«Skulesaka» opp i hovudutval for utdanning

20. februar var saka om ny skule- og tilbodsstruktur oppe att i hovudutval for utdanning der kunnskapsgrunnlag, kriteriar og politisk prosess skulle vedtakast. Ap og H sikra eit fleirtal for dei kriteria som fylkeskommunedirektøren hadde i sitt opprinnelege forslag. Kriteriar som Senterpartiet meiner ikkje løyser dei problemstillingane vi faktisk må ta tak i; korleis sikre ungdommane våre og samfunnet den kompetansen vi treng i framtida.

Senterpartiet hadde eit heilskapleg alternativt forslag, men inviterte inn dei andre partia for å kunne få støtte til enkeltpunkt. Det opna ikkje Ap og H for i deira forslag.

Nå skal administrasjonen jobbe fram nokre ulike forslag til skule- og tilbudsstruktur basert på dei kriteria som er vedteke og neste møte i hovudutvalet er den 13. mars.

Som fraksjonsleiar Bergljot Oldre sa må regional planlegging legge til rette for busetting, næringsutvikling og eit godt tenestetilbod i bygd og by over heile landet. Gode lokalsamfunn er grunnsteinar i ei berekraftig utvikling, som også er viktig for å motverke sentralisering. Da treng vi dei vidaregåande skulane, påpeikte ho. Men for å få til dette i ein vidaregåande skule med synkande elevtal, er det viktig med fleksibilitet. Vi meinte det burde vere mogleg å fravike kriteriane for å ivareta regionane sine kompetansebehov. Hvis ikke fryktar vi at det ekskluderar skular, sjølv om det ikkje er det mest hensiktsmessige, sa ho.

Bente Fossum, som er vår andre i hovudutvalet og ny på fylkestinget, var tydeleg på at det er viktig med tilbod i nærleiken av der du bur. Pendlervegen til vidaregåande tilbod kan ikkje vere altfor lang, da dette kan bli utfordrande desom foreldre/ elev kan få behov for å komme raskt på banen i forhold til å bidra med hjelp og at det fort kan bryte med gratisskuleprinsippet og bidra til økonomiske forskjellar. Ho var også tydeleg på at VG3 påbygg må reknast som ein parallell til studiekompetanse og tilbod innan yrkesretta utdanningsprogram. Dette er partiet Høgre imot.

Mykje av diskusjonen etter utsettingsforslaget den 7. februar gjekk på bl.a. kriteriesettet som grunnlag for å utarbeide ulike alternativ for framtidig skule- og tilbodsstruktur. Det heilheitlge forslaget frå Ap, H og MDG føre vidare det same kriteriesettet utan endringar.

Vi i Senterpartiet er redde for at kriteriesettet blir eit for enkelt «sorteringsprogram» som i alt for stor grad vil bli et verkty for å bestemme kva skular som fortsatt skal driftast vidare, og kva skular som bør vidareførast.

Senterpartiet sitt alternative forslag:

For fylkeskommunen er de videregående skolene en viktig arena for å utvikle hele Innlandet. For å møte både demografiske, sosiale og økonomiske utfordringer er de videregående skolene en viktig arena for utvikling av kompetanse og for å bygge gode lokalsamfunn. Det er viktig med tett dialog mellom de videregående skolene og nærmiljøet og næringslivet for å hele tiden utvikle seg etter behovet for arbeidskraft og karrieremuligheter for elevene etter fullført utdanning.

Nasjonale forventninger til kommunal- og regional planlegging 2023-2027, er tydelige på at det skal legges til rette for bosetting, næringsutvikling og et godt tjenestetilbud i bygd og by i hele landet. Det er poengterte at det er spesielt viktig å sikre at det blir lagt til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ utvikling i folketallet. Det pekes på at gode

lokalsamfunn er grunnsteiner i en bærekraftig utvikling, og det er viktig å motvirke sentralisering som svekker lokale tjenester og tilbud.

Dette må legges til grunn for den videre prosessen med tilbuds- og skolestruktur i Innlandet.

1. Framtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune bør utformes slik at elevene får et utdanningstilbud som sikrer både eleven, kommunene og næringslivet den kompetansen som samfunnet trenger på en fleksibel og praktisk måte. Skolene må sikres gode rammer for å møte framtidens behov for kompetanse med fagmiljøer og stabilitet for både lærere og elever og gi elevene et tilbud nærest mulig der de bor.
2. Skole- og tilbudsstrukturen må ivareta det kompetansebehovet den enkelte region har i størst mulig grad gjennom et godt samarbeid mellom de ulike skolene og fleksible løsninger til det beste for at elevene skal gjennomføre.
3. Hovedutvalg for utdanning mener at man må se på hvordan den enkelte skole møter disse utfordringene i dag og legge søkertall og reiseavstander til den enkelte skole til grunn for å utarbeide ulike alternativer til framtidig skole- og tilbudsstruktur. I et så stort fylke som Innlandet, vil det alltid være elever som må pendle eller bo på hybel, men det skal være et mål at færrest mulig trenger det. Gratisprinsippet skal ligge til grunn.
4. Hovedutvalg for utdanning støtter opprettelsen av en egen nettskole for videregående opplæring i Innlandet og ber fylkeskommunedirektøren jobbe videre med å utrede dette. Dette som et supplement til undervisning og ikke til erstatning for fysisk tilstedeværelse.
5. (Som innstillinga) Høringssak om fremtidig skole- og tilbudsstruktur legges fram for politisk behandling i Hovedutvalg for utdanning og fylkesutvalget ultimo april 2024, men høringsfrist 31. august. I høringssaken vil det bli lagt fram flere ulike alternativer til ny skole- og tilbudsstruktur. Forslag til alternative opplæringsmodeller blir også en del av høringen.
6. Hovedutvalg for utdanning etterlyser en oversikt over næringslivets behov for kompetanse i den enkelte region satt opp mot den tilbudsstrukturen regionen har i dag og vil be om å få framlagt det i neste møte.
7. Hovedutvalg for utdanning etterlyser sammenlignbare tall for oppfyllingsgrad med andre fylker for skoleåret 2023-2024 og vil be om å få det framlagt i neste møte.
8. Hovedutvalg for utdanning vil be administrasjonen konkretisere bedre hva som menes med sammenhengen mellom kvalitet og størrelse på skole og sårbarhet med tanke på manglende tilgang kompetanseheving og til vikarer ved småe skoler, da dette er noe utydelig i saksframstillingen, og vil har det framlagt i neste møte.

Tilleggsforslag – subsidiært til det helhetlige forslaget fra Ap og H:

1. Kriteriesettene i kategori 1 kan fravikes for å ivareta viktige kompetansebehov i en region og for å hensynta lokalsamfunn og store reiseavstander.
2. Dersom det gjøres større endringer i skolestrukturen, må nye investeringsbehov og kostnader synliggjøres og det må legges frem en konsekvensanalyse både når det gjelder skolesteder, eventuelle hybelhus og økende skoleskyssutgifter.
3. Vg3 påbygg skal ses på som en ST/SF/SK parallell.

Senterpartiet kjem til å jobbe vidare i denne prosessen og kjem til å invitere til teamsmøter med alle regionane i løpet av veka den 15. – 19. april når det endelege høyringsforslaget kjem.

Lenke til sjølve saka i hovudtutvalet finn du her: Utvalgsmøte (elementscloud.no)