Hvorfor utbyggingen på Ladderud en veldig dårlig ide, og hvordan vi endte opp her

I 2023 stilte jeg til valg som ordførerkandidat for Senterpartiet i Eidsvoll. Hovedløftet vårt handlet om kontrollert vekst og forutsigbare utgifter for Eidsvoll kommune.

Når vi i dag ser hvordan utgiftene løper løpsk og utbygging blir godtatt uten å hensynta kommunal infrastruktur, er jeg helt overbevist om at valgkampløftet vårt i 2023 er minst like relevant i 2025. Faktisk tror jeg det er helt nødvendig for å kunne levere gode kommunale tjenester og holde oss unna ROBEK.

Vi skal ikke dvele unødvendig mye i fortiden, men noen ganger kan fortiden fortelle oss noe om hvordan vi havnet her i dag. I 2023 var “Neisvoll” det verste stempelet vi politikere kunne få på oss. Dette begrepet hadde bygget seg opp sakte men sikkert over tid, og kan spores tilbake til utbyggere som var misfornøyd med Eidsvoll kommune. Den daværende politiske opposisjonen, i hovedsak Høyre og Frp tok dette til sitt bryst og gjorde det, sammen med eiendomsskatten, til sin store valgkampsak. Nå skulle det bli vei i vellinga, og Neisvoll skulle bli til Jasvoll. Fra nei-kommune, til ja-kommune. For meg, som var ny i politikken i 2019, var begrepet Neisvoll særs underlig, for ble det ikke bygd nye skoler, barnehager, omsorgsboliger og boliger over store deler av kommunen vår? En ting var at man kunne observere det, noe en kjøretur langs Trondheimsveien kan bekrefte, en annen ting var at vi i posisjon faktisk vedtok mange nye prosjekter. De misfornøyde stemmene fikk plassert et narrativ om Neisvoll, som ikke stemmer, men som fortsatt sitter sterkt hos enkelte den dag i dag. Høster 2023 vant Høyre og Frp kommunevalget, og stod klare for å innfri sitt Jasvoll-løfte.

De nye kostene begynte sin politiske ledelse med å ta opp igjen utbyggingsprosjekter som den rødgrønne posisjonen hadde avslått i forrige periode. Den første saken var et utbyggingsprosjekt på utrygg leiregrunn i Holslia. Denne saken satte virkelig forventningene til perioden, med usikkerhet rundt hvem som hadde satt saken på sakslista, hvem som var saksbehandler, hvem hadde snakket med hvem, og usikkerhet rundt ordførers habilitet i saken. Den siste saken, i alle fall enn så lenge, er et stort utbyggingsprosjekt på Ladderud med 150 boliger. Denne saken ble først enstemmig avvist i hovedutvalget, før de nye kostene snudde til kommunestyret. Plutselig ble dette et prosjekt som bare måtte få grønt lys til å fortsette arbeidet, selv om området de vil bygge ikke er regulert til boligbygging og vi er midt i en kommuneplanrullering. Hvorfor de har snudd kom det ingen god begrunnelse på, annet enn at vi nå er en ja-kommune og vi må la de som vil få slippe til, og noe om en e-post fra utbygger til partiene som har snudd. Hjertebarnet til Frp vil heller ikke bli punktert av prosjektet, for det er visst plass til både 150 boenheter til på Ladderud og en omkjøringsvei, til tross for at administrasjonen har sagt at det ene slår ut det andre.

I den nevnte kommuneplanprosessen vil man kunne se på kommunen under ett. Hvor er ønskelig med flere boliger, hvor har vi ledig barnehage- og skolekapasitet og hvor er det sprengt? Dette velger Høyre og Frp å hoppe bukk over, og lar utbyggerne selv få diktere hvor de vil bygge. Senterpartiet er ikke negativt til utbygging, men utbygging er ikke utelukkende positivt. Utbygging må skje på en kontrollert og bærekraftig måte. Her kommer valgløftet vårt fra 2023 inn - vi må bygge der vi har ledig kapasitet på kommunal infrastruktur. Per dags dato er dette i hovedsak i Vilberg skolekrets, Feiring skolekrets og Langset skolekrets. I dyrtid har vi ikke råd til å bygge ut flere skoler, spesielt ikke når det er varslet et kutt på 65 millioner i oppvekst. Det er ikke plass til verken elever i skolen eller flere veier på veinettet i området rundt Ladderud. Et slikt utbyggingsprosjekt vil påvirke alle som bor i området negativt, og den eneste vinneren er utbygger (som jeg ikke klandrer, utbygger gjør bare jobben sin. Det er politikerne som skal ha overblikket og tenke på ringvirkninger).

Vill og ukontrollert utbygging som bare er regulert av markedet vil koste oss andre dyrt. Å bygge ut skoler vil koste oss penger vi ikke har. Å ha ukontrollert elevvekst på grunn av ukontrollert boligbygging, og samtidig kutte 65 millioner i oppvekst er katastrofalt. Flere elever, men færre ressurser å fordele på hver enkelt. Utbygging er ikke bare utbygging, det er faktisk et av de sterkeste verktøyene vi har for kommuneutvikling. Hvor vi bygger og hva vi bygger har stor påvirkning på alt fra oppvekst, til helse, og påvirker alle trinn i den berømte Eidsvollstrappa. Det er et for stort ansvar å overlate til markedet alene. Det er et ansvar vi folkevalgte må ta, og forvalte på en respektfull og bærekraftig måte.