Hvor kommer AP-hatet fra?

Av Trygve Nilsen, pensjonist

 

Hva kjennetegnet fortidens AP-politikere? 

Det er urovekkende at sentrale politikere i AP stadig vekk mottar hatefulle meldinger. Media-verden har endret seg radikalt de siste 20-25 årene, og trakasseringer, og hatefulle meldinger er nærmest blitt et hverdagslig problem. Når politikere også mottar drapstrusler, slik Kristine Larsen påpeker, så er kommunikasjonsformen i ferd med å bevege seg over på et område som er totalt forkastelig. 

I denne kronikken vil jeg antyde en mulig forklaring på hvor dette hatet kommer fra. Arbeiderpartiet er uten tvil det mest styringsdyktige parti som noen gang har styrt Norge. Fra 1933 til og med 1977 styrte AP sammenhengende (med et lite unntak i 1965) i 44 år med gjennomsnittlig valgresultat på knappe 40 %. Intet annet parti i Norge kan vise til slike resultater. Det som kjennetegnet datidens AP-politikere som Johan Nygårdsvold, Einar Gerhardsen, Oskar Torp og Odvar Norli var at dette var politikere med personlig integritet. De var alltid klare i sin tale og det var langt på vei umulig å misforstå dem. De hadde dessuten hele Norge som sitt virkefelt og begrep som «by og land, hand i hand» var deres robuste slagord. Partiet fremsto også som veldig ideologisk fokuserte og tydelige i sine politiske utspill. 

 

Hvor kommer AP-hatet fra? 

I år 2000 hadde AP totalt 60.000 medlemmer. I dag har partiet rundt 45.000 medlemmer, og landets innbyggere blir vanligvis kalt forbrukere. Partiet er også i ferd med å stabilisere seg på ca. 20% - noe som er godt og vel 20 % under målinger som ble foretatt i perioden da Støre ble valgt til partileder. AP har også akseptert markedskreftenes frie spill, og sammen med sin,  nære politiske medspiller, Erna Solberg, så kappes de med å fortelle det norske folk at markedsprinsippene har tjent oss meget godt. Men, folk flest forstår at disse prinsippene er stikk i strid med de sosialdemokratiske prinsipper som partiet har tuftet sitt politiske grunnlag på. 

Energitragedien skyldes for eksempel ikke tilfeldighetenes frie spill med Putin som regissør. Tvert imot er systemet rigget for tidenes ran av det norske folk. Regjering og Storting ble lurt trill rundt av markedskreftene. De tappet vår arvesølv (vannkrafta) ut i en bunnløst Europeisk sluk. Deretter overlot de stoppekrana til fremmede makter og regninga sendte de til det norske folk. Det er naturligvis spesielt når en del av befolkninga betaler 10 øre pr. kw/t, mens andre betaler 800 øre/kwt. Like naturlig er det også når de tar fra våre urfolk sitt levebrød og sin kultur, for å produsere en vare vi har overskudd av. Selvsagt er det også spesielt når farsarven selges til en internasjonal børs. Det er altså lovbrudd på lovbrudd og lovbruddene synes å være rigget. 

Folk flest har registrert at når det ikke engang er nyanseforskjell i uttalelsene til Erna og Jonas, så er det i seg selv en dokumentasjon på at AP’s nye styringsideologi er markedsliberalisme. Dessuten er grunnleggende viktige tjenester innen helse, omsorg, bolig, kommunikasjon, samferdsel blitt deregulert og overtatt av markedskrefter og privat kapitalmakt, og det nærmest uten kamp og motforestillinger i Arbeiderpartiet. Forhold nevnt her er et tilstrekkelig grunnlag for å kunne reagere med sinne, frustrasjon og hatefulle meldinger. 

 

Avsluttende kommentar. 

Dersom jeg ser AP’s politiske handlinger fra begynnelsen av 1980-tallet og frem til dag, så er jeg ikke overrasket over at partiledelsen i lenger tid har mottatt hatmeldinger. Partiets politiske handlinger har i nevnte periode i stor grad dreid seg om tåkeprat, politiske utspill som er vanskelig og i noen tilfeller umulig å forstå. Partiet har dessuten benyttet seg av «bortforklaringer» som i prinsippet dreier som om at de bruker en rekke vikarierende argumenter for å unngå og fortelle saken slik den virkelig er. Det er ikke for ingenting at Støre i en rekke medier er blitt beskylt for å fare med løgn, usannheter, bløff og er også blitt beskylt for å lure folk.  Alt dette kan knyttes til Støres «klengenavn» som tåkefyrsten. Det er derfor grunn til å tro at politiske handlinger, partiets kommunikasjonsform og endring av partiets styringsform kan være årsak til at partiet mottar hatmeldinger.