Mens vi venter i spenning på årets jordbruksforhandlinger, er det viktig at arealpolitikk som utvikles lokalt ivaretar hensynet til jordvern. Jordvern er både god beredskapspolitikk og næringspolitikk.
Av Ane Ingvild Støen og Henriette Sørbøe Andreassen, styremedlemmer i Horten Senterparti
5. april skal kommunestyret i Horten kommune behandle Landbruksplan for Horten kommune 2021–2024. Det er en viktig plan som det er lagt ned mye godt arbeid i å utforme. Horten Senterparti (Horten Sp) kommer imidlertid ikke til å gå inn for å vedta planen slik den foreligger nå. Årsaken er at hensynet til dyrkbar mark ikke er godt nok innarbeidet.
I Vestfold som region og kommende fylke, har vi en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør at regionens matproduksjon er viktigere enn størrelsen på arealet skulle tilsi.
Vestfold utgjør bare 0,7 prosent av Norges samlede areal, men 19 prosent av landets matkornareal og 22 prosent av landets grønnsaksareal ligger her. Regionens matjord er blant landets beste. Det gjør Vestfold viktig som grønnsakshage og kornkammer for Norge.
Arealene som er egnet for matproduksjon, må forvaltes slik at vi kan høste av dem både i dag og i framtida. Utfordringen er at de ligger tett på byen vår og er utsatt for utbyggingspress.
Siden den nasjonale jordvernstrategien kom i 2015 har andelen dyrket mark som blir omdisponert til andre formål i Horten kommune gått ned. Det er positivt og helt i tråd med forpliktelsene kommunen har gjennom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Det som er bekymringsverdig, er at andelen dyrkbar mark som blir omdisponert har økt.
Horten Sp vil sørge for at kommunen følger opp forpliktelsene sine når det gjelder jordvern. Det betyr helt konkret at man utenfor de langsiktige utviklingsgrensene (markagrensa) som er tegnet rundt byen, ikke skal tillate formålsendring av hverken dyrket og dyrkbar mark til bolig, næring og andre offentlige formål.
Jordvern er ikke bare et arealpolitisk spørsmål, men også et beredskaps- og næringspolitisk spørsmål.
I en internasjonal situasjon med befolkningsvekst, klimaendringer og pågående konflikt i Ukraina, som skaper enorme ringvirkninger for matsikkerheten i verden, har Horten kommune et særlig ansvar for å ivareta de verdifulle jordbruksarealene i kommunen. Det er viktig for Norges totalberedskap.
Jordvern, i kombinasjon med gode nok vilkår til at det er attraktivt å drive jorda, er også viktig for kommunens næringsvirksomhet. I tillegg til at matproduksjon er verdiskaping og næring i seg selv, bidrar lokale bønder til omsetning i andre virksomheter, blant annet ved kjøp av byggevarer, maskiner, teknologi og servicetjenester. Mange er nok ikke oppmerksomme på det. Samfunnsøkonomisk analyse har laget et samfunnsregnskap av TINEs virksomhet i 2020 som viser at hver TINE-bonde i Norge, i snitt bidrar med 2,4 årsverk utenfor egen gård.
I «kampen om arealene» er det viktig at kommunene i Vestfold ikke konkurrerer med hverandre, men anlegger et regionalt perspektiv. Horten Sp er opptatt av at Vestfold må ses på som én enhet!
Selv om Horten kommune har knapphet på næringsarealer, finnes det flere store næringsområder rett utenfor kommunegrensa. For eksempel Hauan næringsområde med 50 dekar og Bentsrud syd med 360 dekar. I tillegg har vi den kommende godsterminalen på Kopstad og arealer rundt nye Skoppum stasjon i egen kommune.
Vestfold er en region med gode, naturgitte forutsetninger. En bærekraftig arealutvikling krever at vi som politikere, evner å se kommunen vår som del av denne helheten.
Kilder:
Utkast til Landbruksplan for Horten kommune 2021-2024: Kommunestyret 05.04.2022 - Horten kommune
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk: Vestfold og Telemark fylkeskommune - Vedtatte planer og strategier (vtfk.no)
Samfunnsregnskap av TINEs virksomhet i 2020: 25 900 årsverk og 22,6 milliarder i ringvirkninger (tine.no)