Eiendomsskatt - med tungt hjerte

Det er flere ting som har ført Lørenskog ut i et økonomisk uføre:

• Storstilt boligbygging og sterk befolkningsvekst gjennom mange år
• Bygging av mange små leiligheter og tilflyttere med lav skatteevne
• Kommunale låneopptak til nye barnehageplasser, skoleplasser og infrastruktur
• Kostbare prestisjeprosjekter som Skårersletta og nye Fjellhamar barneskole med idrettshall og svømmebassenger for å nevne de to siste
• Høyere rente på kommunale lån

Lørenskog kommune har 7, 2 milliarder kroner i lån og betaler 500 millioner kroner i året i renter og avdrag. Kommunen hadde ca 150 millioner kroner i driftsunderskudd i 2023 og 2024 og får ca 90 millioner kroner i driftsunderskudd i 2025. Disposisjonsfondet, kommunens sparekonto, forventes å være tomt om 2-3 år, og veien til ROBEK-lista og statlig styring kort, hvis vi ikke får snudd utviklingen.

Tungt hjerte

I kommunestyremøte 10. desember stod vi i valget mellom å kutte så mye i kommunens tjenester at kun lovpålagte tjenester ville bli opprettholdt eller å innføre eiendomsskatt på bolig. 

Ingen ønsker å betale eiendomsskatt på bolig og det var med tungt hjerte vi innførte det. 

Eiendomsskatten blir innført med en sats på1 promille og et bunnfradrag på 100.000 kroner. Dette kan gi kommunen inntekter på ca 70 millioner kroner i 2026, hvis kommunen klarer å innføre eiendomsskatt neste år.

For boligeier er det anslått at eiendomsskatten vil utgjøre mellom 4,6 tusen kroner og 12 tusen kroner avhengig av verditakst på boligen.

Hva oppnår vi ?

Selv med eiendomsskatt vil vi måtte kutte i tjenester og ansatte, men vi klarer å opprettholde drift av Maisenteret, terapibassenget på Rolvsrudhjemmet, Veiviseren, fritidsklubbene, Downtown og Utekontakten. Vi kutter ikke i tilskuddet til Ishallen, fotballklubbene, biblioteket, skolehelsetjenesten, helsestasjon, og SFO fortsetter å være åpen i ferien for å nevne noe. 

Mer bærekraftig økonomi

Jeg tror det er spesielt to ting som blir viktig fremover for å få en bærekraftig økonomi og holde kostnadene nede:

For det første må vi i noen år si nei til nye store boligprosjekter som krever nye kommunale låneopptak til ny infrastruktur, nye barnehageplasser og skoleplasser. Det er viktig at vi får en økonomisk konsolideringsperiode på noen år nå og ikke øker gjeldsgraden med mer utbygging.  

For det andre må vi bruke kommunens penger som om det er vår egen lommebok. Hvis vi ikke har råd, så må vi utsette det.