- Vi ønsker å ta ansvar i en vanskelig tid

Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet sitt  innlegg i trontaledebatten 4. oktober 2022 (Sjekkes mot framføring)

President!

Vi lever i en urolig tid. Mange er bekymret for sin egen situasjon og for verden omkring seg. Mange er urolig for krig på vårt eget kontinent og økt usikkerhet i våre nærområder. Mange frykter økt rente, en sterk prisstigning og stadig høyere levekostnader. Disse linjene trekker i samme retning og gjør hverdagen vår mer utrygg enn for bare ett år siden.

Etter pandemien tror jeg mange håpet og trodde at vi skulle komme tilbake til en mer normal hverdag. I stedet opplevde vi i februar i år at Russland gikk til invasjon i Ukraina. Millioner er drevet på flukt og tusenvis av mennesker på begge sider i konflikten har mistet livet. Invasjonen i Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden 2. verdenskrig.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er også alvorlig fordi det russiske lederskapet har gått langt i retning av prøve å destabilisere Europa ved hjelp av den maktposisjonen de har som energileverandør. Resten av Europa, både land i og utenfor EU, har svart med sterk støtte til Ukraina. Norge har sitt anker i NATO-alliansen og samarbeidet med våre allierte er tett. Hvordan krigen utvikler seg er uvisst, men jeg tror vi alle må være forberedt på tøffe tider, der vi virkelig skal få prøvd hva som bor i oss.

President;

Jeg merket da jeg satt og skrev dette innlegget at det blir mye om krig og økonomi i det jeg skal si i årets trontaledebatt. Det er ikke til å komme forbi.

I tillegg til krigssituasjonen føler folk uro over sine egne levekostnader. De internasjonale markedene både på strøm og drivstoff er helt i ulage. Vi opplever en prisstigning som er sterkere enn på 30 år, og sentralbankene i en rekke land øker rentene.

Dette betyr en kronglete vei framover.  For Senterpartiet er det tre pilarer som vil være en slags veiviser for oss. Det er å bidra til 1) trygghet for landet vårt og for folks økonomi, det er 2) økt nasjonal kontroll over naturressursene og det er å 3) ta hele landet i bruk.

Og la oss ikke forlede noen til å tro at det blir en lett vei framover. Det blir det ikke. Vi må igjennom noen tøffe prioriteringer. Det blir en stram økonomisk virkelighet i året som ligger foran oss. Det betyr at ting vi gjerne vil ha gjort nå, må settes på vent. Det betyr at staten ikke kan gå inn og avhjelpe alle negative konsekvenser av ting som skjer internasjonalt og i markedene. Det betyr at de som har mest, også må bidra med mer enn tidligere.

Ungdom og familier som skal etablere seg i dag er første generasjon på svært lenge som etablerer seg i en tid med både økende rente og prisvekst. Vår politikk må handle om å trygge deres framtidsutsikter. Da kan vi ikke gjøre det enkelt for oss med å bruke mer penger fra deres framtidige pensjoner, altså fra Oljefondet. Det går ikke nå. Vi kan ikke som det siste tiåret øke oljepengebruken hver gang vi møter en ny utfordring. Da risikerer vi høyere rente enn vi ellers ville fått – og alle de ringvirkningene for husholdningene, bedriftene og arbeidsplassene og økonomien i stort, som kan følge av det.

Tapper vi oljefondet nå, reduserer vi framtidens trygghet bare for å unngå øyeblikkets ubehag.

En annen side av spørsmålet om trygghet, er at forsvar og beredskap kommer til å bli viktigere enn noen gang. Også for oss i Norge. Det blir aldri «godt nok» når det gjelder beredskap, det kan alltids gjøres mer. Situasjonen vi er inne i, krever at vi øker beredskapen på kort sikt og at vi bruker krefter på å gjennomgå samfunnets langsiktige beredskap. For å stake ut veien videre har regjeringen oppnevnt en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. De skal begge fremme forslag til en bedre beredskap både i forsvarssektoren og i samfunnet som helhet.  

Allerede i våres bevilget regjeringen 3,5 milliarder kroner mer til Forsvaret og til sivil beredskap. Forsvaret må rustes opp og det må legges mer vekt på drift, personell og tilstedeværelse. Nå ser vi at vårt medlemskap og samarbeid i NATO er av uvurderlig verdi. Som senterpartist gjør det godt å vite at 96 % av befolkningen mener NATO er den beste garantien for vår sikkerhet. Det er Senterpartiet enig i – det har vi alltid vært.

Vi må trappe opp den sivile beredskapen vår generelt, men kanskje særlig knyttet til energisektoren vår. Vi ser nå hvor avgjørende våre olje- og gassressurser er for Europa. Vi må være en stor og pålitelig leverandør av olje og gass for mange tiår framover. Samtidig må vi beskytte våre anlegg og rørledninger på best mulig måte. Nasjonalt må vi sørge for å beskytte vår fornybare kraft. Folk skal ha tilgang til ren og rimelig kraft. Derfor er det arbeidet regjeringen har satt i gang om krav til en minste fyllingsgrad i våre vannkraftmagasiner, viktig. Magasinene er våre lager av energi. Dette handler om økt nasjonal kontroll over naturressursene. Derfor mener Senterpartiet det er viktig at NorthConnect nå er lagt vekk for godt, og at regjeringen sier nei til nye utenlandskabler. Det er også slått fast at de første havvindprosjektene som igangsettes, skal føre strømmen inn til land i Norge og styrke vår egen kraftbalanse.

Et annet område av stor betydning, er vår egen matberedskap. Senterpartiet har snakket om dette i årevis og har gang på gang foreslått økt nasjonal matberedskap. Etter den kalde krigens slutt har norsk matforsyning i stor grad lent seg på internasjonal handel. Regjeringen og Senterpartiet ønsker å styrke matforsyningsberedskapen og ruste oss mot den usikkerheten klimaendringer og krig i Europa skaper i det internasjonale matvare markedet. Matberedskap handler om å ta vare på dyrka mark, om å ha en solid løpende nasjonal matproduksjon. Derfor var vårens jordbruksoppgjør viktig, fordi det viser regjeringens tydelige prioritering av matproduksjon i eget land. Det handler også om å bygge kornlager, et arbeid som regjeringen har igangsatt og som vi vil komme tilbake til.

En viktig del av trygghet er også at vi må føre en bedre fordelingspolitikk. Bedre geografisk og sosial fordeling er ett av regjeringens hovedprosjekt. Derfor vil vi løfte hele landet og gi mer tilbake til de som trenger det mest. Små forskjeller og et levende folkestyre både nasjonalt og lokalt er et særpreg ved Norge. Det må tas vare på og utvikles videre. Å gi folk mer makt over sitt eget liv og sine lokale samfunn, er en viktig vei å gå. Det er også et viktig prinsipp at uansett hvor du bor i Norge så skal felleskapet stille opp for deg.

Denne regjeringen har høye ambisjoner når det gjelder distriktspolitikken – og det vil også merkes framover, selv om vi nå opplever tøffe tider. I Trontalen varsles en langsiktig satsing i distriktspolitikken. En ny distriktsmelding er godt i gang og legges fram til våren.

I tiåret vi har lagt bak oss, har den forrige regjeringen ført en politikk som har vært til fordel for de store enhetene og de folketunge områdene. Distriktspolitiske virkemidler som bidro til aktivitet og investeringer i mange kommuner, ble fjernet eller redusert. Statlige arbeidsplasser ble sentralisert og trukket ut av distriktene. 

Denne regjeringen har startet arbeidet med å stake ut en annen retning. God infrastruktur legger grunnlag for bosetting i hele landet. Derfor har vi startet arbeidet med å halvere prisene på ferjer og bidra til gratis ferje for øyer uten fastlandsforbindelse. Vi har startet arbeidet med en ny rovdyrpolitikk der man i større grad respekterer lokalsamfunn og beitenæringer. Vi har startet arbeidet med bygdevekstavtaler for å bidra til utvikling i de kommunene som har størst utfordringer når det gjelder næringsutvikling.

President!

Regjeringens viktigste jobb er å styrke beredskapen, utjamne sosiale og geografiske forskjeller, bremse prisvekst og sørge for at flest mulig er i arbeid. Klarer vi dette kan vi komme helskinnet gjennom den brottsjøen vi nå er midt oppe i.  En slik trygg styring krever måtehold i offentlig pengebruk, tøffe prioriteringer og at de som har mest i samfunnet bidrar mer til felleskapet. Det blir ikke enkelt, men det er nødvendig.

Her mener jeg det kan være klokt å minne om at vi i Norge har hatt en tradisjon for å prøve å bidra til samhold når landet vårt står foran store utfordringer. I slike situasjoner har vi forsøkt å jobbe konstruktivt politisk for å skape løsninger som står seg over tid.

Regjeringen ved Senterpartiet og Arbeiderpartiet varsler i trontalen at vi ønsker å ta ansvar i en vanskelig tid. Hovedretningen er staket ut med tanke på ansvarlighet, utjamning og beredskap – og derigjennom økt sikkerhet for oss alle.