Norge har blitt en del av et europeisk strømmarked. Derved har kapasiteten i strømnettet blitt langt viktigere for strømprisene og vår forsyningssikkerhet for strøm. En slik politikk skaper flere flaskehalser i nettet. Dette gir uforutsette konsekvenser, skriver Lundteigen i denne kronikken.
- av Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud
I sommer har strømprisene i Svelvik vært mye høyere enn i resten av Drammen. Akkurat det samme har folk i Eidsfoss opplevd. Prisene var høyere der enn langs Eikeren i Øvre Eiker. Disse strømforbrukerne er i ulike strømprisområder. Strømprisområdene er geografisk avgrenset etter kapasiteten i strømnettet. Slike prisforskjeller var tidligere ukjent for oss forbrukere.
I Sør-Norge har vi fått vedvarende ustabile, uforutsigbare og ikke konkurransedyktige priser på strøm. Årsakene finner vi i langt større kapasitet i likestrømskablene i sjøen til utlandet, stort underskudd av stabil strømtilførsel i Tyskland og England samt stortingsflertallet (Ap, H, Frp, V og MDG) sin tilslutning til EU sin 3. energimarkedspakke med ACER.
Dette nye europeiske strømmarkedet – som EØS tilhengerne har ført Norge inn i – gir ikke bare høyere og mer ustabile priser i hele Norge. Det har også gitt store prisforskjeller i vårt geografiske nærområde. Sommerens prisforskjeller var resultat av stor eksport gjennom kablene til utlandet fra prisområde NO2 (Sørlandet) og stor produksjon i NO1-området (Oslo) av elvekraft som følge av stor vannføring i eks. Drammenselva. Derved blei overføringskapasiteten gjennom strømlinjene i høgspentmastene for liten mellom NO1- og NO2-området. Vi fikk nye flaskehalser. Det skapte sommerens prisforskjeller.
Strømnettet i Norge var ikke dimensjonert for eksport til utlandet. Det var bygd for å få effektiv transport av strøm mellom våre store kraftverk og forbruksstedene (byer og bedrifter) i Norge.
Nå blir dette systematisk forandret. Det legges til rette for å forsyne utenlandskablene med stor nok nettkapasitet i Norge. I all hovedsak betaler norske forbrukere for disse nettinvesteringene gjennom økt nettleie. Vårt konkurransefortrinn med rimeligere strøm er tatt bort i Sør-Norge. Situasjonen sprer seg nordover. En mindre og mindre del av vår vannkraft vil bli brukt av norsk industri med dagens EØS-kurs i strømpolitikken. For kraftkrevende industri eks. treforedling og smelteverk vil det bli en brutal virkelighet når dagens langsiktige strømkontrakter må reforhandles.
Statnett sin nye likeretterstasjon i Kvilldal (Suldal kommune) er et godt eksempel på hva som skjer. Fra Kvilldal går den nye kjempestore 1400 MW-sjøkabelen til England. Den fungerer nå som nærmest en ensidig eksportkabel fra Norges største kraftverk Kvilldal med en installert effekt på 1240 MW. Et kraftverk som tapper vann fra Norges største flerårs vannmagasin Blåsjø. Blåsjø kan tappes tomt på noen måneder. Men det tar 3 år med normal nedbør å fylle magasinet! Vi snakker om den største juvelen i det norske vannkraftsystemet som eies av Statkraft. Dette kraftverket forsyner nå i praksis England med strøm som nærmest har karakter av grunnlast.
Statkraft blei etablert og fikk utbyggingstillatelser som ødela enorme naturverdier for å kunne levere trygghet til husholdninger og næringsliv i Norge med nok, stabil, forutsigbar og konkurransedyktig strøm. Nå fungerer Statkraft sammen med Statnett (begge 100% eid av den norske stat) som statskapitalistiske selskaper som håver inn milliardbeløp fra norske husstander og næringsliv når vi nå har fått tyske strømpriser i Sør-Norge.
I denne situasjonen planlegges det en ny kabel til Danmark. Den skal erstatte to kabler fra 1976 og 1977 med en kapasitet på 250 MW hver. Det er foreslått en kapasitet på 700 MW på den nye. Det er Statnett og det danske statseide Energinet som skal stå for det felles investeringsprosjektet.
Den 1. januar 2024 settes en ny kabel på 1400 MW i drift mellom Jylland i Danmark og England. Siden England har stort importbehov vil eksporten av vannkraft fra Norge øke ytterligere når danskene setter denne store Englandskabelen i drift.
Lille Danmark vil bli en gigantisk hub som skal tjene penger på marginhandel i mange retninger samtidig som de vil tjene millioner på en helt urimelig og på alle måter feilaktig transittkompensasjon. Dette henger sammen med det såkalte ITC-reglementet hjemlet i den tredje og den fjerde energimarkedspakken (Inter TSO Compensation) som gjør at Danmark mottar store millionbeløp mens Norge må betale.
Trenger Norge disse kablene? Nei, vi har mer enn nok kapasitet til utlandet fra NO2. Prissmitten fra England (UK) kommer kun til å øke når den nye Viking-kabelen mellom Jylland og UK er i drift. Gavner dette norske forbrukerinteresser? Nei, øker kun prissmitten og prisustabiliteten. Forsyningssikkerhet er ikke noe argument.
Statsminister Støre har gjentatte ganger forsikret om at bygging av nye strømkabler til utlandet er en norsk beslutning uavhengig av våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) uttalte til Frifagbevegelse 21. nov. 2023: «– Vi vil ikke gi noen konsesjon hvis vi mener at kablene ikke er bra for norske bedrifter og husholdninger. Så vil det også kunne være det motsatte. Er kablene til en fordel for det norske kraftmarkedet, vil vi gi konsesjon.»
Ap/Sp-regjeringa må nå gi tydelig beskjed til Statnett at de to gamle kablene til Danmark ikke skal erstattes. Regjeringserklæringa sier at det skal arbeides for stabile, forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser. En ny kabel vil bryte med denne politikken og er i strid med de breie folkelige interessene som la grunnlaget for en Ap/Sp-regjering etter valget i 2021.