Når lista skal lages
I alle lokallag og fylkeslag er nominasjonsarbeidet før valget om ett år godt i gang. Tusenvis av flotte Senterpartister skal stå på lister over hele landet, og nominasjonskomiteene skal balansere ulike kriterier for å få på plass et lag. Et lag som skal ha det gøy sammen, gjennomføre en god valgkamp, og få tillit av velgerne til å drive god Senterpartipolitikk til det beste for kommunen eller fylket den neste perioden, skriver Even Skårberg Aarnes, som i denne saka deler ferske erfaringer og tilbakemeldinger fra ringerunder for å få nye personer på Sp-lista lokalt.
- av Even Skårberg Aarnes, styremedlem i Midt-Telemark Senterparti og fylkessekretær i Telemark Senterparti
Og arbeidet med å få på plass ei liste som folk vil stemme på kan være utfordrende. Og det kan være veldig ulike utfordringer fra lokallag til lokallag, eller fra fylke til fylke. Hvordan situasjonen er i din kommune kan ha betydning for hvilken strategi som blir valgt for å få på plass den best mulige lista.
Og så er situasjonen i nominasjonsarbeidet nå annerledes enn den var ett år før valget i 2019. Den gang satt vi i opposisjon på Stortinget, og Erna hadde styrt Norge mot høyre i fem år. Senterpartiet hadde bak seg flere gode valg på rad, opplevde medlemsvekst, og hadde en sterk medvind over nesten hele landet. Senterpartiet var vinnerlaget, og mange ville være med på vinnerlaget, stille på lister og bidra til folkestyret og demokratiet lokalt.
Nå er situasjonen annerledes. Vi sitter i regjering. Vi styrer landet i en tøff tid der prisene på varer folk er avhengige av i hverdagen går opp. Det skal kuttes i budsjettene for å holde renta nede, så i motsetning til tidligere regjeringer kan vi ikke smøre maskineriet med oljepenger.
Samtidig er meningsmålingene lavere enn de har vært på ei stund. Og kanskje noen medlemmer i nominasjonskomiteene rundt omkring kvier seg litt mer enn for fire år siden for å ringe til kjente eller ukjente i bygda eller byen de bor i for å spørre om de kan tenke seg å stå på liste for Senterpartiet.
Jeg må ærlig innrømme at jeg var spent sjøl, når jeg skulle ringe folk for å spørre om de ville være med på Senterpartilaget i min kommune. Jeg var nære på å grue meg litt også, i frykt for å bli skjelt ut. Ikke så ille som våre fremste politikere blir i sosiale medier, det må da være grenser, men jeg forberedte meg i alle fall mentalt på å bli ganske kontant avvist. Jeg følte på en måte at jeg sto med lua i handa før jeg skulle starte ringerunden.
Men så begynte jeg å tenke på hvorfor vi er i den situasjonen vi er i. Hvorfor nettopp Senterpartiet styrer Norge, akkurat nå. Jeg tenkte tilbake på stortingsvalget i fjor, et fenomenalt godt valg for Senterpartiet. Og på alt vi har fått til i regjering, små og store ting som gjør livene til folk i by og bygd bedre. På at alternativet, fortsatt Høyre-regjering, blei valgt bort av velgerne med overveldende flertall. På hvor mye Høyre ville sentralisert dersom de satt med makta nå.
Så fikk jeg liksom litt mot i meg til å starte ringerunden allikevel.
Og fyttirakkern så mange trivelige telefonsamtaler jeg har hatt! Med folk som mente de ikke hørte hjemme i Senterpartiet, men som uansett takka for at vi ville ha dem med. Med folk som synes politikk virka så tungrodd og omstendelig at å stå på ei liste var helt uaktuelt, men som synes det var koselig å bli tenkt på. Med folk som sto planta i Frp eller Sv eller andre partier, men som synes Senterpartiet hadde en del bra for seg. Med folk som nesten blei sjokkert over at vi tenkte at akkurat han eller hun kunne bidra med noe i lokalpolitikken. Eller med folk som rett og slett synes Senterpartiet var det rette partiet, og at nå var tida inne for å engasjere seg.
Og min opplevelse var ikke unik. Hele nominasjonskomiteen i lokallaget mitt hadde massevis av positive opplevelser. Så nå sitter vi med gode opplevelser knytta til nominasjonsarbeid, mange gode navn på blokka, og vi kommer til å få på plass ei kjempebra liste og et skikkelig godt lag fram mot valget i 2023.
Telefonangsten var altså helt ubegrunna, og kun en frykt jeg hadde kokt i hop i mitt eget hode. Det viste seg at folk er mye hyggeligere enn man får inntrykk av gjennom kommentarfelt eller i sosiale medier, og at mange også ser på det som en tillitserklæring å bli spurt om å representere Senterpartiet.
Så lykke til med nominasjonsarbeidet og lagbygginga, og ikke nøl med å ring potensielle listekandidater eller medlemmer, det blir nesten garantert hyggelig!