Samfunnsoppdraget til norsk landbruk er, slik det er innarbeidet i norsk politikk og senest gjengitt i Hurdalsplattformen å «… sikre Norges befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, og slik bidra til arbeid, god ernæring og helse».
Fakta om matproduksjonen i Hedmark og Oppland pr i dag:
- Landets største jordbruksregion målt i verdiskaping
- 24 % av landets matproduksjon (energinivå)
- Komplette verdikjeder for mjølk, kjøtt, egg, korn, potet og grønnsaker
- Landets største potetregion, størst på storfekjøttproduksjon og flest dyr på utmarksbeite
- Bioøkonomiklynge i Mjøs regionen (bl.a. kompetansemiljøer avl dyr/planter)
- Flest setre/støler i drift
- Har 7 læresteder som tilbyr landbruksfaglig utdanning
- Store ringvirkninger når det gjelder verdiskapning og grunnlag for utvikling ellers i samfunnet
- Innlandet er landets desidert største skogfylke, med stor verdiskapning i hele verdikjeden
- Hedmark og Oppland har betydelige utmarksbeiteressurser som i dag ikke kan benyttes til fulle på grunn av rovvilt og påfølgende rovviltskader. Mange, spesielt småfebønder vurderer å legge ned driften ut fra stor belastning på både beitedyr og eiere.
Faktaopplysningene ovenfor viser den store betydningen landbruket har for verdiskapningen i Innlandet fylke. Til tross for jevnlige kostnadsøkninger innenfor både drift og investeringer i landbruket de siste 20 årene, samtidig som prisene for produktene har gått motsatt vei, har det blitt investert tungt innenfor det tradisjonelle landbruket for å tilpasse næringa mht. krav fastsatt i nasjonal politikk. Det er investert i større enheter, mer rasjonelle driftsløsninger, stadig større krav til dyrevelferd og bedre HMS. Nydyrkingene i enkelte områder har også vært formidabel.
Den store aktiviteten har medført store ringvirkninger for øvrig næringsliv, både ulike entreprenærer og tjenesteytende næringer
Vi i Oppland Senterparti er stolte av landbruksnæringa, både i vår region og landet for øvrig. Denne stoltheten er viktig for hele næringa, distriktene og ikke minst landets mat-forsyning og beredskap. Men stolthet er ikke nok til å holde næringa i gang. Heller ikke forståelse og lovnader.
Inntektsnedgangen i landbrukets har vært varsla i lang tid. Det siste halvåret har imidlertid landbruket i hele landet blitt kastet inn i en krise mht. galopperende kostnader og påfølgende fallende inntekter. Landbruket satt allerede før dette med en lønnsevne langt under gjennomsnittlig lønn i samfunnet for øvrig. Dette har medført at de siste økningene i driftskostnadene på gjødsel, kraftfor, transportkostnader, strøm mm. gjør at flere gårdbrukere nå er i en akutt likviditetskrise. Samtidig har prisen på byggematerialer økt formidabelt de siste to årene, slik at nødvendige investeringsprosjekter blir lagt på is.
Det er derfor et sterkt behov for å gjøre grep som styrker økonomien generelt for jordbruket, slik at matprodusentenes inntekter kommer opp på et nivå som kan sammenlignes med andre grupper.
Det er viktig å plassere ansvaret for den krisen landbruket står i nå der det hører hjemme. Åtte år med Høyre og FrP og en naiv tro på markedskreftene har rammet landbruket hardt. Nå har det falt på Senterpartiet og Arbeiderpartiet å rydde opp og sikre norsk matproduksjon for framtida.
Nødvendigheten av en snarlig opptrappingsplan for landbruket er akutt.
Oppland Senterparti ber regjering snarest ta grep som medfører at vi klarer å opprettholde landbrukets viktige posisjon i hele landet, og dermed grunnlaget for annet næringsliv i distriktene og landets samlede matberedskap. Og tiltakene må komme raskt. Kommer de «i morgen» kan det være for sent.
Oppland Senterparti mener det er nødvendig å sette i gang en storsatsing i norsk landbruk etter modell fra satsingen på midten av 1970-tallet. Det er nødvendig med langsiktige tiltak og forutsigbare rammevilkår, gjennom
- Sterkere tollvern
- Økte inntekter
- Kompensasjoner for et økt kostnadsnivå
- En sterk økning i årlig ramme med investeringsvirkemidler gjennom Innovasjon Norge, og en heving av støttenivået til investeringsprosjekter innen tradisjonelt landbruk. Investeringene må ta utgangspunkt i garden sine samla ressurser, og ikke legge til grunn en økning i produksjonskapasitet.
- Balansen og maktfordelinga i verdikjeden for mat må bedres og bondens andel av verdiskapningen må økes.
- Beiteressursane i utmarka må ivaretas, så spesielt småfebønder kan sikrast moglegheiter for å bruke disse ressursane også i framtida, med en aktiv og oppfyljande rovviltpolitikk.
- Jobbe for hensiktsmessige gode og effektive produksjonsreguleringsordninger som sikrar effekten av prisøkningar og hindrar økte kostnader for næringa.
Vedtatt av fylkesårsmøtet til Oppland Senterparti 2022