Skyhøye strømpriser. 3 kr/kWh ser ikke ut til å være noen øvre grense.Prognoser viser at bare selve strømmen kan komme til å koste over 4 kr/kwh. De økonomiske konsekvensene for private husholdninger og næringsliv blir dramatiske. Slike prissjokk er på alle måter skadelige, skriver Per Olaf Lundteigen.
Av Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet, stortingsrepresentant Buskerud
Skyhøye strømpriser. 3 kr/kWh ser ikke ut til å være noen øvre grense.
Prognoser viser at bare selve strømmen kan komme til å koste over 4 kr/kwh. De økonomiske konsekvensene for private husholdninger og næringsliv blir dramatiske. Slike prissjokk er på alle måter skadelige.
Folk opplever avmakt. Stadig flere retter søkelyset på vårt folkestyre. På Stortinget. Hva blir beskjeden til regjeringa?
Jeg er medlem av Stortingets EFTA-parlamentarikerkomité. I forrige uke (22.-26. november) hadde vi fysiske møter i Brussel og Warszawa sammen med våre kolleger fra Island, Liechtenstein og Sveits. De tre utenriksministrene fra EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein deltok også i ett møte. Fokuset var EØS og handelspolitikk. De to hovedområdene til EFTA-parlamentarikerkomiteen. Sveits har ingen EØS-avtale. De har 120 Sveits-EU-avtaler. Avtalene er ikke dynamiske, slik EØS-avtalen er.
Et meget viktig tema i møtene var klima. Reduksjon i utslipp av CO₂ fra forbrenning av olje, kull og gass som energikilde. Om lag 85 pst. av energiforsyningen til EU-land kommer fra disse energikildene, samt atomkraft. Stadig mer spente sikkerhetspolitiske forhold mellom EU-land og Russland gjør situasjonen enda mer krevende.
Strømprisen går kraftig opp i en rekke EU-land. I Frankrike og Spania prøver folkevalgte å styre markedspriser nedover. Forutsigbare priser på energi er viktig for den politiske stabiliteten. Vi må alltid huske at omstillingene til mindre fossil- og mer fornybar energi skal skje innenfor demokratier. Folkeflertallet ved valg danner regjering som står for den utøvende politikken. Hvis ikke politikken har flertall i befolkningen tar andre krefter over styringa av landene. Omstillinga vil koste i form av høyere energipriser. Men folk vil ha forutsigbarhet. Det gir trygghet. Prisendringer må skje gradvis.
Hvorfor får vi de ekstremt høye strømprisene i Norge? Det er et krevende spørsmål. Generelt kan det forklares både i internasjonal klimapolitikk, sikkerhetspolitikk (EU-Russland), norsk politikk (energiloven av 1991, Statnetts bygging av sjøkabler til Tyskland, Nederland og Storbritannia), samt stortingsflertallets (Ap, H, Frp, V og MDG) beslutning om å tilslutte Norge til EUs energibyrå ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators). ACER betyr at EUs regelverk styrer norsk RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) og at norske myndigheter derved har frasagt seg myndighet til å påvirke eller overstyre norske strømpriser.
Den direkte årsaken til dagens ekstremt høye strømpriser er at prisen i sjøkablenes tilknytningspunkter i eks. Tyskland, Nederland og Storbritannia er svært høye (1-4 kr/kWh). Avvikling av kull og kjernekraft på kontinentet har gitt økt etterspørsel og ekstremt høye priser på gass. Høye gasspriser har gitt høye strømpriser. Vind, som er Tysklands viktigste fornybarløsning, kan ikke erstatte stabil produksjon fra kull og kjernekraft. Tyskland skal fase ut 4 000 MW kjernekraft i løpet av dette året og videre 4 000 MW neste år. Norge kan utveksle 9 000 MW, tilsvarende 1/3 av innenlandsk maksimalbelastning (produksjon) i våre ulike typer kraftverk. Dette er langt over EUs mål om at alle land skal kunne utveksle 10 % med utlandet.
Dagens strømmarked virker altså. Vi importerer skyhøye strømpriser. Kraftverkseierne i Sør-Norge tilpasser seg dette og Statnett eksporterer enorme mengder strøm. Noen tjener grovt både i det norske og utenlandske strømmarkedet. Utenlandskablene har blitt drenering og ikke utveksling av strøm til utlandet. Norske husholdninger har et elforbruk som er 3–4 ganger gjennomsnittet i andre land. Kabelen til England leverer nå 700 MW, men skal øke til 1 050 MW, deretter 1 400 MW. Det vil knapt komme noe strøm i retur bortsett fra under ekstreme vindforhold.
Statnett, som er deleier i kablene, sier at dagens strømpriser er i en helt spesiell og ekstraordinær situasjon. Det eneste som er ekstraordinært er de høye gassprisene. Alt annet er en politisk villet utvikling i tråd med klimapolitikken. Denne utviklingen vil fortsette med de planene som er lagt fram til 2030/2050. Prisene viser at omstilling fra konvensjonell produksjon (gass-kull-atomkraftverk) som erstattes med uregulerbar strømproduksjon (eks. vind, sol) har destabilisert prisdannelsen samtidig som vi blir sårbare for utviklingen i det europeiske gassmarkedet, hvor Russland er viktig.
Hva må gjøres?
Avmakt må erstattes av folkestyre. Stortinget må kunne ta makten tilbake over strømmarkedet. Jeg er enig med de som sier at Olje- og energidepartementet må bruke konsesjonsvilkårene for utenlandskablene, jf. pkt. 12 i Olje- og energidepartementets konsesjon til Statnett for tilrettelegging av kraftutveksling med Tyskland, og legge inn en restriksjon på hvor mye strøm som kan flyte ut av Norge når vannmagasinnivået for våre vannkraftverk er på minimum samtidig som prisnivået i våre nabosystem er skyhøyt.
Det haster med at Stortinget nå drøfter nødvendige systemendringer. Dagens ekstreme priser gir prissjokk for husholdninger og næringsliv som ikke har langsiktige strømavtaler. Forbannelse og avmakt blir reaksjonen. Markedskreftene for en nødvendighetsvare som strøm må kunne styres fra Stortinget.