengighet burde unntas fra følbare straffereaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, og at reaksjonene for denne gruppen istedenfor legges til helsetjenesten. Dette er i dag Sp/Ap regjeringa sin narkotikapolitiske linje.

Regjeringa skal legge fram en forebyggings – og behandlingsreform for rusfeltet. Som en del av dette arbeidet nedsatte regjeringa et utvalg, med pensjonert lagmann Hans Petter Jahre som leder, for å utrede utvalgte strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål. Dette arbeidet blei avgitt 18 juni 2024 som NOU 2024: 12 «Håndheving av mindre narkotikaovertredelser». Høringsfristen er 24 september. Utvalgets arbeid skal ende opp i en lovproposisjon fra Justisdepartementet som legges fram samtidig med stortingsmeldinga fra Helse- og omsorgsdepartementet. Dette er en helhet som må utgjøre regjeringa sin forebyggings – og behandlingsreform.

De siste årene har vi fått en ny uheldig rettstilstand på rusfeltet. Årsaken til dette er Solberg regjeringenes forsøk på avkriminalisering av bruk og befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk. Sjøl om forslaget blei nedstemt i Stortinget 3 juni 2021 hadde riksadvokaten allerede sendt ut brev 9 april 2021; «Påtalemyndighetens legalitetskontroll med tvangsmiddelbruk – relevant etterforskningsformål og forholdsmessighet - særlig om ransaking i narkotikasaker». Det brevet gjelder fortsatt og blei fulgt opp med;» Politiets retningslinjer av 2 juli 2021 om etterforskning av mindre alvorlige narkotikasaker».  

Den 8. april 2022 avsa Høyesterett dom i tre saker om straffeutmåling for rusmiddelavhengiges befatning med narkotika til eget bruk. Dette blei så fulgt opp av riksadvokatens brev av 13. mai 2022 med tittelen; «Ny høyesterettspraksis om rusavhengiges befatning med narkotika til eget bruk- retningslinjer og veiledning om etterforskning, reaksjonsfastsettelse mv.». Alt dette er nå grundig gjennomgått av utvalget ut fra det mandat de fikk fra regjeringa. På mange punkter påpekes behovet for endring av brevene fra riksadvokat og politi. Det må skje.

Senterpartiet lytter hele tida til polititjenestepersoner i førstelinja som sier at de i realiteten gjennom regelverket -etter den nye rettstilstanden- er fratatt muligheten til å avdekke bruk og befatning med narkotika til eget bruk hos eksempelvis unge. Utvalget har i denne sammenhengen utredet grundig etterforskning og tvangsmiddelbruk, ransaking samt kroppslig undersøkelse, pågripelse mv i NOUen  som er på hele 468 sider.

Utvalget har påpekt at uten mulighet for prøvetaking (spytt-, urin- eller blodprøver), vil bruk av narkotika lett enten bli reelt (de facto) avkriminalisert eller bare innebære et straffeansvar for personer som tilstår. Utvalget sier at det første undergraver kriminaliseringen, mens det siste innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling. Endelig! Dette er helt i tråd med Sp sin holdning.

Utvalget drøfter spyttprøve; Prøvetaking og analyse over 9 sider i innstillinga. Konklusjonen er klar; «På denne bakgrunn er utvalgets standpunkt at spyttprøve bør være den primære bevissikringsmetoden ved mistanke om bruk av narkotika. Innhenting av urin- eller blodprøve bør være sekundært...» Overbevisende og detaljert argumentasjon og beskrivelse av fakta.!

Utvalgets innstilling ender opp med utkast til endringer i lov og forskrift. Straffeprosesslovens §157 og ny § 157b ang spyttprøve er viktige og nødvendige. Tilsvarende er ny §232a i straffeloven; Mindre narkotikaovertredelser som også omfatter rusmiddelavhengige.

Det skal bli spennende å høre narkoliberalistene i H og V argumentere mot forslaget om spyttprøver.

Kjør debatt!