Meny
2021 John-Erik Vika, Akershus

Fylkesleders tale årsmøtet 2022

Her kan du lese fylkesleder John-Erik Vika sin tale til årsmøtet 2022

Kjære årsmøtet – ordstyrere og delegater

Velkommen til statsråd og andre medlemmer av regjeringen

Velkommen til gjester – og for ikke å glemme noen – velkommen alle sammen

Det er to år siden sist vi var samlet fysisk, 2 år med spenning og avstandsforhold. 2 år med et endret samfunn. 2 år med usikkerhet og til tider harde diskusjoner om hvem som er klokest og hva som er rett.

Torsdag morgen for 8 dager siden, noen få dager etter avsluttede olympiske leker, hvor mange har gledet seg over idrettsprestasjoner i ulike øvelser, hvor konkurransene og «kampene» har gått i fredelige spor, våknet vi til en konflikt hvor nye grenser skulle trekkes.

Dette skjer i Europa, nært Norge, nært fredelige land. Verbale trusler fra øst, fra Russland, har gått over til handling, KRIGSHANDLING.

Norge og regjeringen fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Det er ingen andre enn Russland, som har ansvaret for denne krigen, ansvaret for å drepe uskyldige, ansvaret for å fordrive hundretusenvis av mennesker på flukt, ansvaret for at uskyldige lever i frykt.

Denne krigføringen må stanse umiddelbart, og Russland må respektere andre lands demokrati og ønske om å leve i fred.

Det er grusomt det som skjer i Ukraina nå, men vi står sammen med det Ukrainske folket. Norge skal bidra med det vi kan bidra med.

Senere i årsmøtet vil vi få presentert en resolusjon om Ukraina. Den er kort og konsis. Den handler om at Akershus Senterparti fordømmer Russlands invasjon av Ukraina, og tar sterk avstand fra de grufulle handlingene som rammer det ukrainske folk.

Samtidig er denne krigen en ny vekker på hvordan tilstanden til Norge er rent beredskapsmessig. Vi har fått noen tankevekkere gjennom pandemien, med periodevis mangel på medisiner og mat. Vi opplevde hamstringstendenser for første gang siden 2. verdenskrig, og vi opplevde sårbarheten med å være avhengig av import fra andre land på viktige varer. Vi gikk raskt tom for håndsprit, munnbind, hvetemel, pizza og dopapir. Dette skapte angst i det norske folk. Angsten roet seg i takt med trailere som slapp gjennom grensene, og fikk levert varene de hadde lesset på sine kjøretøy. Noe så enkelt som kaos ved grenseoverganger, skapte store bølger i samfunnet. Det skapte også store overskrifter verden over, da stormakter overstyrte transportfly med verneutstyr som vernedrakter, munnbind og håndsprit, slik at de gikk til deres land i stedet for til opprinnelig destinasjon. Dette viser igjen sårbarheten vi blir utsatt for, fordi vi har bygd ned selvforsyningen.

Krigen i Ukraina gir oss enda en ny vekker, men med helt andre dimensjoner. Folk er redde, folk stiller mange spørsmål. Mange spørsmål omkring sikkerheten og sårbarheten for Norge. Hva slags beredskap har vi? Hva må vi gjøre?

Hvor er bomberommene, hvor er lageret av jod, hva med matlageret, har vi igjen noe av det norske forsvaret???

Norge har gjort seg avhengig på mange områder, også når det gjelder sikkerhet. Vi er helt avhengige av NATO for å forsvare landet vårt. Det vi nå ser fra øst, viser viktigheten av vårt medlemskap i NATO, og dette må vi ikke tukle med. Derimot er det svært gode grunner til å se på vår egen forsvarsevne.

Det er kanskje viktigere nå enn noen gang å sikre at vi har et forsvar som kan forsvare oss. Det er viktigere enn noen gang å se på vår totalberedskap.

Senterpartiet er opptatt av nettopp dette. Derfor har vår regjering fått satt ned en totalberedskapskommisjon. Vi trenger også å bygge opp igjen vårt beredskapslager for mat, korn og medisiner.

SELVFORSYNING – SELVFORSYNING – SELVFORSYNING

Vår regjering har en unik mulighet nå til å påvirke retningsvalg. Vi har forsvarsministeren, vi har landbruksministeren, vi har justisministeren og vi har finansministeren. I tillegg har vi barne- og familieministeren, kommunal og distriktsministeren, ministeren for forskning og høyere utdanning og ikke minst Anne Beathe som utviklingsminister. Nå kan vi bare levere.

Og ikke minst – vi har Akershus

For 4 år siden sa årsmøtet i Akershus Senterparti, ja til Vika, men nei til VIKEN. Et helt tydelig varsel gikk ut, Akershus Sp ville ikke ha Viken, vi ville ikke ha en sammenslåing mellom Akershus, Buskerud og Østfold. En merkelig sammenslåing, politisk bestemt på et bakrom med H, Krf, V og Frp. De ble enige i en politisk hestehandel, hvor grensene på et kart ble tegnet om. En skulle tro at det var dårlig lys i det rommet de tegnet kartet. MEN de feilberegnet motkreftene. Sp var for små til å gjøre noe med det, tenkte de. Ja, de hadde forsåvidt rett. Den gang var vi nok for små alene, men det er historie. I 2017 fikk vi Sigbjørn G inn på Stortinget. Strategien for et styrket Akershus var startet. Vi sørget også for å få inn dyktige representanter i Viken. Det skulle vise seg å bli avgjørende for Vikens skjebne. Det er vanskelig å trekke inn enkeltpersoner uten å være sikker på å ikke glemme noen, men «Akershus-tulipanene», Anne Beathe og Brita, har helt opplagt sammen med sitt maskineri sørget for at Viken igjen blir historie, med et overveldende flertall i ryggen. Jeg er så utrolig stolt av dere, og alle våre medlemmer og tillitsvalgte, som har stått på for at våre argumenter og våre standpunkt skulle bli sett og hørt. Vi går i retning av AKERSHUS igjen – gratulerer.

Her har det blitt vist vilje og mot. Klar tale og klar visjon med et enda klarere mål. Det har aldri vært tvil, hverken i teamsmøter, møter på kjøkkenet til Brita, eller andre egnede lokaliteter. Nei til Viken har stått seg fra dag 1.

Nei til Viken har også vært en viktig sak for Akershus Sp i siste valgkamp. Og nettopp på bakgrunn av blant annet Nei til Viken, fikk Akershus inn 2 på tinget, Sigbjørn og Else Marie (applaus). Akershus Sp ble det partiet med flest fylkesstemmer etter valget i 2021 – fantastisk.

Akershus Sp blir lagt merke til, ikke bare fordi vi har fantastiske tillitsvalgte, men fordi vi har en gjenkjennbar politikk. Det er få store motsetninger i Akershus, og vi har sammen vært flinke til å stake ut en retning, en kurs, vi kan enes om. Vi har respekt for hverandres prosesser, og vi har takhøyde for alles syn. Det er lite uro og intern krangel, og det legges merke til. Også av de som står på andre politiske ståsteder. Vårt samhold er med på å gi hver enkelt sak en solid plattform.

Onde tunger vil ha det til at Akershus Sp er et vindmølle parti. Ikke fordi vi snakker så varmt om vindmøller og vindmøllekraft, men fordi vi dreier politikken etter vinden. Jeg vil heller sammenligne oss med en fisk i en fiske trapp. Vi er gode på å stå motstrøms, og vi ser etter muligheter for å fortsette klatringen oppover.

Akershus Sp har også hatt noen utfordringer, særlig nå i en pandemi tid. Det har vært vanskelig å få til de gode arenaene for fellesskap og sosiale møter. Det har blitt mye digitalt, og vi opplevde for første gang å måtte gjennomføre årsmøtet i 2021 digitalt. Det gikk bra på sitt vis, men uvant. Heldigvis kan vi nå møtes fysisk, utveksle de små kommentarene vi var avskåret for i den digitale verdenen. Selv i den digitale tiden, har Akershus Senterparti vært fremoverlent. Godt hjulpet og regissert av vår eminente fylkessekretær Maja (applaus). Hun har holdt vårt digitale mot oppe, og har vært en viktig brikke for samkjøring av ulike programmer og møter.

 I 2019 ble det en formidabel økning av ordførere og varaordførere fra Senterpartiet i Akershus. Da kunne vi også holde egne møter nettopp for dem. Det har vært nyttig å kunne dele erfaringer og frustrasjon i denne gruppen. Vi har også fått egne arenaer for gruppeledere og lokallagsledere. Dette vil fortsette, også med en hybrid løsning.

Også i Akershus er det de store overskriftene som blir tema, og det merkes at Senterpartiet er i regjering. Hvis vi for et kort øyeblikk kan se bort fra den forferdelige krigen i Ukraina, så har det en lengre periode dreid seg om helt andre ting. Økte drivstoffutgifter, omikron smitte og høye strømpriser. Det har ikke akkurat gått Senterpartiets vei etter valget. Vi kom inn i regjering sammen med Ap. Det ble skapt en plattform, Hurdalsplattformen, som er veiviseren og avtalen for regjeringens 4 år. Akershus bidro med et meget sterkt kort i Sigbjørn, noe vi skal være veldig stolte av. I Hurdalsplattformen har Senterpartiet mange viktige gjennomslag, men vi vant ikke alt.

Vi tapte noen viktige saker også. Vi har fått en del skjenn for det, og forklaringen kan gjøres enkel. I forhandlinger må man gi og ta, ellers vil det ikke være forhandlinger. Alternativet er å stå utenfor. Jeg er ikke i den minste tvil om at det var klokt å forhandle, og få gjennomslag på viktige saker for Senterpartiet, som til slutt ble en regjeringsavtale med 8 statsråder. Vi gikk til valg på reversering av domstolsreformen. Vi gikk til valg på nærpolitimodellen, eller mangel på sådan. Vi gikk til valg for å oppheve Viken, og for å få en bedre rovviltforvaltning. Ingen av de sakene jeg har nevnt nå, hadde blitt fulgt opp av andre partier. Vi har måttet fremme de selv, og fulgt dem opp. Først i Hurdalsplattformen, deretter i regjering og på stortinget. Når kritikken mot oss står på som verst, og vi føler oss maktesløse mot all negativ fokus, skal vi tenke på hva som hadde vært alternativet. Ingen av våre saker hadde fått flertall alene, de hadde blitt lagt i skuffen av de andre partiene, eller i makuleringsmaskinen. Når vi nå er i regjering, har vi fått gjennomslag og fremdrift i mange av våre saker. Det er det ikke alle som liker. Hvorfor? Fordi vi rokker ved noe andre har bestemt. Vi endrer til vår politikk, til politikk vi gikk til valg på, og som ga oss rekordmange stemmer. Ikke glem det. Selv om det blåser hardt nå, og er tungt, så er det ofte i motbakke det går oppover. Senterpartiet har aldri vært så godt representert i regjering og storting som nå. Det er nå vi kan gjøre noe med det vi står for.

Selv om det i disse tider kan være vanskelig å se fremover, er dette noe av det viktigste vi må gjøre. Vi må legge planer for framtiden, og da er det ekstra hyggelig å konstatere et voksende og ivrig senterungdomslag. De har ståpå vilje, og er uredde. Vi trenger denne ungdommelige iveren og utålmodigheten til å komme frem til målet. Gratulerer til Yngvild Wolden Staver, som nyvalgt fylkesleder for senterungdommen i Akershus. Hun har et flott knippe medarbeidere, som skal være med på å sette dagsorden. I denne flotte blomsterbuketten har vi også Akershus Senterkvinner, med sin leder Nina Bratvold. Sammen er vi et fantastisk flott team. For å nå målene våre, er det avgjørende med samarbeid på tvers av organisasjonen. Vi gjør hverandre gode med det vi er best på, sammen. 

Men nå kjære årsmøtedelegater og andre, nå skal vi drøfte saker, diskutere å gjøre valg. Vi skal få høre fra regjeringen og stortinget, og vi skal høre på hva dere her har å si. Vi skal være her til i morgen, og glede oss over for igjen å kunne være sammen.

Så kjære ordstyrere og møteledere, nå er tiden kommet for at dere skal styre resten av møtet.

Tusen takk.