Trenger Norge en EU-debatt nå?
Erna Solberg ønsket på Høyres landsmøte nylig en EU-utredning og sa at «Norges plass i Europa er ved bordet». Jeg kan ikke se at dette er svaret på noe rungende rop fra den norske befolkningen. I snart 20 år har flertallet svart nei på hver eneste meningsmåling i medlemsspørsmålet, skriver Kathrine Kleveland.
- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant for Vestfold
Om Høyre ser et stort behov for en EU-utredning, hvorfor laget ikke de dette i løpet av de åtte årene de var i regjering?
Nordmenn er fortsatt fornøyde utenfor EU. De siste årene har det ikke blåst sterk EU-vind i Norge. Det er ikke overraskende at Høyre vil inn i EU, men til tider har også fleste av deres egne medlemmer vært mot EU-medlemskap.
Norge stemte nei til EU-medlemskap ved folkeavstemninger i 1972 og i 1994. På Debatten nylig var tallene 66,2 prosent mot og 33,8 prosent for EU-medlemskap, da vet-ikke-prosentene var fjernet.
Norge utenfor EU gjør det bra. Vi har en vellykket økonomi. I 1994 hevdet NHO at 100 000 arbeidsplasser ville gå tapt dersom Norge sa nei. Nesten tretti år senere vet vi at arbeidsledigheten i Norge gikk ned, og har vært jevnt lavere enn i EU i hele perioden siden 1994.
Norge er ikke en del av valutaunionen og euroen. Uten euro står vi fritt til å sette våre egne skatter og avgifter. Vi kan stimulere til sysselsetting og sikre det sosiale velferdssystemet vi er stolte av i Norge. Hadde vi blitt med i EU nå, måtte vi ha akseptert euroen og skrota den norske krona. Muligheten til å beholde egen valuta ved EU-medlemskap er borte. Dette vil fjerne den nasjonale kontrollen det er å kunne justere egen valuta ut fra behovet i den nasjonale økonomien. Selv Erna Solberg konstaterte etter finanskrisen at det var en fordel at Norge hadde egen krone i 2008.
Norge har høy score på flere internasjonale rangeringer, når det gjelder likestilling, sosial velferd og lykke. De fleste kvinner jobber i Norge, og fortsatt har vi flere barn enn mange av våre søstre i EU. Det er også viktig for økonomien vår.
Vi har vår egen fiskeripolitikk, vi står fritt til å finne balansen mellom kystfiske og havfiske, og vi står fritt til å kontrollere våre egne ressurser. Vi har fortsatt vår egen landbrukspolitikk, selv om EØS-avtalen har gjort at vi nærmer oss EU-regelverket mer enn vi liker.
Apropos regelverk, så er selvsagt ikke alt som kommer fra EU negativt. Men det som er positivt og nyttig er det jo sjelden noe problem å kopiere. Og Norge deltar aktivt i samarbeid med EU, blant annet når det gjelder datasikkerhet og personvern.
Senterpartiet stemte mot da Høyre, Frp, Venstre, MDG og Ap knyttet oss til EUs energibyrå ACER i 2018. For vi hadde hatt mer nasjonal kontroll over energipolitikken uten ACER. Nå utredes handlingsrommet i EØS-avtalen på energi konkret. For handlingsrommet må tas, det er ikke noe vi får.
Det er påske, og i Norge spises i disse dager rekordmange egg. EØS-regelverk står bak at Norge måtte endre holdbarheten for egg fra 45 dager til 28 dager. I Norge har vi ikke salmonella, og egg som står kaldt holder seg i alle fall i fire måneder. Jeg heier derfor på helse- og landbruksministeren som nå utfordrer EU for å få tilbake lengre holdbarhet for norske friske egg, for å minske matsvinn.
Senterpartiet sier nei til EU og ja til nasjonal suverenitet og et levende folkestyre! Beslutninger tas best av folkevalgte som er nær folk - i kommunene, i fylkene, i vår egen regjering. Det er fortsatt langt til Brussel.