Gå til hovedinnhold

Ta kontroll over innvandringen – nå.

Skrevet av: Ashish Kumar Bhargava, politisk nestleder i Senterungdommen (og Eidsvolling)
15 Ashish Bhargava
Da min far kom til dette landet, stilte man krav og hardt arbeid lønnet seg. Ikke nå lenger.

De siste årene har vi sett hvordan manglende kontroll på innvandringen har bidratt til store samfunnsproblemer. Integreringsetterslep, utenforskap og økende kriminalitet i byene viser tydelig at dagens politikk ikke fungerer. Vi kan ikke fortsette å ta imot flere enn vi klarer å integrere – det er uansvarlig både for lokalsamfunnene og for dem som kommer hit.

Derfor trengs en strengere og mer realistisk innvandringspolitikk. Kommuner som allerede sliter med levekårsutfordringer, må få innvandringsstopp. Vi kan ikke fortsette å plassere flyktninger i boligblokker i Oslo, Drammen og andre storbyområder som allerede står midt i en integreringskrise. Da gjør vi vondt verre – for alle. En slik politikk tjener verken de som bor der fra før, eller de som kommer hit med håp om et bedre liv.

Samtidig må vi stille tydelige krav. De som får komme til Norge, skal lære norsk, skaffe seg arbeid og bidra til fellesskapet. Det er slik man blir en del av Norge. Integrering handler ikke bare om rettigheter, men også om plikter. Og de som får midlertidig opphold fordi det er krig i hjemlandet, må returnere når det blir trygt. Midlertidig opphold skal være nettopp det – midlertidig. Norge kan ikke være en permanent løsning for hele verdens konflikter.

Her må vi være ærlige: Politikere fra hele det politiske spekteret – og særlig Høyre og Arbeiderpartiet – har i årevis stått for en altfor liberal og naiv innvandringspolitikk. Det har vært mer fokus på hvor mange man kan ta imot, enn på hvordan man faktisk får mennesker inn i samfunnet. Resultatet ser vi nå: et massivt integreringsetterslep som hele samfunnet betaler prisen for – i form av press på velferden, økende utenforskap og manglende trygghet i hverdagen.

Særlig ser vi hvordan utenforskap i pressede områder gir grobunn for gjenger og kriminalitet. Når unge vokser opp i nabolag preget av fattigdom, språkbarrierer og liten kontakt med storsamfunnet, blir kriminalitet for mange en vei inn i et fellesskap de ikke får andre steder. Dårlig integrering fører til kriminalitet – og denne utviklingen undergraver tryggheten i Norge. Det er ikke rasisme å si det som det er. Det er ansvarlighet.

Jeg har selv sett hva som skal til for at innvandring skal fungere. På 70- og 80-tallet kom faren min til Norge. Han lærte seg språket, ble en del av lokalsamfunnet og fikk seg jobb. Han er et eksempel på hvordan innvandring kan lykkes – når man stiller krav, og når den enkelte tar ansvar. Slik burde det fortsatt vært. Men i dag ser vi at altfor mange ikke lærer norsk, faller utenfor arbeidslivet og blir stående på utsiden av fellesskapet. Det kan vi ikke akseptere, for da svikter vi både dem og samfunnet de skal bli en del av.

Så lenge integreringsetterslepet er stort, bør Norge stanse mottaket av kvoteflyktninger. Vi må først lykkes med de som allerede er her, før vi åpner døra for enda flere. Det handler om ansvar – ansvar for samfunnet vårt, for tryggheten i lokalmiljøene og for velferdsstaten som skal bære oss alle.

En streng og rettferdig innvandringspolitikk handler ikke om å vende mennesker ryggen. Den handler om å ta styring, sette grenser og stille krav som gjør at både de som kommer hit, og de som bor her fra før, kan leve trygge og verdige liv. Hvis vi ikke tar kontroll nå, risikerer vi å miste det som har gjort Norge til et av verdens mest velfungerende samfunn.

 

Debattinnlegget ble publisert på iNyheter 8. oktober 2025