Meny
Bli medlem
Påvirk partiprogrammet – si din mening!

Påvirk partiprogrammet – si din mening!

Publisert: 31.08.2020

Senterkvinnene hadde Landsstyremøte 27.juni 2020 og der ble det enstemmig vedtatt to resolusjoner; 
Skolemåltidet – mer enn mette mager
Akuttberedskap og følgetjeneste for fødende
Her finner du begge resolusjonene og en oppfordring til Senterkvinne om å påvirke partiprogrammet - si din mening.

Påvirk partiprogrammet – si din mening.

Senterpartiet er i full gang med utarbeidelse av nytt partiprogram. I den forbindelse er alle lokallag og fylkeslag av partiet invitert til å komme med innspill, ideer og kommentarer til programutkastet.

Denne invitasjonen gjelder selvfølgelig Senterkvinnene også.

 Bruk derfor din stemme som medlem av partiet og Senterkvinnene til å si din mening, del ideer og kommentarer med ditt lokallag og fylkeslag av Senterkvinnene og Senterpartiet. Det er ikke sikkert at dine tanker blir fanget opp av andre, så det viktig at du som medlem gir uttrykk for hva du tenker og mener. Når det endelig programmet skal vedtas kan det være at akkurat din ide eller dine tanker, har vært utløsende for gode formuleringer og tiltak.

Men for at dette skal skje, må du si hva du tenker og mener i de fora hvor du har mulighet til å påvirke. Senterkvinnene oppfordrer derfor alle sine medlemmer til å delta aktivt i det lokale arbeid med nytt partiprogram.

 

Skolemåltidet – mer enn mette mager

Skolelunsj i grunnskolen påvirker barns helse og læring. Barn tilbringer en stor del av sin våkne tid i skolen. Det de spiser vil derfor ha en stor betydning for deres totale matinntak og fremtidig helse.

Skolen er derfor en svært viktig arena for det forebyggende folkehelsearbeidet.

Folkehelseinstituttet påpeker at det er store utfordringer framover blant barn og unge for å redusere inntaket av sukker, øke forbruket av frukt og grønnsaker, samt redusere inntaket av mettet fett og salt.

Forskning (blant annet fra Ungdata-undersøkelsene) viser at matpakker ikke spises opp og at noen elever ikke har med seg matpakke eller har matpakke med et ernæringsmessig dårlig innhold. Undersøkelser viser også at barn fra fattige familier har «tomme matpakker» for å skjule at de ikke har penger til ungenes matpakker. Ett felles skolemåltid kan derfor være med å utjevne forskjeller blant elevene.

Det er på høy tid at skolemåltidet finansieres over statsbudsjettet og sikrer kommunene økonomiske muligheter til å gi elevene et velfortjent skolemåltid. Flere skoler og kommuner i Norge prøver ut ulike modeller på hvordan dette kan gjøres i praksis. Løsningene må derfor bli lokale og forskjellige. Kommunene må sikres finansiering til dette viktige tiltaket.

Ny læreplan har bærekraft og livsmestring som overordnet del, og en innføring av skolemåltid på landets skoler åpner for en meget god forståelse av disse begrepene.

Senterkvinnene mener at dette kan omhandle:

•             Ernæring – sunn mat lagd fra bunnen av

•             Matkultur – kunnskap om mat

•             Miljø – matoverskudd, matsvinn og bærekraft

Å spise sammen i hyggelige omgivelser, styrker det sosiale i klassene og gir større konsentrasjon i fagene. Skolemåltidet er en læringsarena som styrker elevenes læringsmiljø. «Man mobber ikke de man spiser sammen med» er et elevutsagn som så fint dekker dette.

Her i landet kastes hver 8. handlepose og matsvinnet er på 42 kg i gjennomsnitt for hver innbygger. I tillegg kaster matbransjen selv store mengder mat som kunne vært menneskeføde.

Senterkvinnene mener det store matoverskuddet vi har i Norge kan være en del av skolematordningen og som praktisk løses ved gode avtaler mellom matbutikker, grossister og skoler for å minimere matsvinnet. Dette krever økt matfaglig kompetanse i skolen, lærere som ser muligheter for praktiske læringsarenaer og skoleledere som brenner for saken.

 

 

Akuttberedskap og følgetjeneste for fødende.

Det er ti år (1.januar 2010) siden Stortinget ga helseforetakene ansvaret for følgetjenesten for fødende. Det ble vedtatt døgnkontinuerlig vaktberedskap, og at alle gravide som har mer enn 90 minutters reisevei fra hjemkommune til fødeinstitusjon, har rett til følge av jordmor. Dette er en ordning som ikke fungerer tilfredsstillende.

Mange kommuner mangler døgnbemannet følgetjeneste til fødende. VG gjorde en undersøkelse i 2019 som viste at 77 kommuner i Norge mangler følgetjeneste og at 18 prosent av alle kommuner har mer en to timer reisevei til nærmeste fødeavdeling. Særlig er dette et problem i Troms og Finnmark hvor avstandene er store og klima og værforhold gjør reisene utfordrende og usikre.

En velfungerende fødselsomsorg med følgetjeneste er viktig for tryggheten til alle gravide. Hvor du bor skal ikke være avgjørende for hva slags helsetjeneste du får.

Problemet med dagens følgetjeneste er at ansvaret og finansieringen er lagt til helseforetakene. Helseforetakene hevder at 90 minutter skal regnes fra kommunesentrene og til nærmeste fødeinstitusjon, men nærmeste fødeinstitusjon kan være en fødestue uten akuttberedskap og mulighet for kirurgi, og ikke dit den gravide er planlagt å føde.

Senterpartiets representant i helse- og omsorgskomiteen fremmet forslag i 2019 om å innføre følgetjeneste ved reisevei over 60 minutter fra hjemstedet til nærmeste fødested. Dette begrunnes i nyere forskning som viser at risikoen for skader på barn eller mor øker med reisevei over 90 minutter. Dessverre ble dette forslaget nedstemt.

Norske kvinner trenger en bedre fødselspolitikk. Følgetjenesten må tilpasses lokale og regionale forhold og å angi reisevei i minutter er en parameter som har liten verdi, gitt at reiseveien er stengt på grunn av dårlig vær, at det ikke er jordmor på vakt eller at reisen tar mindre enn 90 minutter. Kravet til en forsvarlig fødselsomsorg må være at kvinner som kommer i fødsel, skal ha følge av jordmor under transport uavhengig av om antatt reisetid er mer eller mindre enn 90 minutter. Dette krever at jordmortjenesten i kommunene oppfinansieres slik at det er døgnkontinuerlig vaktberedskap og at helseforetakene ikke kan nekte følgetjeneste ut i fra angitt reisetid til nærmeste fødeinstitusjon. Det må være jordmors faglige vurdering som ligger til grunn for å vurdere behovet for følgetjeneste og ikke byråkratiske regler hvor økonomien til helseforetakene blir en faktor som innskrenker tjenesten.

Kommunene må få økonomiske rammer til sikre jordmortjenesten i sin kommune, og helseforetakene må i langt større grad samhandle med kommunehelsetjenestene. Jordmødrene må få faglig myndighet til å ta avgjørelser om behovet for jordmor under transport til fødeinstitusjonen.

Følgetjenesten skal sikre gravide i distriktet med lang reisevei trygg oppfølging og bistand ved en eventuell fødsel under transport. Slik dagens ordning fungerer, er tilbudet til kvinner i distriktene, men lang vei til nærmeste fødeinstitusjon dårligere enn tilbudet til kvinner som bor i sentrale strøk. Det er uakseptabelt.

Det er jordmødrene i kommunen som kjenner fødekvinnen, og det er jordmor som må gjøre de viktige avgjørelsene når det begynner å haste. Disse beslutningene kan ikke tas i byråkratiske systemer eller medisinsk personell som sitter langt unna den gravide, og som ikke kjenner lokale forhold som vær- og føreforhold.

Senterkvinnene krever at:

Den kommunale jordmortjenesten oppfinansiere slik at den faktisk blir reelt operativ.

Gi jordmødrene faglig beslutningsmyndighet for følgetjenesten.

 

Mer om Senterkvinnene finner du her: 

https://www.senterpartiet.no/senterkvinnene