Det er en kjent sak at andelen eldre i Karasjok kommune vil øke i årene som kommer. Like sikkert er det at andelen barn og ungdom i skolepliktig alder vil gå merkbart ned. Vi vet også at det er økte kostnader på investeringer. og renta er spådd å øke betraktelig. Karasjok Senterparti (KSP) vil i dette leserinnlegg påpeke andre forhold som styrker tanken om at det er et nytt helsesenter kommunen bør prioritere.
Krisene på Helsesentret og spesielt innenfor sykeavdelinga har pågått i en årrekke og må kunne karakteriseres som en permanent tilstand om det ikke gjøres store endringsgrep for å redusere både den fysiske og psykiske belastninga for de ansatte innenfor helsesektoren.
Ass. fylkeslege Øygard har fulgt Karasjok kommune siden 2006 og fram til i dag. Ganske mye var ikke sånn som det burde være, forteller Øygard om sitt første tilsyn allerede i 2006. Og situasjonen i dag, 16 år etter har etter vår kunnskap ikke endret seg nevneverdig. Mange tegn på disse utfordringene tyder på at systemet ikke har en sunn organisasjons- og ledelseskultur, da det både er dårlige lokaler og mye uformell ledelse som ikke sundt for arbeidsmiljøet. En konsekvens av dette er at både det fysisk og psykiske arbeidsmiljøet er svært belastende for de ansatte. Det har over tid vært en kronisk mangel på kvalifisert personell (sykepleiere), og kommunen har sett seg nødt til å leie inn sykepleiere fra vikarbyråer, og det er få eller ingen som søker seg til praksisplasser i kommunen ved helsefagarbeider utdanninga på VK2 ved Karasjok VGS. Helsesektoren har i en årrekke hatt store budsjettoverskridelser, og en forklaring på dette er blant annet store utgifter til vikarbyråer - som hverken har samisk språk- eller kulturkompetanse, som også er en stor belastning for både brukere og arbeidsmiljøet.
Kommunen og sykeavdelingen har i forbindelse med samhandlingsreformen fått nye oppgaver der blant annet kommunen er pålagt å ta imot pasienter fra sykehus og spesialisthelsetjenesten etter endt behandling til oppfølging i sin egen kommune. Om kommunen ikke gjør det, må kommunen betale for ekstra liggedøgn. Dette medfører store utgifter som tærer på en fra før av stramt budsjett. KSP har lenge vært klar over at sykeavdelingen i Karasjok kommune har enorm behov for økt fokus på utvikling og endringer til beste for våre brukere. Det har over tid vært alt for mange overtidstimer som er blitt brukt på relativ kort tid.
KSP er videre også kjent med at sykeavdelingen i Karasjok er blitt kartlagt, og resultatet av undersøkelsen var nedslående. Bakgrunnen for kartleggingen var at prosjektet Fremtidens Karasjok så langt ikke har lyktes godt nok i å snu den negative trenden. Dette bør være en god nok dokumentasjon for kommunestyret at problemene på sykeavdelinga er av en slik dimensjon at selv Fremtidens Karasjok er kommet til kort. Tidligere har flere sentrale instanser som Fylkesmannen i Finnmark, og Fylkesrevisjonen opplevd det samme.
Rekkefølgen og mengden av kritikkverdige forhold rettet mot Helsesentret og sykeavdelinga strekker seg knapt 20 år tilbake i tid, og dette skulle etter KSP’s vurdering være tilstrekkelig til at kommunen prioriterer Helsesentret frem for skole. Slik situasjonen er nå, så tåler ikke Karasjok Kommune belastningen med å utsette byggingen av nytt helsesenter. Helsesentret er dessuten bygd opp og satt sammen av en mengde Moelven brakker, og slike brakker har en begrenset levetid. Dette er noe vi ser resultatene av nå.
De siste årene har kommunene som har prioritert omsorgsboliger og sykehjem fått dekket 45 og 55 prosent av investeringskostnadene. Det ble i 2017 innført krav om netto tilvekst for deler av tilskuddspotten, da mange kommuner brukte denne ordninga. Det er husbanken som har forvalter og veilederrollen overfor kommunene for å sikre at et sett med overordnede prinsipper og grunnleggende krav er overholdt for å oppnå dette tilskuddet, og underveis i prosessen gir også Statsforvalter mulighet til uttalelse.
Vi går dessuten inn i en usikker økonomisk periode nasjonalt med økende rente og stigende inflasjon. Det er derfor mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å starte med helsesentret først. Å prioritere helsesentret først vil gi et viktig helseløft for Karasjok med optimisme og fremtidstro for alle brukere i alle aldersgrupper, samt at vi anerkjenner våre ansattes utfordringer som jobber innenfor helse – hver eneste dag – 24 timer i døgnet – året rundt.
Vi mener at dersom kommunen prioriterer investering i en ny skole fremfor helse, vet vi ikke når bygging av nytt helsesenter kan starte, og den risikoen tåler ikke Karasjok samfunnet.
KSP har lovet våre velgere at helse skal prioriteres først og at våre eldre bør få en verdig alderdom, og en slik alderdom får dem dersom kommunen prioriterer nytt helsesenter. Dette er noe vi lovet våre velgere, og dette er noe vi akter å holde.
I Sagat 05.10.2022
For Karasjok Senterparti
Karasjok Senterparti sin kommunestyregruppe
Ved spørsmål, ta gjerne kontakt med Per John Anti eller Anni Østby