Meny
2018 Strømledninger

«Tåkeprat» er blitt en naturlig  kommunikasjonsform - for noen!

Sist endret: 09 09 2022

I denne kronikken vil jeg rette fokus på hvorfor noen politikere benytter «tåkeprat» som kommunikasjonsform?

Hvorfor må en del politikere ty til «tåkeprat»? 

I flere tiår er tåkeprat blitt benyttet som kommunikasjonsform av ulike politiske grupperinger. Så kan man jo undres på hva tåkeprat er, og hvorfor den stadig vekk benyttes? En vanlig forklaring på tåkeprat er at man ikke sier det man i utgangs punkt ønsker å si. Man uttrykker seg bevisst uklart for å gi rom for flere mulige tolkinger. Det kan også være slik at man bevisst velger ikke å se saker slik virkeligheten er, men velger å gjemme seg litt i «tåka», og kommer gjerne med bortforklaringer som ikke alltid henger på greip. I slike situasjoner videreutvikles gjerne en skjult agenda. Tåkefyrste betyr omtrent det samme, og dreier seg om en person som uttrykker seg bevisst uklart for å imponere eller, mest sannsynlig for å villede eller lure folk. Disse forholdene kommer klart til uttrykk i den energikrisen vi har i dagens Norge, og tåkepraten har så langt hatt svært gode vekstvilkår.         
 

Det kanskje mest oppsiktsvekkende er likevel forsøkene på bortforklaringer når virkeligheta likevel kommer til synet i strømregningene. Norge kan for eksempel bli nødt til å rasjonere på strømmen, har Aps energiminister Terje Aasland påpekt ved flere anledninger. Et samlet Ap-regime, gjentar stadig vekk at løsninga på priskrisa er «å bygge ut mer strøm» og få «mer kraft inn i det norske markedet». Den samme Åsland ble også intervjuet i lørdagsrevyen 23. juli 2022 om prisforskjellene på strøm. Her gjentok han de samme bortforklaringene om ulike strømpriser som AP-regimet gjentatte ganger har påpekt som årsak; lite nedbør, lite vind, høye gass priser i Europa og Putin sin krig i Ukraina.  
 

Det AP-regimet ikke tar innover seg er at Norge allerede har et stort overskudd av egen, fornybar energi. De siste tolv månedene har vi for eksempel hatt nok overskudd til å eksportere mer enn ti prosent av alt vi produserer. Realiteten er at børsprisene på norsk kraft ikke lenger gjenspeiler ressurssituasjonen i Norge. Den gjenspeiler energimangelen i markedene den politiske eliten har koblet oss til, som for eksempel Tyskland og England. Så lenge Støre-regimet består, er norske strømkunder bundet til konsekvensene av Tysklands og Storbritannias mislykkede energipolitikk. Derfor er det villedende retorikk, og useriøse bortforklaringer når Terje Aasland i Nordnorsk debatt 22. februar i år forklarer at «kun rikelig tilgang på mer, norsk kraft» kan løse den norske priskrisa. Atter en gang en god dokumentasjon på at Støres målsetning kun er å knytte Norge enda nærmere EU. 
 

For eksempel er partileder og Statsminister Jonas Gahr Støre i en rekke medier blitt utropt til Norges fremste tåkefyrste, jfr. Nettavisen 16.04.2015. Å få en slik tittel er spesielt, og kan blant annet komme av at han i politiske diskusjoner ofte bruker svært mange ord på ikke å formidle noe som er av vesentlig betydning for saken. Det betyr igjen at hans ønske kan være å tåkelegge saken, som i praksis vil si å gjøre den uklar, eller i verste fall villede eller lure folk. I tillegg vant Jonas Gahr Støre prisen for «årets tåkeprat» i 2016, jfr. Aftenposten 16.01.2016.  

Medlemsmassene i AP, som så langt har dyrket Støres og partiets kommunikasjonsform er gradvis blitt redusert siden Støre overtok som partileder i 2014. I starten av hans lederperiode (2014/2015) viste flere meningsmålinger vel 42 % oppslutning. I dag, 7 år senere ligger AP stabilt på litt over 20 %. Det er all grunn til å tro at Støres rolle som «tåkefyrste» kan være en viktig årsak til partiets dramatiske fall, og det til tross for at Støre har fått grundig opplæring i hvordan han skal bli mer klar og tydelig i sin kommunikasjonsform. Dessuten flommer det over av tidligere AP-topper som har forlatt partiet og som samtidig har gitt uttrykk for at «partiet ikke er til å kjenne igjen». Det er også blitt påpekt at partiets ledelse er for utydelig og uklar og at de politiske lovnadene om at det «nå er det vanlig folks tur» har vist seg å være et mislykket politisk frieri til de som har forlatt partiet.     

Det er også verd å merke seg at når en sentral politiker som Støre i en årrekke har gjort forsøk på å markedsføre og selge sitt politiske budskap med en kommunikasjons form som folk flest har vansker med å forstå, så er det naturlig at partiets kurve har pekt, og sannsynligvis fortsatt vil peke nedover.    

 

Tåkeprat og innskutte bisetninger – to sider av samme sak.    

Gro Harlem Brundtland har alltid vært Jonas Gahr Støres store forbilde. Blant annet var Støre spesialrådgiver og ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor i hele Brundtlands periode fra 1990 til 1996. Støre fulgte også med som stabssjef da Gro ble leder for Verdens helseorganisasjon 21. juli 1998. Gro løftet altså Støre frem som en kommende stjerne. Som følge av det ble han kaldt Gros «koffertbærer» og Gros «gullgutt», jfr. TV2 06.04.2019.  

Gro Harlem Brundtland sa også i VG 18.mai 2017 at kritikken mot Jonas Gahr Støre som «tåkefyrste» har vært urettferdig. Hun påpekte at Jonas i denne perioden var hemmet av at AP brukt en del tid på politiske avklaringer. Hennes årelange erfaring med Jonas derimot, var at han er veldig klar i hodet, og har enorm oversikt, kapasitet og han vet hva han vil. Gro har altså visse problemer med å akseptere at partiets leder blir omtalt som «tåkefyrste». Dette er i og for seg ikke rart. Hun har jo være Støres «læremester» i en årrekke, og da var det vel naturlig at Støre arvet en del av Brundtlands tankegods og kommunikasjonsform.   

I sin rolle som politisk leder fikk Gro Harlem Brundtland ofte negative kommentarer for sine mange «innskutte bisetninger». Hun kunne være uklar og i perioder umulig å forstå. Med alle sine tankesprang fremsto hun ofte direkte uforståelig, slik nettavisen 13.06.2014 uttrykker det. Så er spørsmålet – hva vil det si å bruke «innskutte bisetninger»? En bisetning må altså forstås som en setning som er underordnet en hovedsetning. En hovedsetning er vanligvis et argument og dette argumentet kan suppleres med en eller flere bisetninger. Når bisetningene blir tilstrekkelig mange, kan det bli vansker med å huske argumentet i hovedsetninga. Det er her forvirringa oppstår.  

 

Avsluttende kommentar

Min oppfatning er at denne kommunikasjonsformen startet med Gro’s inntreden i Norsk politikk på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. Hennes bruk av «innskutte bisetninger» ble etter hvert videreført til Støre og hans nye rolle som «tåkefyrste» - en rolle som har skapt store problemer for AP. Det er altså en klare sammenhenger mellom Jonas Gahr Støre som «tåkefyrste» og hans læremester Gro Harlem Brundtland «som mester i å bruke innskutte bisetninger». Denne sammenhengen har flere fellesnevnere: 

  • De har begge en felles politisk plattform 

  • Ved bruk av bisetninger og tåkeprat uttrykker begge seg uklart for å gi rom for flere mulige tolkinger. Dette kan igjen medføre at folk blir villedet eller lurt. 

  • Begge velger ofte bevisst å ikke se saker slik virkeligheten er, men velger heller å ty til «tåkeprat».  

  • Begge hadde ofte en skjult agenda i sin politiske virksomhet.