Ny giv for sirkulær bioøkonomi sett i lys av norsk sikkerhetspolitikk

Forvaltertankegangen står sterkt i Senterpartiet. Vi skal overlate sjø, jord, luft og land til neste generasjon i en bedre tilstand. I dagens samfunn er fokuset ofte rettet mot vekst fremfor balanse, selv om bærekraft er et av vår tids mest brukte begreper. For oss handler vekst ikke om økt forbruk, men om bedre forvaltning. Det er bærekraft i praksis.

De siste årene har vært preget av klimautfordringer, pandemi, energikrise, sårbarhet i en globalisert og markedsstyrt økonomi, geopolitisk uro og økt usikkerhet om hvilke nasjoner vi kan støtte oss på – både når det gjelder ressurstilgang og forsvarsallianser. Norge må derfor bli mer selvforsynt og samtidig fortsette arbeidet med å erstatte fossilt karbon med fornybare og biobaserte ressurser.

Den nasjonale bioøkonomistrategien fra 2016 er i liten grad fulgt opp med konkrete tiltak. Samtidig er verdikjedene i jord- og skogbruk under press. Dette understreker behovet for en ny og mer forpliktende satsing på sirkulær bioøkonomi, som i større grad utnytter fastlandsøkonomiens potensial for verdiskaping og sysselsetting.

Vi trenger en bioøkonomi med høy verdiskaping gjennom mange og varierte produksjonslinjer, utviklet i sirkulære systemer og i tett samarbeid mellom aktørene. Dette vil gi Norge flere ben å stå på og gjøre oss mindre avhengige av globale økonomiske svingninger. Det vil også styrke bærekraftige verdikjeder innen landbruk og foredlingsindustri – fra øverst i dalførene til Glommas utløp. Skal vi lykkes med å få det grønne gullet i omløp, må samhandling og samarbeid styrkes ytterligere.

Norge er bygd på klok forvaltning av naturressurser som jord, skog, fisk, vannkraft, mineraler, olje og gass. Skal vi lykkes med å gjøre norsk økonomi mer sirkulær, må alle ledd i verdikjedene koordineres bedre – fra produksjon til forbruk og gjenvinning.

Verdens befolkning passerte 8 milliarder mennesker i 2022, og FN anslår en vekst til rundt 10,3 milliarder innen 2080, før befolkningstallet stabiliseres. Alle disse menneskene vil ha behov for trygg mat, rent vann, energi, boliger og klær. Dette gir oss et felles ansvar for å produsere og forbruke mest mulig bærekraftig, basert på våre ressurser og naturgitte forutsetninger. Samtidig tilsier den geopolitiske situasjonen at vi kan møte et mindre forutsigbart verdensmarked i årene som kommer, noe som vil utfordre vår evne til å sikre egne innbyggere.

Senterpartiet mener derfor at vi må arbeide kontinuerlig med gode planer og strategier, utvikle et målrettet skatte- og avgiftssystem og et lovverk som forsterker – ikke hemmer – utviklingen av sirkulære verdikjeder. Samtidig må tilgangen på risikokapital økes for å støtte en grønn, sirkulær bioøkonomisk utvikling som kan sikre norsk selvforsyning på en bærekraftig måte. Arbeidet må skje i tett samarbeid med kommuner og organisasjoner i hele verdikjeden, og bidra til geografisk, sosial og økonomisk balanse.

Vi trenger en ny giv for sirkulær bioøkonomi som en integrert del av nasjonal beredskap og totalforsvar.

Senterpartiet vil derfor:

• at det utarbeides en ny nasjonal handlingsplan for sirkulær bioøkonomi, med tydelige mål, tidsfrister og finansiering, der bioøkonomi ses i sammenheng med beredskap, selvforsyning og nasjonal sikkerhet.
• at offentlige innkjøp innen transport, bygg og anlegg i større grad brukes aktivt til å fremme bruk av bærekraftige, biobaserte materialer og drivstoff.
• arbeide for et lovverk som gir økt energifleksibilitet og stimulerer til mer bruk av bioenergi til nær- og fjernvarme, samt biomasse og biodiesel som energibærere for større maskiner
• at sirkulær bioøkonomi inngår som en tydelig del av norsk beredskaps- og sikkerhetspolitikk, gjennom økt selvforsyning av mat, energi, innsatsfaktorer og industrielle råvarer

Vedtatt av fylkesårsmøtet til Oppland Senterparti 8. mars 2026