Trygghet i hele landet: Senterpartiet styrker Forsvaret og beredskapen for framtida

Et historisk løft for Forsvaret 

Våren 2024 la regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i spissen, frem det største løftet for Forsvaret på over 30 år. Langtidsplanen, som fikk bred støtte i Stortinget, innebærer en økning på hele 611 milliarder kroner over tolv år. Dette gir Forsvaret den forutsigbarheten og styrken som trengs for å møte dagens og fremtidens trusler – og det sender et tydelig signal til våre allierte om at Norge tar sitt ansvar på alvor. 

Senterpartiet har lenge vært tydelige på at Norge må bruke minimum tre prosent av BNP på forsvar. I NATO diskuteres det nå et mål på fem prosent. Dette viser at partiets ambisjoner er i tråd med internasjonale forventninger – og at vi er villige til å gjøre det som kreves for å sikre tryggheten til folk i hele landet. 

Totalberedskap – hele samfunnet må være forberedt 

Senterpartiet mener at trygghet ikke bare handler om militær styrke, men om hele samfunnets evne til å håndtere kriser og krig. Regjeringens totalberedskapsmelding, som bygger på arbeidet til Totalberedskapskommisjonen, slår fast at vi alle – som enkeltpersoner, lokalsamfunn, næringsliv og frivillige – må være bedre forberedt. 

Et viktig tiltak er å styrke den lokale beredskapen. Alle kommuner skal ha, eller være tilknyttet, et kommunalt beredskapsråd med deltakelse fra frivillige organisasjoner og næringslivet. Dette skal sikre bedre samordning, informasjonsdeling og ressursutnyttelse i krisesituasjoner. 

Frivillige organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder har vist seg uunnværlige i håndteringen av store hendelser som kvikkleireraset på Gjerdrum og uværet “Hans”. Senterpartiet foreslår derfor en økonomisk opptrappingsplan på 100 millioner kroner over åtte år for å styrke frivilligheten i redningstjenesten. 

Også næringslivet skal spille en større rolle. Lokale bedrifter har både kompetanse og ressurser som er avgjørende i kriser – enten det gjelder naturkatastrofer eller cyberangrep. Derfor foreslår Senterpartiet at næringslivet integreres i den kommunale beredskapen. 

Sivilforsvaret er en annen nøkkelressurs. Regjeringen foreslår å øke antall tjenestepliktige fra 8 000 til 12 000. Sivilforsvaret har lokal tilstedeværelse, kort responstid og bred kompetanse – og er avgjørende ved alt fra ekstremvær til skogbranner. 

Til slutt foreslår regjeringen å gjeninnføre plikten til å bygge tilfluktsrom – en ordning som ble avviklet i 1998. I en mer urolig verden må vi igjen sikre at folk har et trygt sted å søke tilflukt i krisesituasjoner. Tilfluktsrom kan også brukes til andre formål i fredstid, og det foreslås to typer: én som beskytter mot kjemiske og radioaktive stoffer, og én enklere variant som gir vern mot konvensjonelle våpen. 

Investeringer i fremtidsrettede kapasiteter 

Senterpartiet prioriterer investeringer i fremtidsrettede kapasiteter. Det innebærer blant annet: 

• Dobling av NASAMS-luftvern og anskaffelse av langtrekkende luftvern 

• Fornyelse av store deler av Sjøforsvaret 

• Anskaffelse av helikoptre til Marinen, Hæren og Spesialstyrkene 

• En betydelig satsing på romdomenet, med blant annet et tydelig avtrykk på Andøya 

Dette er investeringer som ikke bare styrker vår forsvarsevne, men som også bidrar til teknologisk utvikling og verdiskaping i hele landet. 

Rekruttering, bosetting og arbeidsplasser i distriktene 

Forsvarssektoren skal styrkes med 4 600 ansatte, 4 600 vernepliktige og 13 700 reservister innen 2036. Mange av disse arbeidsplassene vil komme i distriktskommuner. For å lykkes med dette løftet, må det også gjøres mer attraktivt å bosette seg på disse stedene. Senterpartiet ønsker derfor å få på plass flere personrettede tiltak som gjør det enklere å rekruttere folk til Forsvaret – og som samtidig styrker lokalsamfunnene. 

Samarbeid med næringslivet 

Et sterkt forsvar krever et sterkt og robust næringsliv. Senterpartiet vil derfor jobbe for å få på plass strategiske, langsiktige og gjensidig forpliktende avtaler mellom forsvarssektoren og næringslivet. Dette inkluderer å sikre at lokale små og mellomstore bedrifter kan delta i flere anbudsprosesser og levere til Forsvaret. Det vil bidra til bedre forsyningssikkerhet, styrket beredskap og flere arbeidsplasser i hele landet. 

Dataflyt er Forsvarets nye våpen 

I en tid der teknologi og trusselbildet utvikler seg raskt, peker Luftforsvaret på samhandling og dataflyt som avgjørende faktorer for å sikre nasjonal beredskap og effektiv ressursbruk. 

– I det moderne forsvaret er samhandling avgjørende for å utnytte alt materiellet vi har investert i de siste tiårene. ‘Dataene er det nye våpenet’, sies det etter erfaringene fra Ukraina, forteller Andreas Ensrud fra Lunner, IKT-sjef i Luftforsvaret, og Senterpartiets 11. kandidat på stortingslista i Akershus. 

Han understreker at evnen til å dele og bruke data på tvers av systemer og enheter er nøkkelen til både situasjonsforståelse og raske beslutninger i felt. 

– Som IKT-sjef i Luftforsvaret jobber jeg for å fornye forsvarsgrenens evne til samhandling etter moderne prinsipper i morgendagens trusselbilde, sier Ensrud. 

Han peker samtidig på at dette arbeidet er både kostbart og kompetansekrevende, og mener politisk støtte er avgjørende. 

– Senterpartiets satsing på Forsvaret er viktig for det vi har foran oss, avslutter han. 

Senterpartiet leverer – Gram oppsummerer innsatsen 

Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram understreker at Senterpartiet har tatt grep siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Kort tid etter invasjonen ble det bevilget tre milliarder kroner til økt beredskap, spesielt rettet mot styrking i nord. Dette medførte mer trening, øving og seiling. I tillegg ble det besluttet å anskaffe 54 Leopard 2-stridsvogner til den norske landmakten. 

Heimevernet ble styrket med 500 soldater i områdestrukturen, og antall heimevernsområder som øver årlig økes fra 70 til 80 prosent. I statsbudsjettet for 2024 ble det satt av 100 millioner kroner ekstra til Heimevernet – halvparten til nye våpen og halvparten til trening og kompetanseheving. 

I november 2023 kunngjorde regjeringen at det skal brukes 12,5 milliarder kroner på å styrke luftvernet – som en del av en langsiktig plan for å sikre at Norge har et robust og moderne forsvar. 

– Senterpartiet er opptatt av trygghet i hele Norge og nasjonal kontroll, sier Gram. – Vi har lagt frem en stortingsmelding om totalberedskap som sammen med langtidsplanen for forsvarssektoren presenterer tydelige strategiske grep for å øke samfunnets motstandskraft. Vi mener at Norge må forplikte seg til å bruke minimum tre prosent av BNP på forsvar for å sikre nasjonal og internasjonal sikkerhet. 

Han understreker også viktigheten av NATO-samarbeidet: – NATO har vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk siden 1949, og vi har et medansvar for å forme og utvikle alliansen. Alliert tilstedeværelse og mottak av allierte er avgjørende for norsk sikkerhet. Vi har også styrket samarbeidet med våre nordiske naboer, spesielt etter at Finland valgte NATO som sikkerhetsplattform. 

– Jeg vil bare understreke viktigheten av et sterkt og robust forsvar for å sikre Norges trygghet, avslutter Gram. – Senterpartiet vil fortsette å jobbe for å styrke forsvaret og beredskapen i hele landet.