Meny
Bli medlem

Gjennomslag for Sp i helse- og omsorgssaker

Sist endret: 27.09.2020 #Hordaland

Senterpartiet har ein god og brei helse- og omsorgspolitikk. I Stortinget vert den fremma av ei offensiv stortingsgruppe, med partiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe i spissen. Toppe er  er første nestleder i helse- og omsorgskomiteen. Her er oversikt over mange av partiets gjennomslag det siste år, og nokre saker som vert viktige i Stortingets haustsesjon.

Evaluering av og tiltak for å styrke fastlegeordningen

En VG-undersøkelse fra sommeren 2015 viste at mange kommuner i Norge sliter med å få tak i nok fastleger. Flere spår at ordningen vil bryte sammen. Rekrutteringssvikten rammer folk i hele landet. Senterpartiet greide, sammen med de øvrige opposisjonspartiene, å skape flertall for at regjeringen skulle evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde for legene. Det ble også vedtatt flere andre tiltak for å styrke rekrutteringen av fastleger: å redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen, sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn, å få en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen og tiltak for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.
Les mer på Stortinget.no

Styrket legevaktordning

Overgangsordningen for kravene til legevakter i den nye akuttmedisinforskriften gikk ut i mai 2018. Forskriften setter krav til at leger som ikke er spesialist i allmennmedisin og uten annen vaktkompetanse, slik som turnuskandidater, ikke kan ha legevakt alene. Kravet ville for mange kommuner ført til stor vaktbelastning på få leger, og alternativet vil ofte være å legge ned egen legevakt og søke seg inn i større legevaktsdistrikt. Etter initiativ fra Senterpartiet gikk et flertall på Stortinget (Sp, Sv, Ap og KrF) sammen om et representantforslag om å endre dette kravet.Vedtaket stortingsflertallet gjorde innebærer at det ikke skal settes et generelt krav til bakvakt med utrykningsplikt. Regjeringen er i tillegg bedt om å sikre at alle legevakter har en ordning der bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse er tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse.
Les mer på Stortinget.no

Bedre fødsels- og barselomsorg

Mange reagerte da det ble kjent at sykehus planlegger for gjennomsnittlig liggetid for kvinner etter fødsel på 6-24 timer. Senterpartiet har lenge arbeidet for en styrket fødsels- og barselomsorg og har fremmet flere forslag for Stortinget. Denne våren gjorde Stortingsflertallet 7 vedtak i forbindelse med behandling av forslag fra Sp om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel og et forslag fra SV. Blant vedtakene er atregjeringen måsørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen. Stortinget ba regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov. Stortinget ba også regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.
Les mer på Stortinget.no

Tryggere pasienttransport

Når folk blir syke skal de være sikre på at de blir fraktet trygt fram til sykehuset i tide, uavhengig av hvor de bor. Gjennom vinteren har vi hørt om «bomturer» (taxisjåførene slår inn bomtur mens pasienten sitter og venter), lang ventetid for alvorlig syke kreftpasienter og andre svært utsatte grupper. Etter forslag fra Senterpartiet vedtok stortingsflertallet at regelverket for pasientreiser skal gjennomgås. I tillegg skal det legges fram tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.
Les mer på Stortinget.no

Én times fysisk aktivitet i barne- og ungdomsskolen

Norsk skole er for stillesittende. Samtidig vet vi at fysisk aktivitet er bra barn og unges vekst og utvikling – og at det er forebygger mot en rekke sykdommer.Mer fysisk aktivitet i skolen vil styrke folkehelsa og reduserer de sosiale helseforskjellene. Stortingsflertallet vedtok å be regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.
Les mer på Stortinget.no

Likebehandling av nybygg og rehabilitering av sykehjemsbygg og økt tilskudd til dagaktivitetsplasser

Regjeringen ville gradvis endre ordningen for finansiering av sykehjem og heldøgns omsorgsboliger, slik at kommunene om få år bare skulle få tilskudd til netto nye plasser og ikke modernisering og rehabilitering av eksisterende plasser. Det er stort behov for dagaktivtetsplasser særlig for eldre med demens, men det etableres altfor få.  Senterpartiet fremmet forslag om å styrke finansieringsordningene for etablering av sykehjem, omsorgsboliger og dagaktivitetstilbud. Stortingsflertallet vedtok å be regjeringen sørge for at investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger likebehandler nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse og å heve tilskuddssatsene for etablering og drift av dagaktivitetsplasser til 50 prosent.
Les mer på Stortinget.no

Evaluering av innsatsstyrt finansiering av sykehusene

Det har blitt for stor vekt på kroner og øre i sykehusdriften. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av en basisbevilgning og en aktivitetsstyrt/innsatsstyrt (ISF) bevilgning/finansiering. Aktivitetsbasert finansiering/ innsatsstyrt finansiering (ISF) fører til at det blir lagt for sterk vekt på inntjening. Mange steder er dette nå styrende helt ned på avdelingsnivå i helsetjenesten, og det kan føre til uheldig praksis og feilprioriteringer. I februar 2018 vedtok stortingsflertallet å kutte den aktivitetsstyrte bevilgningen fra 50 % til 40 % i statsbudsjettet for 2019. Stortinget vedtok også at regjeringen skal evaluere hvordan finansieringen påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.
Les mer på Stortinget.no

Endre regelverk og praksis for bruk av sluttavtaler og retrettstillinger for sykehusledere

14.03.18 kom nyheten om at administrerende direktør i Helse Nord HF, Lars Vorland, sa fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren. I februar 2018 ble det kjent at Administrerende direktør ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN) hadde valgt å gå av/måttet gå av som leder. I sluttavtalen stod det at direktøren beholdt lønnen på nesten 1,9 mill. kroner ut året. Etter dette skulle Universitetssykehuset betale 85 prosent av lønnen frem til valgt pensjonsalder, dersom vedkommende jobbet enten på sykehuset i Tromsø som rådgiver eller som professor ved Universitetet i Tromsø. Sp fremmet representantforslag om å endre regelverk og praksis for bruk av sluttavtaler og retrettstillinger for ledere i helseforetakene. Stortingsflertallet av opposisjonspartiene vedtok å be regjeringen gjennomgå arbeids- og sluttavtaler for ledere av alle helseforetakene for å avklare om avtalene er i samsvar med gjeldende retningslinjer. Flertallet vedtok også å be regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.
Les mer på Stortinget.no

Bedre ettervern i rusomsorgen

I sammen med de andre opposisjonspartiene i Helse- og omsorgskomiteen fremmet Sp representantforslag om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling. For mange opplever for lite oppfølging med bolig, sosialt nettverk, aktivitet, arbeid, utdanning og helsehjelp etter at de har hatt behandlingsopphold i rusomsorgen.

Opposisjonspartiene sikret flertall for å be regjeringen sikre at tilbydere av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse får et tydeligere ansvar for et forpliktende samarbeid med hjemkommunene om ettervern. Det skal alltid utarbeides en individuell plan for oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet, og en forpliktende plan for dette må være på plass før utskrivelse. Og det bel vedtatt å be regjeringen sikre at spesialisthelsetjenesten etablerer flere desentraliserte tilbud for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser, slik som poliklinikker og oppsøkende team, gjerne i samarbeid med kommunene.

 Stortinget vedtok enstemmig å be regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser, vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten, sørge for at pakkeforløp innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser inkluderer tilbud om egnet bolig, meningsfylt aktivitet og tiltak for nettverksbygging og at pakkeforløpet omhandler plan for spesialisthelsetjenestens oppfølgingsansvar etter utskrivning, som polikliniske tilbud og/eller oppsøkende team og å gjennomgå Husbankens ordninger for å sikre at disse er tilpasset kommunenes behov for å tilby egnede boliger til personer med rusproblemer.
Les mer på Stortinget.no

Senterpartiet fremmet representantforslag om ei offentleg utgreiing (NOU) om norsk ruspolitikk

Samtidig med Stortingets behandling av dette forslaget og et forslag fra Mdg, satte regjeringen ned et slikt utvalg. Mandatet til dette utvalget er ikke sammenfallende med hva Sp foreslo, men det er ventet å komme sake (r ) til Stortinget med bakgrunn i utvalgets arbeid. Opposisjonen sikret også etter initiativ fra Sp flertall for å be regjeringen evaluere LAR-ordningen, ved å utvide mandatet til rusreformutvalget. Videre er det vedtatt å be regjeringen gi foreldre med rusavhengighet tilbud om oppfølging og utredning, Det er også vedtatt å be regjeringen sørge for at det oppsøkende tilbudet til tyngre rusmisbrukere utvikles.
Les mer på Stortinget.no

SENTERPARTIFORSLAG SOM BLIR VIKTIGE I HØSTSESJONEN


Krise i luftambulansetjenesten
Det er våren og sommeren 2018 krise i luftambulansetjenesten, Nord Norge er særlig utsatt og krisen er ventet å fortsette utover høsten. Krisen skyldes redusert ambulanseflyberedskap i forbindelse med anbudsprosessen og overgang til ny operatør. Anbudsprosessen mener Sp er sterkt kritikkverdig. Detvar manglende risikoanalyser, lekkasje av sensitiv informasjon, bevisst konkurranse for å svekke ansattes lønns- og arbeidsbetingelser, styrelederen i Helse Nord var klart inhabil. Likevel tar helseforetaksdirektørene ikke selvkritikk, kan ikke garantere for beredskapen og vil ikke offentliggjøre sine vurderinger. I 2015 pekte akuttutvalget (NOU) på faren for ustabilitet i tjenesten ved anbud og anbefalte å utrede offentlig drift av luftambulansetjenesten. Sp mener krisen er varslet, at regjeringen er ansvarlig og at Helseministeren først reagerte når krisen var åpenbar.

Stortinget hadde saken til behandling før sommeren da Rødt fremmet representantforslag om å annullere anbud med selskapet Babcock før luftambulansetjenesten bryter sammen, forlenge avtalen med Lufttransport og forberede offentlig drift av tjenesten på sikt. Under behandlingen av saken foreslo Sp og SV å be regjeringen sikre at drift og vedlikehold av luftambulansene, som er kritisk infrastruktur for landet vårt, legges til Norge, slik at sårbarheten for tjenestene begrenses og det er mulig å sikre nasjonal kontroll ved krisesituasjoner.  Og Sp og SV foreslo at Stortinget skulle be regjeringen sørge for at kontrakten mellom Luftambulansetjenesten HF og Babcock Scandinavian Air Ambulance AB om å drive ambulanseflytjenester fra 1. juli 2019 blir annullert, og at det ved skifte av operatør i luftambulansetjenesten skal settes krav om virksomhetsoverdragelse av personell.

Forslaget om å annullere anbudet med selskapet Babcock fikk bare støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og ble dermed ikke vedtatt. Stortinget vedtok enstemmig å be regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten. Og å be regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten. Alle opposisjonspartiene sikret flertall for å be regjeringen sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, gjennom ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse eller på annen egnet måte. Dette stemte altså Sp subsidiært for.
Les mer på Stortinget.no

Sp fremmet i mai representantforslagom å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester.

Dette forslaget vil bli behandlet til høsten og kan bli viktig i Stortingets videre behandling av luftambulansesaken. Sp fremmer i alt 6 forslag i saken hvorav tre av dem er:

Stortinget ber regjeringen om å sørge for at helseforetakene ikke sentraliserer eller nedlegger ambulansetjenester. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfestede responstider for ambulansetjenesten. Og: Stortinget ber regjeringen om å fremme egen sak om utvikling i luftambulansetjenesten, der en setter krav om virksomhetsoverdragelse ved eventuelle anbudsutsettelser og samtidig utreder offentlig drift.
Les mer på Stortinget.no

Representantforslag om å hindre sentralisering av kontorstrukturen i Helseøkonomiforvaltningen (Helfo)

Forslaget er fremmet av Sp før sommeren og vil behandles til høsten. Regjeringen har besluttet en kraftig sentralisering av Helfos 22 kontorer til 6. Det vil innebære at mange verdifulle statlige arbeidsplasser går tapt i flere regioner. Viktig kompetanse i Helfo kan forsvinne og saksbehandlingstiden gå opp. Sp mener beslutningsgrunnlaget regjeringen viser til for å gjøre dette er svært svakt og at denne beslutningen må omgjøres.

Relaterte personer

Kjersti Toppe

Stortingsrepresentant (Hordaland)
• Parlamentarisk nestleder
• Nestleder i Helse- og omsorgskomiteen

Rådgiver: Øyvind Bosnes Engen
996 49 546
[email protected]
Telefon: 23 31 33 98 Les mer