I gangen utenfor kontoret mitt på Stortinget henger det små portretter på rekke og rad av menn som satt på Stortinget på attenhundretallet, skriver Kathrine Kleveland.
- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant Vestfold
Kvinnene kom etter hvert, med Anna Rogstad som første møtende representant. I dag er den yngste representanten noensinne, ei trønderdame fra Senterpartiet, Maren Grøthe på 20 år. Hun er med i NRKs serie Folkevalgt der åtte unge stemmer forteller om valgkamp og sine forsøk på å bli folkevalgt.
Maren og jeg er i denne stortingsperioden del av en økende kvinnegruppe. Ved stortingsvalget i 2021 ble 76 kvinner valgt inn på Stortinget. Dette ga en kvinneandel på oppunder 45 prosent. Den høyeste kvinneandelen noensinne.
Norge er rangert som nest beste land på likestilling av 153 land i World Economic Forums Gender Gap Report 2020. Det er basert på yrkesdeltakelse, utdanning, helse og politisk gjennomslag. Internasjonalt går det også i riktig retning. Flere jenter går på skole, færre tvinges inn i ekteskap, flere kvinner er folkevalgte og flere blir ledere.
Likevel er det langt igjen til vi har oppnådd bærekraftsmålet om likestilling. Det slås fast i stortingsmelding 40 om bærekraftsmålene - som vi behandler på Stortinget nå. Diskriminerende lovgivning er utbredt. Kvinner er sterkt underrepresentert i beslutningsprosesser og styrende organer på alle nivåer.
Kvinnedagen 8. mars trengs fortsatt, og er en påminning om at en rettferdig verden er en likestilt verden. Jeg har en ukuelig tro på at jeg kan være med å endre verden. Jeg er også vokst opp med at jeg som jente har alle muligheter, men tar det ikke som selvsagt. Mange har påvirket og formet meg på ulike måter på veien. Jeg vil sette navn på fem sterke damer på min vei.
Bestemor Sigrid fikk 13 barn gjennom 18 år, ble enke da yngstemann var 9 år og bodde på gård. Hun levde et veldig annerledes liv enn meg. Alle de tretten barna fikk barn. Jeg ble barnebarn nummer 30 av 51. Når jeg baker brød i den vedfyrte bakerovnen, vever filleryer og baker flatbrød tenker jeg ofte på bestemor, og hvor sterk hun var.
Vigdís Finnbogadóttir ble president på Island da jeg var 14 år i 1980. Det gjorde sterkt inntrykk. Hun var Europas første kvinnelig president, og den første demokratisk direktevalgte kvinnelige presidenten i verden. Hun var opptatt av identitetsfølelse, integritet, det islandske språket og kultur.
Kvinnebonden Elisa fra Mosambik hadde lært å lese, skrive og regne via en kvinnegruppe i Røde Kors. Hun produserte soya på gården hun utviklet fra 5 til 100 mål. Hun var også eneste kvinne i styret i samvirket og fortalte strålende om hvor mye dette har betydd for henne. Hun sa: - Kvinner skal si «Ja, jeg kan». De kan, men de tror det ikke selv.
Gro Harlem Brundtland inspirerte mange av oss som vokste opp da hun var statsminister. Legen og politikeren som ble verdens første miljøvernminister og introduserte ordet bærekraft. Hennes kvinneregjering i 1986 med åtte kvinnelige statsråder feide som en virvelvind over hele kloden.
Mitt forbilde er nok Anne Enger. Senterpartilederen som er mest kjent som nei-dronninga fra EU-kampen før folkeavstemningen i 1994. Hun var en inspirator for meg da jeg ble politiker. Fortsatt snakker hun med glød om folkestyre, demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene.
Vi lever enda ikke i en likestilt verden. Derfor må vi kjempe mot diskriminering, kjønnsdelte arbeidsmarkeder og lønnsforskjeller. Vi må tro på egne muligheter og flere må si som Elisa i Mosambik «Ja, jeg kan».