Gå til hovedinnhold

Vil ha tydeligere regulering for etablering av nye datasentre

Eidsfossen-Sandane-Gloppen-foss-kraft-kraftverk-IMG_7054 kopi
Senterpartiet ønsker å få på plass en midlertidig stans i etableringen av nye datasentre i Norge. Målet er å få på plass et tydelig og forutsigbart konsesjons- og reguleringssystem før neste sommer.

Energipolitisk talsperson i Sp, Maren Grøthe, hever pekefingeren og advarer mot den kraftige veksten i denne næringen. Hun mener dette vil få store konsekvenser for kraftsituasjonen i Norge.

– Halve kraftkøen i Norge er nå datasentre. Vi må sikre nok og stabil tilgang på rimelig kraft til folk, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner, sier Grøthe i et intervju med NTB.

For å begrense dagens nærmest ukontrollerte nyetablering av datasentre, vil Senterpartiet foreslå en firedobling av elavgiften for datasentre, fra dagens 7 øre til 30 øre per kilowattime. Nyetableringene kommer i hovedsak fra store internasjonale selskaper med økonomisk evne til å betale for bruken av norsk kraft. Det er ingen grunn til å frita dem fra å bidra til fellesskapet, mener Sp.

Parlamentarisk nestleder, Erling Sande, er enig med Maren Grøthe. Han understreker at dette ikke dreier seg om å stenge de eksisterende sentrene, men å sette nyetableringer på vent. På spørsmål fra NTB om når han ønsker en stans, svarer han «jo før, jo heller».

– Vi må få på plass et rammeverk før flere søknader behandles, slik at vi vet hvilke konsekvenser dette får for kraftsystemet og andre næringer, utdyper Sande.

– Mye tyder på at datasentre gir lavere verdiskaping per kilowattime enn annen kraftkrevende industri. Senterpartiet vil derfor at vi i Norge tar oss tid til å sikre en ordning som vil ivareta fellesskapets interesser. Vår hovedprioritering er forutsigbare vilkår for egne arbeidsplasser og industri i hele landet, avslutter Maren Grøthe og Erling Sande.

 

Relaterte saker

2022 Eidsfossen i Gloppen Sogn og Fjordane Vestland (5)_pe

Arbeiderpartiregjeringa sviktar næringslivet 

Senterpartiet krev nye grep i næringspolitikken. Store delar av norsk næringsliv slit no med høge kostnader på straum og drivstoff, samt eit stadig veksande og meir komplisert byråkrati. Over tid vil ei slik utvikling bety tap av arbeidsplassar, kompetanse og konkurransekraft.  
Flere nyheter