Fra etterslep til forsvarsløft - Sp leverer trygghet
Senterpartiet har gjort mer enn å snakke om forsvar og beredskap – de har prioritert og levert.
Et vendepunkt for norsk beredskap
Da Senterpartiet gikk inn i regjering i 2021, hadde Forsvaret blitt rustet ned over tid. Etter åtte år med Høyre i førersetet var gapet mellom ambisjoner og virkelighet blitt for stort. Forsvaret manglet ammunisjon, personell og vedlikehold – og Heimevernet var betydelig svekket.
– Det var helt nødvendig å skifte kurs. Vi hadde advart i årevis, og nå fikk vi muligheten til å gjøre noe med det, sier Ole Johan Borge fra Fredrikstad, 7. kandidat for Østfold Senterparti og direktør i Norges forskningsråd.
Historisk opptrapping – 611 milliarder mer
Sp/Ap-regjeringen har svart med den største opptrappingen i moderne tid: Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 øker forsvarsbudsjettet med hele 611 milliarder kroner mer til forsvar de neste 12 årene.
Tre nye brigader, seks ubåter, fem fregatter og styrking av Heimevernet til 45 000 soldater er blant tiltakene.
– Dette er ikke bare tall. Det er trygghet i praksis – og et tydelig signal om at Norge tar ansvar, sier Borge.
Forsvaret skal være nær folk
For Senterpartiet handler et sterkt forsvar om folk.
– Forsvaret skal ikke bare være sterkt, det skal også være synlig og til stede. Det gjelder ikke minst her i Østfold, sier Reidar Kaabbel, ordfører i Våler og nummer 15 på stortingslista.
Han peker spesielt på betydningen av Rygge militære flyplass, både for internasjonalt samarbeid og lokal beredskap.
– Rygge er en strategisk brikke. Det at Senterpartiet har vært en pådriver for å styrke og videreutvikle kapasiteten der, betyr noe – for Østfold, for Østlandet og for hele landet.
Totalberedskap – ikke bare uniformer
Samtidig har Sp løftet den sivile delen av beredskapen. En ny totalberedskapsmelding sikrer at helsevesen, matforsyning og infrastruktur også er rustet for kriser. Beredskapslagre for korn og medisiner gjeninnføres. Lokalt politi, ambulanse og brann styrkes. I tillegg skal også Sivilforsvarets kapasitet til å beskytte befolkningen og bistå nødetatene styrkes gjennom å øke for antall tjenestepliktige fra 8 000 til 12 000 i de kommende årene.
– Det nytter ikke med høyteknologi og kampfly hvis samfunnet vårt ikke tåler et strømbrudd eller et digitalt angrep. Beredskap må bygges nedenfra og en må tenke robusthet i alle ledd, sier Borge.
Tydelig forskjell fra Høyre
Både Borge og Kaabbel minner om hvordan Høyre-ledede regjeringer sviktet da trusselbildet begynte å endre seg.
– De ville legge ned Andøya. De tok ut investeringer fra Hæren. Og da Senterpartiet trakk seg fra forhandlingene om Forsvarets langtidsplan i 2020, var det fordi de andre ikke ville satse på Forsvaret. Det får konsekvenser, sier Kaabbel.
Trygghet krever prioritering
I juni vedtok NATO at medlemslandene skal bruke minst 5% av BNP på forsvar innen 2035. Senterpartiet har programfestet at vi trenger ytterligere økning nå som 2-prosent målet er nådd. For Senterpartiet er satsing på Forsvaret og forsvarsrelaterte formål dessverre riktig og nødvendig tiltak i en urolig og uoversiktlig verden.
– Vi må være realistiske. Trygghet er ikke gratis. Den må betales, bygges og vedlikeholdes, sier Borge.
– Det er det som er kjernen i vårt politiske prosjekt. Enten det handler om Rygge, Våler eller Ukraina, så skal vi møte usikkerhet med styrke og nærhet. Derfor trengs Senterpartiet på Stortinget, legger Kaabbel til.