Om ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk: Målet er en trygg hverdag for alle

- Organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet er en utfordring vi tar på høyeste alvor, og da må vi sette inn kraftige tiltak mot denne utviklingen før det er for sent, sier Else Marie Rødby. 

Hun peker på at det må jobbes langs flere spor. Samtidig som vi må ha raske og effektive sanksjoner når slik kriminalitet avdekkes, må det også jobbes systematisk og forebyggende blant barn og unge for å unngå rekruttering til kriminelle miljøer i utgangspunktet. 

- Da må vi jobbe helhetlig, og styrke både etterforskningen og politiets tilstedeværelse, jobbe for gode oppvekstsvilkår for barn og unge, og ikke minst jobbe systematisk og målrettet mot narkotika, forteller Rødby. 

- Vi vet at narkotika er en av de viktigste driverne for organisert kriminalitet generelt og ungdomskriminalitet spesielt. Derfor må vi gjøre det vanskeligere å omsette narkotika på skoler, fritidsarenaer og lignende. Håndheving av et tydelig forbud er helt nødvendig for å lykkes i det arbeidet. 

Senterpartiet i regjering sørget for en rekke tiltak mot ungdomskriminalitet, herunder utredning av “trygghetshus” med spesialtilpasset omsorgs- og oppfølgingstilbud for barn under 15 år som begår gjentatt kriminalitet. 

- Trygghetshus kan være et tilbud som kan gi beskyttelse, omsorg og riktig hjelp til denne gruppen, sier Rødby. 

- Men vi er også nødt til å gå til kjernen og løse de grunnleggende problemene som gjør at stadig yngre barn starter på en kriminell løpebane, understreker hun. 

Det betyr å arbeide for trygge nærmiljø, et godt forebyggende politi og styrket familieøkonomi. 

- Vi vet mye om hvordan det å ha dårlig råd og å for eksempel bo trangt kan påvirke ungdom, og at det å høre til i trygge og inkluderende nærmiljøer ofte kan være nøkkelen til å både fullføre skole, og å komme i arbeid. 

Og når det først gjøres kriminelle handlinger er det viktig at lovbruddet får en rask og tydelig reaksjon. Dette både slik at ungdom kommer ut av det kriminelle miljøet de er i, og at de raskt for mulighet til å gjøre opp for seg og skifte kurs. I tillegg kan det ha god preventiv effekt overfor andre barn og unge, det å se at det å utføre kriminalitet får konsekvenser.

- En del av den kriminaliteten vi ser nå blant de ganske unge er alvorlig, og kan få store konsekvenser både for dem selv og andre. I tillegg til en tydelig reaksjon trenger de ofte hjelp til å komme ut av et dårlig mønster og vekk fra dårlige venner. De reaksjonene vi ilegger ungdom som begår kriminalitet må derfor være tilpasset barn og unge. 

Da Rødbys partikollega Emilie Enger Mehl var justisminister ble ungdomsstraffen skjerpet. Den er nå ikke lenger frivillig, og ungdom over 15 år som begår alvorlige lovbrudd skal i ungdomsfengsel. Der skal de få tilbud om skole, utdanning og verktøy for å mestre livet. I tillegg la Senterpartiet fram til “gjengpakker” på til sammen 900 millioner kroner mer til innsatsen mot organisert kriminalitet, og kriminelle gjenger og nettverk. Det ble også igangsatt et arbeid med å endre lovverket slik at verdier kan inndras dersom de sannsynligvis eller klart mest sannsynlig stammer fra kriminalitet. 

- Det skal aldri lønne seg å drive med kriminalitet, og det å inndra verdier på denne måten sender et tydelig signal til de kriminelle gjengene, forklarer Rødby. 

Rødby forteller at denne formen for kriminalitet skjer over hele landet. 

- Derfor er det viktig for Senterpartiet å beholde en desentralisert politistruktur, slik at vi sikrer et minimum av politiberedskap i hele Norge. Et tilstedeværende og synlig politi har en nøkkelrolle i arbeidet mot organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet, og deres lokalkunnskap kan være avgjørende for politiets arbeid. 

Rødby trekker frem at for å styrke politiets forebyggende arbeid, gi lokalt politi større innflytelse og ansvar for å fordele ressursene sine ut fra lokale forhold, er det i tillegg nødvendig å utdanne flere politifolk. Da Høyre og Frp satt i regjering reduserte de antallet studieplasser ved Politihøgskolen. - Det var uansvarlig, så da Senterpartiet satt i regjering økte vi antallet. Det har vi sett at er helt nødvendig, sier hun. 

- Vi står i en urolig og krevende tid hvor politiet skal løse mange og krevende oppgaver. Senterpartiet har prioritert politiet med ressurser ved hvert budsjett vi har sittet i regjering, blant annet økte vi hele politibudsjettet med 10% for 2025. Vi ser likevel at politiet ble underfinansiert av regjeringen Solberg da de gjennom førte politireformen sin og at behovet vil være stort også fremover. Det tar vi på alvor. Politiet er vår viktigste sivile beredskapsaktør og vi må gi de både ressurser og verktøy til å løse det oppdraget på en god måte, avslutter Rødby.