Melkøya - vedtaket og Sametingets sak mot staten

Guovddášbellodat - Senterpartiet på Sametinget er svært skuffet over vår stat, og over Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre på Stortinget. Spesielt er det skuffende at vår egen stortingsrepresentant Ola Borten Moe brøt med  resten av Senterpartiets stortingsgruppe.

I det lengste håpet vi på et vedtak som viser at politikere lytter til sitt folk, lytter til sitt urfolk. Men denne gang ei. Derfor blir rettsaken vi står ovenfor, viktigere enn noen gang.

Stortinget har med knappest flertall vedtatt den 6.5.25 å gjennomføre elektrifisering av Melkøya. Prosjektet er startet opp til tross for at befolkningen i Troms og Finnmark er i mot at all kraft skal gå til Melkøya med de naturinngrep som det kan medføre.

Guovddášbellodat-Senterpartiet støtter Sametingets stevning av staten fordi vi mener at så lenge saken ikke har blitt utredet i tråd med lovens krav og staten heller ikke har overholdt konsultasjonsplikten, er vedtaket, med sine saksbehandlingsfeil, fortsatt ugyldig.

Saken oppsummert

• Guovddášbellodat-Senterpartiet har sammen NSR, Flyttsamelista, med Sametinget stevnet den 10. juli 2024 Staten ved Energidepartementet over gyldigheten av vedtaket om å elektrifisere Melkøya.
• Saken skal opp i Oslo tingrett 13 - 16 mai 2025.
• Vedtaket som angripes er det såkalte PUD/PAD-vedtaket som ble fattet av Energidepartementet 8. august 2023. Dette vedtaket godkjenner endret PUD/PAD for omlegging av drift med gass som energikilde til drift med kraft fra strømnettet på land. En godkjent PUD/PAD er en forutsetning for utvinning i henhold til konsesjonssystemet.
• Guovddášbellodat-Senterpartiet mener vedtaket om å elektrifisere Melkøya er ugyldig fordi det er beheftet med flere saksbehandlingsfeil.
• Det er to hovedårsaker til at Guovddášbellodat-Senterpartiet mener vedtaket er ugyldig: Vedtaket har ikke blitt utredet i tråd med lovens krav, og staten har heller ikke overholdt konsultasjonsplikten. Argumentasjonen går langs disse to sporene: 1) kravene til konsekvensutredninger etter petroleumsloven og petroleumsforskriften er ikke overholdt, og 2) plikten til konsultasjon etter sameloven er ikke overholdt.
• Lovens krav til konsekvensutredning er brutt fordi betydningen av vedtaket for samenes kulturutøvelse, og da særlig reindriften, aldri har vært konsekvensutredet. En elektrifisering av Melkøya med kraft fra land, vil innebære et stort behov for ny kraftutbygging. Dette vil føre til økt press på allerede sårbare områder for utøvelse av samisk næringsutøvelse. Å unnlate å inkludere disse konsekvensene i utredningen av elektrifiseringen er i strid med lovens krav. Dette vil ikke repareres ved at de enkelte kommende (vind)kraftprosjekter utredes, slik staten hevder.
• Sametinget har ved gjentatte anledninger i prosessen frem mot vedtaket bedt om å få bli konsultert. Dette har blitt avvist under henvisning til at det ikke eksiterer noen konsultasjons plikt i denne saken. Dette er feil. Statens konsultasjonsplikt i samiske saker er lovfestet i sameloven kapittel 4, og det følger av §4-1 første ledd at Sametinget har en rett til å bli konsultert om "lovgivning, forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte."
• Et vedtak som er beheftet med saksbehandlingsfeil kan kjennes ugyldig.
• I overgangen til det grønne skiftet vil man stå over svært mange politisk krevende beslutninger hvor ulike rettigheter og interesser står mot hverandre. I vanskelige saker fungerer saksbehandlingsreglene som en viktig rettsikkerhetsskranke. Krevende politiske beslutninger skal fattes på et korrekt beslutningsgrunnlag basert på medvirkning og åpne prosesser hvor partene har fått anledning til å bli hørt. Melkøyavedtaket bryter med disse prinsippene.

Bakgrunn

Saken gjelder gyldigheten av PUD/PAD-vedtaket vedtaket fattet av Energidepartementet 8. august 2023 i anledning elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya. På LNG-anlegget prosesseres gassen som kommer fra Snøhvit-feltet. Snøhvit-feltet ligger i Hammerfestbassenget i Barentshavet, cirka 140 km nordvest for Hammerfest. Feltet omfatter utvinning av gass- og kondensatforekomster fra strukturene Snøhvit, Albatross og Askeladd, og feltet ble bygget i flere faser. Gassen fra feltene blir prosessert, nedkjølt og lagret i egne tanker ved Hammerfest LNG før utskiping.

Snøhvit Future-prosjektet innebærer økt utvinning av gass fra Snøhvit gjennom landkompresjon og omlegging av energiforsyningen fra gassturbindrevne generatorer til full drift med kraft fra nettet. Elektrifiseringen av anlegget planlegges startet opp i 2030. Da vil kraftbehovet dekkes med kraft fra land og varmebehovet dekkes med elektrodekjeler, som også skal forsynes med kraft fra land. Totalt behov for importert kraft fra land er av Equinor oppgitt til å være 223 MW for å dekke anleggets kraftbehov og 140 MW for å dekke anleggets varmebehov. Det er anslått at prosjektet vil kreve godt over 3 TWh kraft fra land per år. Til sammenligning utgjør Finnmarks årlige forbruk av elektrisk kraft per i dag 3.8 TWh. Det årlige forbruket i Troms fylkeskommune ligger på samme nivå.

Snøhvit-feltet ble oppdaget i 1984 og det ble gitt godkjennelse av PUD/PAD for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG 21. september 2001. Som en del av søknaden om PUD/PAD i 2001 ble det utarbeidet to konsekvensutredninger. De opprinnelige konsekvensutredningene behandler, naturlig nok, ikke eventuelle konsekvenser av drift med kraft fra land. Ved behandlingen av søknad om endret PUD/PAD i 2022 grunnet omlegging av energiforsyningen fra gassturbindrevne generatorer til full drift med kraft fra nettet, ble det ikke krevd nye konsekvensutredninger. Det betyr at betydningen elektrifiseringen vil ha for samisk kultur- og næringsutøvelse og for arealforvaltningen i Finnmark aldri har vært utredet.

Sakens rettslige side

Guovddášbellodat-Senterpartiet og Sametinget gjør gjeldende at saksbehandlingen knyttet til PUD/PAD-vedtaket ikke tilfredsstiller minstekravene til utredning som følger av petroleumsloven § 4-2 og petroleumsforskriften §§ 20-22 og §§ 22a-22c, etter direktiv 2011/92/EF - slik endret ved direktiv 2014/52/EU (prosjektdirektivet), og etter plan- og bygningsloven kapittel 14. Petroleumsloven og petroleumsforskriften må tolkes i lys av Grunnloven § 112 annet ledd, og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter ("SP") artikkel 27, jf. artikkel 1.

Guovddášbellodat-Senterpartiet og Sametinget gjør også gjeldende brudd på statens konsultasjonsplikt etter sameloven § 4-2, jf. § 4-1 første ledd. Sameloven må tolkes i lys av Grunnloven § 108 og sees i sammenheng med Norges folkerettslige forpliktelser etter SP artikkel 27, jf. artikkel 1, og ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 6, jf. artikkel 7 og 15, samt FNs urfolkserklæring (UNDRIP).

Guovddášbellodat-Senterpartiet og Sametinget vil hevde at feilene hver for seg – og samlet – innebærer at PUD/PAD-vedtaket er ugyldig og må oppheves av retten.