En fot i jorda og analyser i hånda

Landbruket tar sin del og har satt inn mange tiltak for å bedre situasjonen i vassdragene våre.

Dette er en jobb som har pågått over flere år. At venstre sine representanter ikke er spesielt godt kjent med landbruket som næring er tydelig.

For hadde venstre tatt seg en tur ut i felten og besøkt et gårdsbruk ville de kanskje ha lært at bonden allerede gjør mange av tiltakene Venstre mener de skal støtte.

Det kan nevnes:

• Høstpløying skjer ikke langs vassdrag
• Mange direktesår allerede i dag
• Buffersone med vegetasjon langs vassdrag på minst 2 meter, økes til 15 meter for nydyrking i ny kommuneplan
• Mange har sådd eng og nyttevekster langs vassdrag
• Jordprøver tas for sjekk av næringsinnhold
• Gjødselplan er lovpålagt

Det er ikke sånn at bønder i dag ønsker å overgjødsle avlingen sin. Det er sløsing med både tid og penger.

I forskriften om gjødslingsplanlegging står det i §1 Formål: «Gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Gjødslingsplanlegging skal sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel.»

En slik plan skal utarbeides og godkjennes før hver vekstsesong. Den skal omfatte alt jordbruksareal og ha representative jordprøver med analyser av næringsinnhold. Da unngår vi overgjødsling og får mindre avrenning.

Delgjødsling er en vanlig form for gjødsling og bidrar til riktigere gjødsling ut i fra plantens behov. I praksis betyr det at man gjødsler mindre om våren og tilfører næring ut over vekstsesongen, ved behov.

Landbruket er allerede i en omstilling og fortjener ros for den jobben som gjøres kontinuerlig, det er en stor og krevende omstilling for hele næringa. Landbruket har sikkert noe å gå på, men mye gjøres allerede i dag.

Det Venstre glemmer å nevne er alt overvannet som også omfatter nitrogenforurensing. Grøftekanter, p-plasser og veier er store arealer som i stor grad renner ut i bekker og vassdrag. Her bør det også sies at hadde de store p-plassene i næringsområdene våre i større grad vært gruslagt ville problemet vært mindre. Da oppnås naturlig fordrøyning.

Renseanleggene våre må oppgraderes og de må inneholde nitrogenrensing.

I Vestfold er tilstanden slik:

• 12000 spredte anlegg som slipper ut 100 tonn nitrogen
• Ca. 1/3 av avløpsvannet fra byene våre når aldri renseanlegget pga. lekkasjer og overløp, det betyr 250 tonn nitrogen
• Renseanleggene våre slipper ut 800 tonn nitrogen totalt i Vestfold

Nitrogenrensing må på plass i renseanleggene våre, vi må få kontroll på overvannet slik at kloakk ikke renner ut i fjorden og ikke minst så må spredte avløp tas hånd om! Jordbruket og landbruksnæringa skal ta sin del, men dette er et nyansert bilde med flere faktorer enn en.

Senterpartiet kommer til å arbeide for å få enda bedre kontroll over utslipp fra landbruket, vi skal fortsatt jobbe for en grønn omstilling i landets viktigste næring og vi skal jobbe for en ren Oslofjord.

Vi må ha med oss hele bildet på vei mot målet.

Det er ikke bare en faktor, men mange. Som et ansvarlig parti har både Sandefjord Sp og Vestfold Sp sagt at vi skal jobbe for en ren Oslofjord og at staten må ta en del av kostnaden ved etablering av nitrogenrensing i renseanleggene våre. Vi skal være med, landbruket er med, nå må renseanleggene på plass!