Med rot i den pitesamiske kulturen
Rune Berg, førstekandidat i Vesthavet, om sin ferd fra ordfører til engasjert samepolitiker opptatt av de minste samiske språkene og deres kultur.
Det er vanskelig å gi seg i det politiske landskapet når man har vært med så lenge og vært ordfører i to perioder.
Med føttene godt plantet i det jordiske, oppvokst i en nordnorsk distriktskommune med landbruk og skogbruk. Og ikke minst med den kulturen vi daglig vandret i fra barndommen. Når jeg som barn satt på trappa heim klinket det fra alle nabogårdene, det ble bygget småbåter på alle gårdene rundt og det jordiske var sentralt. Vi måtte være med fra vi var små. Som 15 åring begynte jeg i tømmerskogen med motorsag og traktor. I dag hadde det sikker vært litt for tidlig, men slik var det på 60 tallet.
Ikke rart at jeg hadde dragning mot skog og mark når jeg senere skulle stake ut min livsvei. Men det skulle gå noen tiår før jeg skjønte hvilket folk jeg kom fra. Mine forfedre snakket aldri om sine aner eller bakgrunn, ikke så rart når de vokste opp med fornorskingspolitikken.
Pitesamisk språk og kultur
Det er mange år siden noen kunne det pitesamiske språket, men noe av kulturen levde videre. Det skjønte ikke jeg når jeg vokste opp, men i dag, når jeg tenker tilbake, var det en god del samiske kulturer og dagligdagse ting som jeg husker, men ikke skjønte noe av da.
Når jeg i godt voksen alder begynte å grave i dette skjønte jeg hvilket mørkt og dystert teppe som var lagt over det samiske i min kommune.
Folketellinger viste at det bodde flere hundre samer i kommunen - barn var da ikke tatt med i tellingene. Noen år senere, på neste folketelling, var det nesten ingen samer i kommunen. "Hva hadde skjedd?" er det mange som har spurt meg, dro de over til Sverge? Nei det gjorde de ikke, de skiftet navn og gjemte bort sitt språk, kultur og historie. For et lite språkområde som pitesamisk ble dette særdeles dramatisk. I dag regner en med at det finnes ca 2 000 pitesamer i Norge og Sverge.
Arbeidet for å bevare språket
Med min interesse for det samiske, er det mange år siden jeg ble valgt inn som vara i den pitesamiske stiftelsen som i dag heter Sallto bidumsame guovdatj. Etter hvert meldte jeg meg inn i samemanntallet og interessen ble bare sterkere for å gjøre en jobb for å fremme språk, kultur og historie. Før jeg gikk av som ordfører høsten 2023 fikk jeg gjennomslag i kommunestyret for at kommunen skulle søke om å bli en samisk språkforvaltningskommune for pitesamisk og nord samisk.
I 2024 ble jeg av sametinget utnevnt til styreleder i Sallto og det viktigeste vi har jobbet med er å få fremmet det pitesamiske språket. Men, kultur og historie er også svært viktig, og det vil også fremme språket. Mitt store ønske er å få til et flerårig prosjekt for å få på plass historien og kulturen som har stått så sterkt i mange generasjoner i våre områder. Men det aller viktigeste er å få tatt tilbake språket og i dag har vi fått opprettet et språksenter ved Nordland nasjonalparksenter i Saltdal.
Det blir krevende og det haster hvis vi skal berge det levende pitesamiske språket. Vi må ha hjelp fra våre naboer i øst der det i dag er et lite miljø på 25-30 personer som mestrer det pitesamiske språket.
