Meny

De 10 største sentraliseringsreformene

Ny regjering, samme sentralisering. Det nye året har gitt Norge en flertallsregjering, men det ser ikke ut til å bremse sentraliseringen av makt, tjenester og arbeidsplasser. Snarere tvert imot.

Etter 5 år med blåblå politikk ser vi for alvor konsekvensene av reformiveren til regjeringen med Erna og Siv i spissen. Regjeringen har systematisk svekket distriktene i skjul av formuleringer som «robuste enheter», «samordnet samfunnsutvikling» og «kompetanseheving». Her gir vi deg en oversikt over 10 av de største reformene regjeringen har gjennomført, og presenterer noen av konsekvensene det har fått og vil få i årene framover.

Politi - Antall politidistrikter har gått fra 27 til 12 og over 100 lensmannskontorer har blitt lagt ned. Økte avstander og manglende lokal tilstedeværelse skaper nå utfordringer i store deler av Norge og fører til svekket beredskap og trygghet i hele landet. 8 av 10 ansatte i politiet ser ikke meningen med reformen og tror beredskapen er lik eller dårligere enn før. Det er svært bekymringsverdig at de ansatte ikke forstår logikken eller tror målene med reformen blir nådd. Det siste sentraliseringstiltaket i justissektoren er den foreslåtte halveringen i antall passkontorer, stikk i strid med løfter gitt under gjennomføringen av politireformen.

 

Regioner - Overgangen fra 19 til 11 fylker fører til store avstander mellom folk og folkevalgte. De nye regionene skaper unaturlige og upraktiske inndelinger, få nye oppgaver til fylkene og innsparingene blir minimale. I den nye regjeringsplattformen er det også et uttalt mål at antall heltidspolitikere på regionalt nivå reduseres. Kombinasjonen av de to tiltakene vil gjøre det bortimot helt umulig for de folkevalgte å holde oversikt over områdene de skal representere og dermed svekkes den lokale representasjonen.

 

Skattekontor - Regjeringen har halvert antallet skattekontorer i Norge fra 107 til 57. Det er de minste kontorene med størst avstander som har blitt lagt ned. Dette tapper distriktene for gode kompetansemiljøer og arbeidsplasser. Senterpartiet mener at alle innbyggere og bedrifter i hele landet skal ha muligheten til å oppsøke Skatteetaten, for å få hjelp og veiledning.

 

Domstolene - Regjeringens avbyråkratiserings- og effektviseringsreform har ført til lange køer i domstolene og økt press på de små tingrettene. Samtidig foreslår regjeringen og domstolsadministrasjonen å legge ned 23 av de allerede hardt pressede tingrettene. En konsekvens av presset regjeringen har lagt på etaten er lang ventetid, mange henleggelser og mye straffereduksjon grunnet for lang saksbehandlingstid. Nedleggelse av domstolene vil også gi sterk sentralisering av rettsoppgaver, tap av kompetansearbeidsplasser og lenger reisevei for alle involverte.

 

Helse - I 2014 forsøkte regjeringen å øke kravet til pasientgrunnlag for å opprettholde akuttkirurgi, det ville ha truet akuttilbudet ved viktige lokalsykehus i hele Norge. Stadig mer ansvar for pasientbehandlingen blir lagt til kommunene, uten at tilstrekkelig økonomiske midler følger med. Dette gjør regjeringen for å sørge for at helseforetakene blir mer lønnsomme isolert sett, uten hensyn til pasientene og kommuneøkonomien. Liggetiden på norske sykehus er allerede nesten halvert siden 1990 og presses stadig videre nedover, slik gambler man med pasientenes helse for å tjene penger.

 

 

Fengsel - Siden 2013 har overføringene til kriminalomsorgen blitt redusert med 150 millioner kroner. Bare i det siste statsbudsjettet ble seks fengsler bestemt nedlagt. Et stadig økende press på denne etaten gir fengsler med minimal bemanning til enhver tid. Det resulterer i at rehabiliteringstiltakene nedprioriteres i norske fengsel, tøffe arbeidsforhold i store enheter og ansatte blir utslitt. I den nye regjeringsplattformen legges det fram en ny plan om å vurdere organiseringen av kriminalomsorgen. Regjeringen har foreslått å redusere antallet fengsel og friomsorgskontorer fra 60 til 24. Ansatte er bekymret for at de vil miste styringsrett og medbestemmelse i denne prosessen.

 

NAV - Nedleggelsen av flere titalls NAV-kontorer er allerede gjennomført, og regjeringens fjerning av kravet til minimumsbemanning i hver kommune vil føre til ytterligere nedleggelser i hele Norge. Nedleggelsen vil føre til at brukerne av NAV blir enda mer fremmedgjort på store kontorer langt hjemmefra.

  

Kommuner - Regjeringen har endret finansieringsmodellen for kommunene for å oppfordre til kommunesammenslåinger mot folks vilje. Erfaringer fra både Norge og Danmark viser at det ikke gir besparinger å slå sammen kommuner. Ei heller er det gunstig for lokaldemokratiet og tilbudet til folk i hele landet. Tidligere har regjeringen sagt at de ikke skal bruke tvang, men alle kommuner som frivillig slår seg sammen er i gang med prosessen samtidig som regjeringsplattformen sier at de vil fortsette arbeidet med å slå sammen kommuner. Dermed er det naturlig å forvente at presset på kommuneøkonomien vil fortsette.  

 

Post - Antallet sorteringsterminaler har blitt redusert fra 10 i 2016 til 3 i dag, samtidig som A og B-post ble slått sammen. Det har økt tiden brevet bruker fra avsender til mottaker. Nå ønsker man også å kutte ut postlevering annenhver dag, noe som særlig vil gå ut over distribusjonen av prøver og medisiner i helsevesenet. Samtidig blir stadig flere postkasser flyttet bort fra mottaker, i noen tilfeller helt opp til 5 timer reise fra husstanden.

 

Utdanning - De store sammenslåingene av høyskoler og universiteter fører til at makten over lokale studiesteder flyttes. Reformen betyr at høyere utdanning er mer ensidig og mindre tilpasset den store bredden i søkere. De små utdanningsstedenes tette kontakt med lokalt næringsliv svekkes også i prosessen. Region- og kommunereformen betyr at avgjørelser knyttet til grunnskoler og videregående skoler sentraliseres, noe som vil true skolestrukturen i mange kommuner og fylker på sikt.