Styrket totalberedskap i en urolig tid

Norge står i en tid preget av økende geopolitisk spenning, klimatiske utfordringer, krig i Europa og sårbare forsyningslinjer. Hendelser som pandemi, ekstremvær og internasjonale kriser har tydelig vist hvor sårbart samfunnet er – og hvor avgjørende det er at beredskapen styrkes i hele landet. For å sikre trygghet for folk i både fredstid og krisesituasjoner må Norge øke motstandskraften, styrke totalforsvaret og ta tilbake bedre kontroll over kritiske ressurser.

Beredskap handler ikke bare om militære kapasiteter. Det handler om sterke lokalsamfunn, trygg matproduksjon, helsetjenester nær folk, robust infrastruktur og et sivilsamfunn som står tett på både nødetater og Forsvaret. For å møte et mer uforutsigbart og komplekst trusselbilde må Norge bevege seg fra et «akkurat i tide»-samfunn til et «føre var»-samfunn – med større bufferkapasitet, tydeligere prioriteringer og et tettere samspill mellom sivile og militære strukturer.

Totalberedskapen bygges nedenfra. Det krever sterke distrikter, bred kompetanse, desentraliserte beredskapsstrukturer og evne til mobilisering når det trengs. Demokratiets motstandskraft styrkes når befolkningen har tilgang til kultur, frie medier og god informasjon. Dette er helt grunnleggende for et samfunn som skal kunne stå imot kriser og uro.

 

Totalforsvar

Totalforsvaret må styrkes gjennom bedre koordinering, langsiktig planlegging og tydelig lokal forankring. Det innebærer økt satsing på Heimevernet, Sivilforsvaret, politiet og Tolletaten – samt styrket beredskapslagring av mat og andre kritiske varer. Norge må stå bedre rustet i møte med uforutsigbare hendelser, og totalforsvaret må utvikles som et bredt partnerskap mellom stat, fylke, kommune, næringsliv, frivillighet og befolkningen.

 

Sivil beredskap

Kommunene er førstelinjen i alle kriser. Derfor må de ha god kapasitet, riktig kompetanse og trygg finansiering. Alle kommuner må ha en statlig finansiert beredskapskoordinator, og kommunale beredskapsråd må inkludere nødetater, næringsliv og frivillighet. Fylkeskommunene må samtidig ta en sterkere rolle i regional samordning og transportberedskap.

Et sterkt sivilt samfunn forutsetter trygg og stabil tilgang til mat, energi, vann og kritisk infrastruktur. Matberedskap er en grunnleggende del av totalberedskapen og krever at Norge tar større ansvar for egen produksjon og lagring av mat. Dette handler både om beredskapslagre for matkorn, bedre lagringsmuligheter lokalt og et landbruk som har kapasitet til å levere også i krisetider. Støtteordninger må bidra til å redusere risiko ved avlingssvikt og andre produksjonsutfordringer. For å øke selvforsyningsgraden må Norge produsere mer matkorn, grovfôr og grønnsaker, og beiteressursene må utnyttes bedre. Derfor er det nødvendig å holde rovdyrbestanden på et nivå som gjør bærekraftig utmarksbeite mulig, slik at norske ressurser faktisk kan bidra til matproduksjon når landet trenger det.

Helseberedskapen må styrkes gjennom solide lokalsykehus, desentraliserte akutt- og fødetilbud og kort responstid i ambulansetjenesten. Dette krever at akuttfunksjoner og fødetilbud faktisk finnes nær folk, at kompetansen bygges og beholdes lokalt, og at ambulansetjenesten har kapasitet og responstid som sikrer trygghet uansett hvor i landet man bor. En sterk og tilgjengelig helsetjeneste er en grunnleggende del av beredskapen og avgjørende for trygghet i hele landet.

Kommunikasjon, strømforsyning og transport må være robuste og tåle både naturhendelser og sikkerhetspolitiske kriser. Nødnett, internett og mobildekning må fungere overalt, og vei- og jernbaneinfrastruktur må vedlikeholdes, moderniseres og klimatilpasses.

 

Militær beredskap

Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever raskere og mer omfattende styrking av Forsvaret. Norge må øke volum, utholdenhet, materielltilgang og øvingsaktivitet. Samspillet mellom sivile og militære strukturer må styrkes, og forsvarsutbygging skal samtidig bidra til lokal verdiskaping. Personell er Forsvarets viktigste ressurs – derfor må boforhold, lønn, ordninger for familier og rekruttering styrkes betydelig.

Internasjonale allianser er en viktig del av beredskapen. Med USA som stadig mer ustabil alliert er Europas satsing på NATO viktigere enn noen gang. Norge skal jobbe for en solid allianse både gjennom opptrapping av militære kapasiteter, øvingsaktivitet og tilstedeværelse i alliansens nedslagsfelt.

 

Oppsummering

Et tryggere Norge avhenger av at både sivil og militær beredskap styrkes parallelt. Landbruket må fungere som grunnmur for matberedskapen, lokalsykehusene må forbli sterke, infrastrukturen må være robust, og Forsvaret må ha tilstrekkelig kapasitet og utholdenhet. Beredskap bygges nedenfra – gjennom sterke lokalsamfunn og et næringsliv som spiller en aktiv rolle i totalforsvaret.

Norge trenger større kontroll over kritiske ressurser, høyere selvforsyningsgrad og tydelige prioriteringer for å møte framtidige kriser. Et mer samkjørt samarbeid mellom sivile og militære strukturer vil være avgjørende for Norges samlede motstandskraft.

 

Hedmark Senterparti vil styrke:

 

Totalforsvaret ved å:

• Styrke totalberedskapen gjennom samspill mellom stat, fylke, kommune, næringsliv, fagorganisasjoner og frivillighet.
• Prioritere nasjonal kontroll over matproduksjon og lagring.
• Opprettholde dagens kommunestruktur for å sikre lokal beredskap og nærhet til beslutninger.
• Sørge for at totalforsvarsbehov vektes tungt ved innkjøp av materiell, utstyr og mat.
• Sikre kritisk infrastruktur – strøm, internett, vei og jernbane – med økt reservekapasitet og klimatilpasning.
• Sørge for at trevirke (ved), bergvarme, fjernvarme og restvarme fra industri brukes som viktige energikilder i bygg, og at alle nye boliger skal kunne ettermontere vedovn.

 

Den sivile beredskapen og matberedskapen ved å:

• Sikre at landbruk i hele landet opprettholdes som en grunnmur i totalberedskapen.
• Stimulere til mer mathvetedyrking gjennom høyere priser og økt arealtilskudd.
• Gi økte investeringsmidler til korntørker og lager for poteter og grønnsaker.
• Innføre risikoavlastning for grønnsaksdyrkere utsatt for tungmetaller.
• Gi nydyrkingstilskudd for å øke produksjonsgrunnlaget.
• Føre en rovviltpolitikk som muliggjør bruk av utmarksressurser og økt grovfôrbasert kjøttproduksjon.

 

Den militære beredskapen ved å:

• Sikre ekstraordinære midler til økt øvingsaktivitet i 2027 og 2028.
• Raskt utvide og bygge opp Finnmarksbrigaden.
• Intensivere arbeidet med etableringen av Brigade Sør.
• Få på plass Forsvarets «Min Side» for alle vernepliktige.
• Øke involveringen av sivilsamfunnet i militære øvelser.

 

Vedtatt av fylkesårsmøtet til Hedmark Senterparti 15. februar 2026