Meny
Bli medlem
Senterpartiet vil at det norske folk skal bestemme i Norge

Senterpartiet vil at det norske folk skal bestemme i Norge

Senterpartiet er garantist mot norsk medlemskap i EU, og vil utrede alternative handelsavtaler til dagens EØS-avtale. Vi vil kutte i ordningen med EØS-midler, som i 2021 sendte nesten 6 milliarder kroner i bistand til EU-land, skriver Emilie Enger Mehl (Sp), medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomiteen.

Sist endret: 27.04.2021

- av Emilie Enger Mehl, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen

I dag er Norge knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Norge bør ikke være bundet av en overnasjonal, udemokratisk union som fratar medlemmene økonomisk og politisk handlefrihet. Makt sentraliseres inn i store systemer som gjør menneskene små. Senterpartiet krever en utredning om alternativer til EØS-avtalen som stopper EUs overkjøring av det norske folkestyret.

emilie-enger-mehl_29469424140_o.jpg
Emilie Enger Mehl

EU styres av et ansiktsløst byråkrati

Både motstandere og tilhengere av norsk EU-medlemskap synes å være enige om at dagens EØS-avtale er svak fordi vi ikke kan påvirke reglene vi importerer fra Brüssel. Problemet er at vi neppe hadde hatt mye mer vi skulle ha sagt som EU-medlem.

Denne våren har Senterpartiet fremmet forslag om å utrede hvordan Norges påvirkes av hemmelighold og mangel på demokrati i EU. Bakgrunnen for forslaget er at EU over tid har fått flengende kritikk for at lovgivende prosesser styres av et ansiktsløst byråkrati. Kritikken kommer innenfra. Det er «så å si umulig for borgere å finne ut hvordan en europeisk lov ble til», sier EUs Sivilombudsmann Emily O’Reilly.

Innbyggerne i EU har svært liten mulighet til å følge med på eller påvirke lover og regler som skal gjelde for deres hverdag. 10. februar i år vedtok EU-parlamentet egen kritikk av EUs demokratiproblemer. Det pekes på møter som holdes bak lukkede dører, hemmelighold og skjulte maktstrukturer.

Det er ikke første gang. Problemene har eksistert i årevis, uten at man lykkes i å forbedre situasjonen. Det er bekymringsfullt at Norge er bundet av en mengde EU-regler skapt i udemokratiske prosesser som neppe hadde blitt akseptert i norsk offentlighet, og ikke lever opp til norske standarder for gjennomsiktighet og demokrati.

Samarbeid med Europa er ikke et spørsmål om norsk EU-medlemskap

Europa er et geografisk område, mens den Europeiske Union er en politisk konstruksjon. Europa eksisterer også uten EU, og Norge kan ha fellesskap med land i Europa uten å måtte dikteres fra Brüssel. Vi samarbeider for eksempel gjennom NATO, Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE), Europarådet eller Nordisk Råd. Disse skiller seg vesentlig fra EU gjennom å være mellomstatlige der EU er overnasjonalt. I tillegg eksisterer et vell av samarbeidsforum både statlig og sivilt på tvers av europeiske land. 

EU er på sin side rigget for sentralstyring, og presser Norge til å gi fra seg makt over eksempelvis energimarkedet, finansmarkedet, eller jernbanen. Det hjelper lite med en Høyre-regjering som bukker og nikker, og villig overfører norsk suverenitet til for eksempel EUs energibyrå ACER.

EØS-midlene må reduseres i nye forhandlinger med Norge

Norge betaler i dag store beløp til ordningen med EØS-midler, som skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i 15 europeiske land. I perioden 2014-2021 har ordningen kostet om lag 2,7 milliarder euro. Snart skal Høyreregjeringen inn i forhandlinger om en ny periode for midlene, når inneværende periode 2014-2021 løper ut 30. april.

Senterpartiet ønsker å hjelpe land som trenger det, men pengestøtten til EU har nå vokst ut av proporsjoner. Ordningen er frivillig for Norge, og var ment å være en midlertidig ordning da den ble etablert på 90-tallet. I stedet har støttebeløpet økt fra om lag 200 millioner kroner i året til nesten 6 milliarder i 2021. Senterpartiet har derfor fremmet forslag i Stortinget om at regjeringen må legge til grunn at beløpet skal reduseres i forhandlingene om en ny periode.

Største mottakerland, Polen, har i inneværende periode fått tildelt 809 millioner euro, gjennomsnittlig ca. 1 milliard norske kroner i året. Til sammenligning fikk et land som Malawi, et av landene i Afrika som får mest bistand av Norge, rundt halvparten så mye i samme periode.

Senterpartiet mener det er god grunn til å stille spørsmål ved omfanget av denne pengebruken, og om det deles ut offentlige midler til prosjekter som det hadde vært vanskelig å forsvare dersom de skulle vært tatt opp til debatt i Stortinget.

Norge er ikke medlem i EU fordi folket to ganger har stemt nei. Likevel har vi en EU-vennlig regjering, hvor Høyre og Venstre ønsker å jobbe for norsk EU-medlemskap og aksepterer stadig ny suverenitetsavståelse til Brüssel. Senterpartiet vil fortsette å stå opp for norske interesser, og for at det norske folk skal bestemme i Norge.