Når jeg sår agurk- og tomatfrø i februar, gleder jeg meg allerede til solvarme tomater gjennom sommeren. Det er en glede å dyrke, og flere og flere oppdager gleden med kjøkkenhage, pallekarm andelslandbruk eller bikuber på bytak. Men jeg må ha mere enn tomater og agurker, og vi trenger heltidsbønder som lager maten vår. Dessverre har lønnsomheten i landbruket over tid sakket akterut, skriver Kathrine Kleveland.
Bildet: Grøntsektoren er en næring i vekst, nå blir det midler til ny teknologi, Opplysningskontoret for frukt og grønt, og et treårige prosjekt «Det norske grøntløftet», skriver Kathrine Kleveland.
(Foto av Karoline Lie, tatt på Finstad gartneri i Sande i Holmestrand).
- av Kathrine Kleveland Sp), stortingsrepresentant for Vestfold
Rett før 17. mai inngikk staten avtale med faglaga, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag, om at inntektsgapet kan tettes med 60 000.
Regjeringas mål om å øke sjølforsyningen av norsk mat fra 40 til 50 prosent fikk flertall på Stortinget. Det viktigste tiltaket for å få til dette er å øke lønnsomheten i matproduksjonen og føre en aktiv politikk for å beholde gårdsbruk i hele landet. Et variert landbruk med blant annet prioritering av melk, økt beitetilskudd og stor satsing på korn og grønt skal få til dette.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har allerede i de to første jordbruksoppgjørene vist konkret at vi skal oppfylle strategi om økt sjølforsyning og at vi vil gi forutsigbarhet for bønder i dag og framtidstro for nye generasjoner.
Norsk mat er beredskap, matglede, trygg mat og gir viktige arbeidsplasser. Norske bønder er offensive for klimaet, i verdenstopp på dyrehelse og teknologi og produserer mat i hele landet. Det gir verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting. Norsk matproduksjon er også viktig for lokalsamfunn, reiseliv og kulturlandskap i hele Norge, og sånn vil vi ha det videre!
Bøndene var den første yrkesgruppa som laget egen klimaavtale med staten. Oppfølging av klimaavtalen prioriteres nå, i tillegg til en nødvendig tiltaksplan for Oslofjorden, der det blir økte midler til vannmiljøtiltak.
Alle kostholdsråd sier vi må spise mere grønt, og grøntsektoren er en næring i vekst, som også bidrar til økt sjølforsyning. Av mange tiltak blir det midler til ny teknologi, Opplysningskontoret for frukt og grønt, og det treårige prosjektet «Det norske grøntløftet».
Fordi bønder trenger sikkerhet, framtidstro og mer tid til fri, blir det bedre velferdsordninger og satsing på investeringer.
I sum gir årets jordbruksavtale både økt norsk sjølforsyning og et realt løft i bondens inntektsmuligheter. Det er en samfunnsinvestering. Alle må ha mat opptil flere ganger hver dag, dermed er dette bra for oss alle sammen!